Dette misforstår folk om sykmeldinger

Sykmelding - «rett til å være hjemme fra jobben» eller «melding om nødvendige lettelser»?

Sykmelding kan gi rett til sykepenger. Sykepenger er et velferdsgode som er hjemlet i Folketrygdloven.  Det er et viktig gode som, i inntil 52 uker, skal hindre at arbeidstagere havner i  økonomiske problemer som følge av sykdom. NAV opplever at det er mange misforståelser om plikter og rettigheter når det gjelder sykepenger og sykmelding. 

Hva er egentlig en sykmelding?

En sykmelding skal være en faglig vurdering fra lege på at det foreligger en sykdom eller skade som medfører behov for lettelser i arbeidslivet.

Myte: Når jeg har stor omsorgsbelastning for syke barn/alvorlig syk ektefelle/syke foreldre, kan jeg sykmeldes.

Svar: Nei. Sykmelding kan kun gis for pasientens egen sykdom/skade. Man kan altså ikke sykmeldes for andres sykdom enten det gjelder ektefelle, barn eller gamle foreldre. Omsorgsbelastning gir ingen rett til sykepenger.

Myte: Når jeg er midt oppe i et samlivsbrudd, har jeg rett til sykmelding.

Svar: Nei. Du kan kun sykmeldes på grunn av din egen sykdom. Sykdom i familie, sorgreaksjoner, konflikter på arbeidsplassen, økonomiske problemer, skilsmisse, dødsfall eller alminnelige bekymringer og livshendelser gir i seg selv ikke rett til sykepenger.

Myte: Når jeg er sykmeldt 50 prosent, skal jeg være til stede på jobben halv tid.

Svar: Nei, sykmeldingsprosenten sier ingen ting om tilstedeværelse på jobben. Den sier kun noe om antatt funksjon. Noen har kanskje behov for å jobbe i halvt tempo, men kan være til stede hele arbeidstiden. Andre kan jobbe i fullt tempo, men ha behov for kortere dager.  Mange variasjoner er mulige.

Myte: Når jeg er 100 prosent sykmeldt, må jeg holde meg borte fra arbeidsplassen.

Svar: Nei, det å være syk er ikke det samme som å være borte fra arbeidsplassen. For mange kan det være svært gunstig å opprettholde den sosiale kontakten med arbeidsplassen i en sykdomsperiode, og gjerne gradvis delta i jobbaktiviteter eller få andre oppgaver etterhvert som man friskner til. Arbeidsgivere har ganske streng tilretteleggingsplikt, slik at den sykmeldte kan få deltatt på arbeidsplassen så raskt som mulig. Ved deltakelse i arbeid må sykemeldingsgraden endres.

Myte: Det er legen som avgjør om jeg har rett til sykepenger.

Svar: Nei, det er reglene i Folketrygdloven som beskriver vilkår for å få sykepenger og det er NAV som skal påse at reglene følges og gi eller avslå sykepenger. Et av kravene for å ha rett til sykepenger er at du må være arbeidsufør på grunn av egen sykdom.

Myte: Det er legen som bestemmer at jeg skal være sykmeldt.

Svar: Nei. Sykmeldingen er kun et råd fra legen. Det er pasienten selv i samråd også med sin arbeidsgiver som skal finne ut om det er hensiktsmessig med fravær eller tilstedeværelse og graden av dette. Det er NAV som vurderer om det foreligger rett til sykepenger eller ikke.  Arbeidsgiver kan også bestride og avvise en sykmelding, dersom arbeidsgiveren kan legge fram gode grunner til å tvile på sykmeldingen. 

Myte: Jeg kan reise på ferie til utlandet når jeg er sykmeldt.

Svar: Nei, ikke uten å si i fra. Du kan som sykmeldt ta ut lovbestemt ferie og dra til utlandet, men du får ikke sykepenger i den perioden. For å ha rett til sykepenger er hovedregelen at du oppholder deg i Norge. Hvis du reiser utenlands, må du krysse av for ferie på sykmeldingsblanketten. Sykepengene stoppes mens du har ferie og perioden for sykepenger forskyves tilsvarende.

Myte: Hvis jeg blir syk i en ferie, kan jeg gå til legen min når jeg kommer hjem og få sykmelding slik at jeg får til gode de feriedagene jeg var syk.

Svar: Nei, fastlegen kan ikke tilbakedatere en sykmelding. Du må oppsøke en lege på feriestedet og få attest på sykdom derfra. Når du kommer hjem sender du attesten til arbeidsgiveren og ber om å få utsatt de feriedagene du var syk. Arbeidsgiver kan eventuelt godkjenne egenmeldt fravær.

Myte: Jeg kan få en sykmelding ved å ta kontakt med legen på telefon.

Svar: Nei, det er et krav at legen undersøker deg personlig. I praksis kan dagen for telefonkontakt godkjennes dersom det foreligger gode grunner for et senere fremmøte på legekontoret. Eksempelvis kan det være umulig å få legetime før om en dag eller to, eller det kan foreligge en smittsom sykdom som legen ikke ønsker at du skal sitte på venterommet med.

Myte: Jeg kan være sykmeldt så lenge jeg ikke føler for å gå tilbake på jobben.

Svar: Nei. Det er mange tilstander der det kan føles vanskelig å gå tilbake til jobben. All erfaring viser at dette oftest ikke blir bedre av å forlenge fraværet. Jo kortere fraværet er, jo lettere er det å komme tilbake. En jevn og hyppig kontakt med arbeidsplassen gjennom et sykefravær minsker oftest disse problemene. Folketrygdloven setter som et krav for sykepenger at alle skal være i en grad av arbeidsaktivitet så tidlig som mulig og senest etter 8 ukers sykefravær.

Myte: Jeg har rett til å gå sykmeldt i ett år.

Svar: Nei. NAV vurderer forløpende om du fyller kravene til sykepenger. Selv om du ikke kan gjøre den opprinnelige jobben, kan det være at du kan gjøre andre arbeidsoppgaver. NAV er pålagt å vurdere behov for annet arbeid/yrke etter 12 ukers sykefravær.

Sykmeldte plikter å sette seg inn i regler og retningslinjer. God informasjon og veiledning om disse finner du enklest på nav.no/sykmeldt