Hopp til innhold
Søkeord
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Ullevål sykehus gjorde viktige erfaringer under koronapandemien.

– Å organisere, drifte og holde tøylene i denne krevende situasjonen tok mer tid enn vi trodde på forhånd. Det krevde stor innsats fra veldig mange hele tiden, også fra tillitsvalgte og verneombud.

Det forteller Mons Sjøberg, som er leder for Postoperativ seksjon på Oslo universitetssykehus, Ullevål. Seksjonen huser den første intensivkohorten som ble opprettet på sykehuset.

– Vi hadde generelle planer for hva som skjer ved en pandemi, men lite konkret om hva som skal til for å jobbe med denne typen pasienter. Vi måtte begynne fra scratch.

Ledere og medarbeidere opplevde stadig at det dukket opp nye ting som ingen hadde tenkt på. Ingen av dem hadde jobbet på denne måten før. Mange var vant til å jobbe i isolat av og til, men dette var noe annet.

– Det var litt av et puslespill å få til dette.

Mons Sjøberg, leder

Intensivkohorten på Ullevål universitetssykehus .
I Intensivkohorten på Ullevål universitetssykehus jobber ca. 120 sykepleiere fra sju seksjoner.

Delt inn i kohorter

For å behandle de smittede og stanse spredning av smitte, opprettet de to store isolatposter med et særlig strengt smittevernsregime på Ullevål i mars 2020. De stengte av hele bygget der postoperativseksjonen ligger og bemannet den med en fast gruppe ansatte fra syv forskjellige postoperativ- og intensivavdelinger. Disse medarbeiderne jobber sammen om de samme pasientene og utgjør en kohort. Kohorten ble opprettet for å begrense antall kontakter hver ansatt og pasient har.

– Det var litt av et puslespill å få til dette, medgir Sjøberg. – Vi skal jo ivareta både koronapasientene og de vanlige pasientene våre.

Ullevål Sjukehus - Foto Eirik Stordrange 2.jpg
De nye prosedyrene kom raskt på plass. 

Å skape trygghet i en usikker hverdag

Sjøberg forteller at den største og viktigste utfordringen var å finne ut hvordan de skulle jobbe og samarbeide i kohorten.

– De som skulle jobbe sammen kjente ikke hverandres arbeidskultur og kompetanse. Det gjaldt å finne tonen på tvers av de ulike kulturene i de syv avdelingene.

– Å jobbe med ukjente pasientgrupper på et ukjent sted og med folk man i varierende grad kjenner, skaper ganske stor usikkerhet. Vi blir sårbare både som fagpersoner og som privatpersoner når vi jobber med usikre momenter hele tiden, slår Sjøberg fast. 

– I tillegg er det tungt å jobbe med smittevernutstyr, sier han.

– Vi kjenner ikke hverandre igjen når vi er iført dette utstyret. Vi ser bare øynene til hverandre, og vi jobber med folk fra andre avdelinger som vi ikke kjenner

For at sykepleierne skulle føle faglig trygghet, forsøkte lederne å legge til rette for at alle fikk jobbe sammen med noen de kjente fra før, helst slik at folk fra samme intensivavdeling jobbet på samme pasientrom.

– Men dette var ikke alltid mulig, sier Sjøberg. – For vi måtte bemanne opp fra dag til dag og fra vakt til vakt, med riktig antall og rett kompetanse. Av og til traff sykepleierne noen de kjente bare ved vaktskiftene.

Han forteller videre at det var en ekstra påkjenning for sykepleierne at de ikke kunne ta seg av de pårørende så godt som de ønsket. Det å ta vare på pårørende er en viktig del av det sykepleierfaglige arbeidet med helheten rundt pasientene.

– Neste gang skal vi ha enda bedre systemer for å ta vare på de som trenger tettere oppfølging.

Mons Sjøberg, leder

Mons Sjøberg - Foto Eirik Stordrange 10.jpg
Behovet for respiratorer er langt mindre enn under utbruddet i mars, men apparatene står klare hvis behovet skulle øke igjen. 

Følge opp og støtte medarbeiderne

I den relativt stille tiden som fulgte etter den første smittebølgen hadde lederne refleksjonsmøter med leger og sykepleiere. Der fikk de tilbakemeldinger på hva som kunne og burde gjøres annerledes.

Sjøberg oppsummerer at det viktigste de skal ta med seg videre er god psykososial oppfølging av sykepleierne. Han mener det er nødvendig for at folk skal orke å stå i denne typen situasjon over lengre tid.

– Til neste gang skal vi ha enda bedre systemer for å ta vare på sykepleiere som trenger tettere oppfølging enn det vi maktet å gi dem da alt var nytt for oss, sier han.

– Mange har vært usikre, redde og bekymret. De har hatt spørsmål vi ikke har hatt svar på og trengt avklaringer vi ikke har kunnet gi dem.

Til tross for dette, holdt sykefraværet seg stabilt, bortsett fra det som kom som resultat av karantenebestemmelsene. Særlig i starten var det mange som måtte holde seg hjemme fordi de hadde vært i nærheten av noen som hadde testet positivt for Covid 19-virus.

Mons Sjøberg - Foto Eirik Stordrange 11.jpg
Samhold og samarbeid ble satt på prøve da koronabølgen kom. At alle i teamet tar godt vare på hverandre er en forutsetning for at medarbeiderne skal kunne ta godt var på pasientene, mener Sjøberg.

– Vi må ha et fellesskap som tar vare på hverandre. 

Mons Sjøberg, leder

Ta vare på hverandre

Mons Sjøberg vil for all del slippe en ny koronabølge som den vi hadde på vårparten. Den var krevende og vanskelig for mange, men også lærerik, synes han.

– En viktig lærdom er at vi må hjelpe hverandre med å stå i det. Vi må ha et fellesskap som tar vare på hverandre. Og vi må minne hverandre på at vi skal tilbake til normalen. Kanskje vi vil sette mer pris på den vanlige hverdagen vår når vi en gang kommer tilbake dit.

Ullevål Sjukehus - Foto Eirik Stordrange 11.jpg
Mindre enn en uke etter at ledelsen bestemte seg for å opprette en intensivkohort for koronapasienter var den i drift. Mange var i sving – dag og natt. 

 

Les mer