Bekjemper smitte og sykefravær med smarte verktøy

_{TEKST: Siri Pernille Øverli / FOTO: Haakon Nordvik}

Medarbeiderne i renholdsavdelingen i Haugesund kommune er stolte av det viktige, smitteforebyggende arbeidet de gjør. De har tatt i bruk digitale verktøy og redusert sykefraværet. 
 
– Det første jeg gjør når jeg kommer på jobben om morgenen, er å logge meg inn på renholdsappen på nettbrettet. Der står alt jeg skal gjøre i løpet av dagen.  
 
Det forteller Anita Hadzic i renholdsavdelingen i Haugesund kommune.  
 
Det er avdelingens egen fagkonsulent som har laget instruksjonsvideoene. Det er også fagkonsulenten som utarbeider renholdsplaner for arealene som skal rengjøres i henhold til kvalitetsstandarden. 

– Hverdagen er blitt mye enklere etter at vi tok i bruk nettbrettet for to år siden. 

_{Anita Hadzic, renholder} 

Instruksjonsvideoer gjør arbeidsdagen enklere 

I appen ligger renholdsplaner for stedet som skal renholdes og hva som er dagens arbeid. Hadzic kan klikke seg inn og se detaljerte videosnutter av hvilke verktøy og metoder hun skal anvende for hver enkelt oppgave hun skal utføre. Hun kan se hva slags rengjøringsmiddel hun skal bruke og hun kan lære hvordan hun skal brette kluter på smittevernsfaglig forsvarlig måte. Hun kan også se hvordan maskinene hun bruker skal lades og vedlikeholdes.  
 
– Hverdagen er blitt mye enklere etter at vi tok i bruk nettbrettet for to år siden. Det føles trygt å vite hvordan jeg skal utføre oppgavene. Før kunne usikkerhet skape stress og føre til sykefravær, sier Hadzic, som også er verneombud i avdelingen.  
 
– Det stemmer at vi har hatt denne løsningen i to år, men det var først da koronapandemien kom at bruken av nettbrettene virkelig skjøt fart, sier Ann Iren Borsheim Nes. Hun er leder for avdelingen, som teller seksti medarbeidere. 
 
– Medarbeiderne har gått på kurs og lært om smittevern og om hva de ulike smittenivåene betyr for arbeidet deres. Vi har ulike rutiner for hvordan og hvor ofte berøringsflater skal rengjøres for grønt, gult og rødt nivå. Alt står på nettbrettet.
 

Tre kontaktpersoner jobber tett på renholderne og er lederens forlengede armer ut i avdelingen. De er kontaktperson for 20 renholdere hver i tre ulike team. De setter også opp arbeidslistene for hver enkelt renholder. 
 
– Alle som ønsker det, jobber heltid. Det kan være krevende å organisere, men vi er stolte av at vi har klart å utvikle heltidskultur hos oss, sier avdelingslederen. 
 
Nes synes det er moro å kunne fortelle at sykefraværet i avdelingen har gått ned fra 10,36 prosent i 2019 til 6,24 prosent i 2020.  
 
– I desember var det historisk lavt med 2,05 prosent, legger hun ivrig til.  
 

_{Artikkelen fortsetter under bildet}

– Vi vil ikke at folk skal slite seg ut, men fortsette her til de går av med pensjon.

_{Ann Iren Borsheim Nes, avdelingsleder}

Dokumenterer arbeidet

– På en typisk arbeidsdag begynner jeg kanskje på en skole klokken seks om morgenen. Når elevene kommer og klasserommene fylles, går jeg over til å rengjøre toalettene, forklarer Hadzic.  
 
– Deretter kjører jeg til et sykehjem. Der kan jeg rengjøre rommene når beboerne har stått opp og er i fellesarealet, og omvendt.  Kontorene tar jeg om ettermiddagen. Jeg kan ikke komme busende inn når folk sitter i møter på Teams.  
 
– Hver oppgave jeg utfører, dokumenterer jeg i renholdsappen. Om jeg må gjøre noe mer eller annerledes enn det som står i renholdsplanen, noterer jeg det som avvik. Om jeg må bestille renholdsvarer, gjør jeg også det via nettbrettet. Og om det oppstår problemer i løpet av dagen, kan jeg sende mail til kontaktpersonen min gjennom løsningen, så får jeg hjelp.  
 
