Sveriges friskeste kommune

Tar du E16 østover gjennom Finnskogen og passerer svenskegrensen, kommer du etter hvert til Torsby kommune i Värmland. Torsby er en stor kommune i utstrekning, men liten i folketall. Den har ca. 13 000 innbyggere.

På Hälsolänken litt utenfor sentrum av Torsby møter vi Tina Bengtsson, HR-strateg Personal og helse i Torsby kommune, sammen med Ulrika Sigfridson, kundekoordinator og bedriftssykepleier på Hälsolänken. Hälsolänken er företagshälsovården - eller bedriftshelsetjenesten som vi sier på vår side av kjølen - for kommunens 1100 ansatte. Den eies av kundene, det vil si bedriftsmedlemmene.

– Hva er det dere gjør i Torsby som andre svenske kommuner ikke får til?

– Vi gjorde en snuoperasjon på begynnelsen av 2000-tallet. Snuoperasjonen førte til at hele organisasjonen har gjort en reise de siste årene, mener Bengtsson.

– I Torsby tar vi nå hånd om alt i livet, både arbeidet og alt som påvirker arbeidet. Deretter gjør vi noe med det som er feil, vi griper aktivt inn fordi vi har verktøyet til det, understreker hun.

– Oppdager vi uhelse, tar vi tak i det og utreder årsaken. Vi gjør ingen forskjell på om uhelsen eller sykdommen skyldes jobben eller livet for øvrig. I stedet for å snakke om arbeidsrelatert uhelse ser vi på det som arbeidspåvirkende uhelse, altså noe som påvirker evnen til å arbeide, forklarer hun. 

Kommunen jobber derfor mye med forebyggende tiltak: – Vi forsøker å fange opp folk før de blir syke, forklarer hun.

– Vi involverer alle ledere i sykefraværsarbeidet, også den politiske ledelsen på høyeste nivå.

^{Tina Bengtsson, HR-strateg}

Lederne må med

– Først og fremst involverer vi alle ledere i sykefraværsarbeidet, ikke bare de kommunale lederne, men også den politiske ledelsen på høyeste nivå.

– Så utdanner vi dem i sykefraværsarbeid, de må være med, understreker Bengtsson, som tilføyer at det skal sitte i ryggmargen på sjefene at når det skjer noe på personalsiden, så skal de handle.

– Vi jobber så lenge med lederne at det blir en innarbeidet rutine for dem å fokusere på sykefravær. Dette trenger vi ikke debattere lenger. Og når det kommer nye regler og nye sjefer, oppdaterer vi dem på sykefraværsarbeidet også.

Personalpolitiske dager

Én arena for denne lederopplæringen er personalpolitiske dager for politikere og forvaltningsledere.

– En dag i året samler vi hele personalområdet. Da er det ikke bare sykefravær, også andre personalpolitiske saker står på agendaen, forklarer hun.

Verktøyet viktig

– Det er ikke nok å kartlegge sykefraværet i kommunen, vi må gjøre noe med det. Ikke minst er det viktig å ha et verktøy som virker slik at vi kan gripe aktivt inn når ansatte sliter. Da involverer vi både leder, lege, ansatt og HR-avdelingen, som samordner og holder oversikt over møtene. Gjennom hele prosessen er vi i kontakt med Hälsolänken, som fører arbeidet videre.

– Vi forsøker å fange opp folk før de blir syke

^{Tina Bengtsson, HR-strateg}

Sykefraværsarbeidet virker

At sykefraværsarbeidet i Torsby kommune virker, forteller statistikken til Sveriges kommuner och landsting (SKL) alt om. I 2014 hadde kommunen et fravær på 3,9 prosent og i 2015 4,3 prosent, de laveste tallene i Sverige. Tallene for 2016 foreligger ennå ikke, men det ligger ikke an til store endringer for fjoråret heller.

Det har ikke alltid vært slik. Da Tina Bengtsson ble ansatt i den nyopprettede stillingen som HR-strateg i 2003, lå sykefraværet i kommunen på 8,5 prosent. Hun startet arbeidet med å kartlegge hvem de langtidssykmeldte var. Kommuneansatte kunne gå sykmeldt både i ett, to og tre år. 80 prosent hadde vært sykmeldt i 60 dager eller mer. I tillegg kom korttidsfraværet.

Den gang var det eldre kvinner som dominerte langtidssykefraværet, mange med diffuse plager, som for eksempel fibromyalgi.

– I dag er det de unge som har problemer med å mestre livet. Det er de unge som sliter mest, forteller hun.

– Det er ikke nok å kartlegge sykefraværet i kommunen, vi må gjøre noe med det.

^{Tina Bengston}

Rehabiliteringskjeden

I 2008 ble det strammet inn på reglene for sykmelding i Sverige. Da lanserte Försäkringskassan, som har det nasjonale ansvaret for dette arbeidet, Rehabiliteringskjedan (Rehabiliteringskjeden). Med dette kom bestemmelser om å se på sykmeldtes arbeidsevne i ordinært arbeid, om arbeidet kunne tilrettelegges bedre eller om den ansatte burde skifte arbeid.

– Hos oss kaller vi det aktiv sykemelding, sier Bengtsson, som mener at det kanskje ikke arbeides slik i alle andre svenske kommuner.

– Tiden er viktig for rehabilitering, understreker hun, og legger til at det også er viktig for den sykmeldte at lederne stiller opp. Det betyr mye at arbeidsgiveren ser den sykmeldte.

Det er her bedriftshelsetjenesten, Hälsolänken, kommer inn i bildet.

– I samarbeid med kommunens apparat tar bedriftshelsetjenesten imot både enkeltpersoner og grupper, sier Ulrika Sigfridson.

Hun understreker at kommunen med Tina Bengtsson har opparbeidet god bestillerkompetanse.

– Torsby vet hvor skoen trykker og hvilke tjenester den har behov for, understreker Sigfridson.

Ingen tvil om at dette samarbeidet bærer frukter når Torsby kan skilte med det lavest kommunale sykefraværet i Sverige.