Hopp til innhold
Søkeord
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Opplevelsen av stress og hvordan vi håndterer det påvirkes av lederstil, hvordan arbeidet er organisert, kollegiale forhold og vår fysiske plassering. Det er resultatene i en ny dansk undersøkelse.

Utilfredshet og bekymring over økt arbeidspress kan føre til kollektivt stress, hvis ledelsen verken lytter eller kommer medarbeiderne i møte. På den måten blir medarbeiderne stadig mer handlingslammet og frustrerte.

Ledelsen har overraskende stor innflytelse på hvor galt det kan gå, i følge konklusjonen i en ny doktorgradsavhandling ført i pennen av psykolog Tanja Kirkegaard fra Arbeidsmedisinsk klinikk i Herning i Danmark.

Avhandlingen bygger på studier av en medisinvirksomhet, hvor det blant annet ble undersøkt hvordan laboranter og forskere i samme avdeling håndterte et stort arbeidspress over en fem måneders periode.

Laboranter reagerte kollektivt

Det viste seg at laborantene reagerte med kollektive stressprosesser, mens dette ikke var tilfelle for forskerne.

Laborantenes stresshåndtering forklares med at de jobbet i samme lokale med et tett faglig og sosialt fellesskap. Derfor forsøkte de seg med en kollektiv forandringsstrategi, i følge Tanja Kirkegaard.

– Den strategien mislyktes, fordi ledelsen ikke kunne eller ville gjøre noe med problemet. Dermed ble de forlatt handlingslammede og fastlåst i en negativ spiral, hvor frustrasjonene bare hopet seg opp, fastslår hun.

– Ledelsen var svært oppmerksom på å fortelle at de gjorde det de kunne for å redusere arbeidspresset.

 

Forskere forsøkte å arbeide seg ut av arbeidspresset

Forskergruppen derimot tok tak i problemet på en mer individuell måte, ved at de hver for seg forsøkte å jobbe seg ut av det økende arbeidspresset.

– Det kan la seg gjøre, fordi jobben deres er mer individuell og kan foregå hvor som helst, og at de er plassert på cellekontorer. De har ikke det samme naturlige fellesskap som laborantgruppen, forteller Tanja Kirkegaard og tilføyer at hun ikke forholder seg til selve kvaliteten av de to gruppers stresshåndtering.

– Min forskning peker bare på at det kan være en rekke organisatoriske og kulturelle forhold som inviterer til å håndtere arbeidsrelatert stress på en bestemt måte, og skaper barrierer for andre måter, sier hun.

– Dette er barrierer som ledelsen bør forholde seg til, i følge Kirkegaard.

Vekk fra et individuelt fokus 

Forskningsresultatene er da også et oppgjør med den mer individualiserte og utbredte måte å forstå hvordan vi tenker og handler i forhold til stress, mener forskeren. Hun henviser til avhandlingens resultat fra en annen avdeling i virksomheten.

– I denne avdelingen hadde de en mer gjennomsiktig lederstil. Ledelsen var svært oppmerksom på å fortelle at de gjorde det de kunne for å redusere arbeidspresset. På denne måten viste de at de kjempet medarbeidernes sak. Og det ga resultater i form av økt lojalitet og mindre stressede medarbeidere. Her så man heller ikke at tette sosiale grupperinger endte i kollektive stressprosesser, forteller Tanja Kirkegaard. 
 

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Videncenter for Arbejdsmiljø i Danmark.
 

> Les mer om avhandlingen her


 

Les mer

idebanken

Håndter stress i fellesskap

Jobb med å håndtere stress i fellesskap. IGLO-stafetten er et spill som skal hjelpe dere å kartlegge utfordringer og finne løsninger på stressutfordringer på Individ-, Gruppe-, Ledelses-, og Organisasjonsnivå.

idebanken

Identifiser faktorene som kan redusere stress

I denne øvelsen blir medarbeiderne bedt om å vurdere en rekke positive utsagn fra 0 til 10 og deretter prioritere og drøfte resultatene. Dette er en hurtig og effektiv metode for å dokumentere de faktorene som har betydning for stressbelastningen på arbeidsplassen. Formålet er å få øye på ubalanse og iverksette tiltak.