– Jeg er innom to til tre bygg daglig. Til sammen rengjør vi i 80 bygg, som skoler, barnehager, sykehjem, idrettshaller og rådhuset. Vi har ikke «mine» bygg og «dine» bygg. Med de gode instruksjonene vi finner på nettbrettet, kan alle arbeide overalt, forsikrer Hadzic.  
 

Samarbeidsavtaler sikrer klar ansvarsfordeling

Nes forteller at renholdsavdelingen inngår intensjonsavtaler med avdelingene de arbeider i. Tjenesten skal leveres korrekt, i henhold til avtale.  
 
– Det er ikke alt som må være gullende rent til enhver tid. Kvalitetsstandarden og det vi blir enig med brukeren om, angir hvor ofte vi skal gjøre rent og hvor rent det skal være. Vi kontrollerer 2-4 ganger i året sammen med brukerne og renholderne.  
 
– Når vi plutselig skal gjøre i stand til en ny beboer på sykehjemmet, vet vi at det er de ansatte på sykehjemmet som skal tømme rommet, mens vi skal vaske ut, sier Hadzic.  
 
– Hva vi må nedprioritere når vi får dette ekstra-arbeidet, blir vi enige med sykehjemmet om. Det dokumenterer vi på nettbrettet, så unngår vi diskusjoner senere.
 

Arbeidsnorsk  

I renholdsavdelingen er det arbeidstakere fra 25 ulike nasjoner, både kvinner og menn. Den yngste er 31 og den eldste er 67 år gammel. Tretti prosent av renholderne har fagbrev. 
 
Nes forteller at medarbeidere som har behov for det, får norskopplæring. De lærer ord og uttrykk som har med renholdfaget å gjøre og slikt som de har bruk for i den praktiske arbeidshverdagen. 
 
– Vi gjør så godt vi kan med å gjøre all informasjon tilgjengelig og forståelig for alle. Det er spesielt viktig nå som vi er i en beredskapssituasjon som stadig endrer seg og som vi må forholde oss til. 

– Jeg får energi av medarbeiderne.

_{Ann Iren Borsheim Nes, avdelingsleder}

_{Artikkelen fortsetter under bildet}

Bruk av maskiner og roboter forebygger slitasjeskader

Avdelingslederen forteller at mye av rengjøringen foregår ved hjelp av maskiner og roboter.  
 
– Disse fjerner smuss mer effektivt enn det vi gjør med håndmakt og sparer oss for tunge tak og mye energi. På de flatene vi rengjør ved hjelp av maskiner, kan vi la det gå lenger tid mellom hver gang, sier hun. 
 
– Noen kvier seg for å ta i bruk nye verktøy og maskiner. Om noen ser en kollega jobbe på en tungvint måte, har jeg bedt dem si fra til meg. Da vil jeg sørge for at den det gjelder får bedre opplæring og tettere oppfølging.  
 
– Riktig bruk av maskinene kan forebygge at noen blir sykmeldt på grunn av slitasjeskader. Vi må jobbe smart. Skuldrene, nakke og rygg er særlig utsatt i arbeidet som renholder, forklarer hun.  
 
– Vi vil ikke at folk skal slite seg ut, men fortsette her til de går av med pensjon. 
 

HMS-gruppa bidrar i tjenesteutviklingen

Nes forteller at avdelingen har en HMS-gruppe som består av tillitsvalgt og verneombud  i tillegg til henne selv.  
 
– Der snakker vi om konflikthåndtering, om hva det innebærer å ha taushetsplikt og om hvordan vi skal gi tilbakemeldinger. Vi har diskutert og blitt enige om rutiner for oppfølging av sykmeldte. Ved sykefravær skal de ansatte melde fra til daglig leder før klokken 07.30.  
 
– Vi snakker også om hvordan vi vil ha det sammen og om hvordan vi skal utvikle tjenesten, sier Nes.  
 
– Jeg får energi av medarbeiderne. Jeg er så stolt av denne fantastiske gjengen. Av arbeidet de gjør og av det de utvikler og får til!  

Her er noen av grepene renholdsavdelingen  tok
 

• Egenproduserte filmsnutter med nøyaktige arbeidsinstruksjoner på nettbrett 
• Samarbeidsavtaler og klar ansvarsfordeling
• Tilgjengelig og forståelig informasjon
• God kommunikasjon og tett oppfølging 
• Heltidskultur 
• Diskusjoner om utvikling av tjenesten i partssammensatt HMS-gruppe
• Klare rutiner ved sykefravær 
• Medarbeiderne vet at arbeidet de gjør er viktig