Kjedsomhet stresser – hva kan ledere gjøre med det?

Medarbeidere kan bli utbrent av for mye arbeid, men de kan også bli utbrent av å ikke lykkes. De kan faktisk bli like syke av manglende utfordringer som av stress. Fenomenet har blitt døpt boreout, men er relativt ukjent her hjemme. Bli kjent med boreout og finn ut av hvordan du kan forhindre at medarbeidere utvikler dette.

Det er både dyrt og dumt å ha en medarbeider som blir syke av å bli sittende uten tilstrekkelige utfordringer. Dessverre kan det være vanskelig å oppdage at en medarbeider er på vei mot boreout, for han eller hun vil ofte forsøke å skjule problemet. I en kultur hvor «dyktige folk aldri kjeder seg», og man ikke skal være ”for fin” til å gjøre alle oppgaver, er det nemlig tabubelagt å si at man ikke får nok utfordringer.

Hva er boreout?

Boreout­fenomenet ble oppdaget og navngitt av forretningskonsulentene Philippe Rothlin og Peter Werder, som skrev boken ”Boreout! Overcoming workplace demotivation” i 2007.

Boreout består av tre elementer:

1.   Mangel på utfordringer – medarbeideren opplever at hun kan mye mer enn hun/han har mulighet til å bruke i jobben. De har altså et overskudd av kompetanse og kunnskap kombinert med mangel på reelle utfordringer.

2.   Mangel på motivasjon – medarbeideren har vanskeligheter med å se mening i arbeidet og har mistet engasjementet sitt.

3.   Kjedsomhet – medarbeideren vet ikke hva hun/han skal holde på med. Med andre ord; det er for mye tid og for få spennende oppgaver.

Som en konsekvens av dette utvikler medarbeideren en kompenserende atferd. I starten handler dette om for mye tid og å overleve kjedsomheten. Senere kommer også frykten for å bli avslørt og få sparken. Slik ender medarbeideren i en ond sirkel.  Den onde sirkelen kan utvikle seg slik:

Medarbeideren…

• har for få utfordringer,
• ber om flere og andre oppgaver, men får det ikke eller får kanskje bare flere kjedelige oppgaver uten utfordring,
• kjeder seg stadig vekk, og det går ut over motivasjonen,
• vurderer å søke en annen jobb, men gjør det ikke,
• mister energi, går ned i tempo og blir mindre effektiv,
• mister skarphet, kunnskap og kompetanser,
• får mindre selvtillit og dårlig samvittighet over manglende effektivitet,
• søker kanskje et par jobber, men har vanskeligheter for å selge seg selv og får ikke noe annet,
• mister håpet om at det kan bli annerledes og orker ikke lenger å søke annen jobb på grunn av tapt energi i jobben,
• arbeider mindre, men får til gjengjeld ordnet private ting i arbeidstiden for å få dagen til at gå,
• utvikler en strategi for å se travel ut, så kollegene og lederen ikke oppdager hvor lite hun virkelig gjør,
• opplever arbeidsdagen som en ørkenvandring av kjedsomhet og sommel,
• frykter hver dag for å bli avslørt og sparket. Har mistet enhver gnist og arbeidsglede.

Rekkefølgen kan selvfølgelig variere fra person til person. Jo flere av punktene som gjelder, desto vanskeligere kan det bli å bryte ut av sirkelen og å gjenfinne gnisten.

Hvilke tegn skal du være oppmerksom på?

Boreout kan ofte oppleves som veldig skamfullt for medarbeideren. Det kan derfor være vanskelig å oppdage at en medarbeider er rammet. Signalene kan være indirekte eller også omvendt, nemlig at medarbeideren ser ut å ha det travelt.

Medarbeideren kan for eksempel begynne å spise lunsj ved skrivebordet eller føre tilsynelatende viktige arbeidsrelaterte telefonsamtaler i kaffepausen og dermed synes å ha det travelt. Selv om papirene fyller skrivebordet, og medarbeideren «ikke har tid til pause», så kan virkeligheten være ganske annerledes: Hun/han bruker lunsjpausen til å surfe på nettet, og telefonsamtalene er private. Ofte vil kollegene oppdage det lenge før lederen blir oppmerksom.

Det tydeligste tegnet kan være at medarbeideren ikke deltar i sosiale sammenhenger eller på en eller annen måte blir ekskludert fra fellesskapet. Kollegene blir typisk irriterte over et femte hjul på vognen som ikke gjør sin del.

Et annet tegn kan være at medarbeideren begynner å farte rundt i gangene og tilbringer mye tid i andre avdelinger uten at det egentlig er bruk for det. 

Hvem rammes?

Boreout rammer sjeldent medarbeidere som føler at de har et variert og meningsfullt arbeid. Forskning viser at det spesielt er medarbeidere med for eksempel kontorjobber, hvor det kan være vanskelig å se et fysisk eller konkret resultat av arbeidsinnsatsen, som rammes. Derimot er det sjeldent at de som arbeider med mennesker, får boreout. Dessuten er det en tendens til at fenomenet spesielt rammer de ekstra kvikke, som lynraskt lærer nye ting. De kan fort komme til å kjede seg og savne utfordringer. Når de har løst en oppgave to ganger, er det allerede rutine.