Fikk ned sykefraværet – sparte millioner

_{TEKST: Siri Pernille Øverli / FOTO: Anne-Line Bakken}

For noen få år siden lå sykefraværet på 10,5 prosent i FosenNamsos sjø og hele 18 prosent i Kystekspressen. Nå er det nede i 1,4 prosent og 0,2 prosent, og det inkluderer fravær relatert til korona-karantene.

Gjennomsnittlig sykefravær innen sjøfartsnæringen er fem prosent. Det er ikke rart at drifts- og HR-sjef Mariann Grønseth er blid som en sol.

– Vi ser at vi har lykkes. Nedgangen i løpet av første halvår i år sammenlignet med første halvår for to år siden har redusert kostnadene våre med 1,9 millioner kroner. Om vi sammenligner lenger tilbake i tid, er det til å bli skremt av, ler hun.

– Mannskapet og de ansatte er gullet vårt.

Ser verdien av folk

Etter at Grønseth begynte i jobben, er lavt sykefravær blitt løftet til det strategiske nivået i virksomheten.

– Mannskapet vårt og de ansatte er gullet vårt. Uten dem klarer vi ikke å drifte og da blir det lite overskudd. Det vises på bunnlinja.

– Interessen for å satse på nærvær og legge til rette for at vi som jobber med de ansatte på båtene kan få lov til å bry oss om dem og ta vare på dem, har økt betraktelig de siste par årene.

Driftskoordinatorne i rederiet er bindeledd mellom administrasjonen og medarbeiderne på fergene og hurtigbåtene. Koordinatorene har daglig kontakt med skipsførerne og mange av de ansatte.

Ved fravær melder medarbeiderne fra til vakthavende skipsfører, som melder det videre til driftskoordinatorene. Om ikke de som er om bord klarer å løse den akutte mannskapsmangelen selv, hjelper koordinatorene til.

– Det er strenge krav til sikkerheten om bord. De som skal steppe inn, må ha papirene i orden og gyldige sertifikater, forklarer Geir Olsen, som er skipsfører.

Som skipper er han lederen om bord, med personalansvar for mannskapet.

_{Artikkelen fortsetter under bildet.}

Nå leter de etter muligheter

– Vi vil gjerne høre om problemer før de utvikler seg til fravær, sier drifts- og mannskapskoordinator Ida Gjersvold.

– Vi kobler gjerne på bedriftshelsetjenesten tidlig for å unngå lange sykefravær. Vi leter etter muligheter for at folk kan komme på jobb og gjøre noen enkle arbeidsoppgaver. Det er viktig at de opprettholder kontakten med arbeidsplassen og kollegene.

Hun forteller at det for noen fungerer å komme på jobb og gjøre de vanlige arbeidsoppgavene sammen med en vikar som kan jobbe skulder ved skulder.

– Før var det ikke noe oppfølging. Det var dårlig kommunikasjon mellom ledelse og fartøy, sier kaptein Olsen.

Wanja Rundgren, som er matros, legger til:

 – Om du var sykmeldt, så hadde du null kontakt med arbeidsgiver og arbeidskolleger. Det var ingen som brød seg.

– Om du hadde problemer, måtte du legge lokk på dem. Ingen måtte få vite årsaken til at du ble borte fra jobb.

De to har jobbet i rederiet i 25 og 23 år, og har sett en veldig positiv utvikling de siste årene. De synes ledelsen har gjort en god jobb.

_{Artikkelen fortsetter under bildet.}

Dette er FosenNamsos sjø

FosenNamsos Sjø AS er et selskap i Torghatten-konsernet med en omsetning på cirka 600 millioner kroner og 250 ansatte.

Selskapet driver sjøveis kollektivtransport i Midt-Norge med i dag 12 samband, fordelt på syv ferjesamband og fem hurtigbåtruter. 

Bryr seg om de ansatte

Begge har vært ute i hardt vær og opplevd å få god støtte av drifts- og HR-avdelingen.

– Det er litt opp til den enkelte også, å si fra om egne problemer, sier Geir Olsen.

Selv sa han fra da han plutselig befant seg i en vanskelig situasjon og fikk beskjed om å ta den tida han trengte. Etter to ukers fravær klarte han å sortere.

– Som skipper må jeg være fullt konsentrert om jobben min. Det nytter ikke å ha tankene andre steder.

Matros Wanja Rundgren setter ord på hvor viktig det er å bli sett og forstått når en er i en sårbar situasjon.

– Om du sitter hjemme for deg selv og ikke tør å be om hjelp, kanskje innbiller du deg ting og ser spøkelser på høylys dag. 

– Da kan det være en tekstmelding fra kollegene ombord eller en telefon fra noen på land som får deg til å snu tankemønsteret.

– Noen som spør om hvordan du har det, kan vi hjelpe deg med noe?

– Det er ikke så mye som skal til for å senke terskelen for å komme tilbake på jobb.

Hun merker at Mariann og driftskoordinatorene bryr seg.

– De viser omsorg og genuin interesse. De forstår at det kan dukke opp ting utenfor arbeidsplassen som har påvirkning på hvordan en fungerer i arbeidet.

Grønseth er glad for at hun og kollegene har oppnådd denne tilliten og sier at de tar alle tilbakemeldinger på alvor. Hun er stolt over at kulturen er blitt slik at medarbeiderne synes det er greit å si fra og be om hjelp når de trenger det.

Ved å jobbe på mange fronter har drifts- og HR-avdelingen oppnådd å få bevisstheten om betydningen av nærvær til å sette seg i hele miljøet. Både blant ledere, tillitsvalgte, verneombud og medarbeiderne på dørken.

– Trives du, så går du på jobb. Derfor handler nærværsarbeidet blant annet om å få folk til å ta vare på hverandre og være stolte av jobben sin. Men det er lov å være sykmeldt, understreker hun.

• Bry deg om og se enkeltindividene
• Gjør lov- og avtaleverk om kjent for alle
• Forankre nærværsarbeidet i hele virksomheten