Det høye sykefraværet var frustrerende for både ledere og ansatte. Så tok de grep.

– I fjor gikk mye av min arbeidstid til å finne vikarer og stille opp der det trengtes. Nå kan jeg bruke tiden min på det jeg skal gjøre – utvikle medarbeidere og barnehagen. Det er fantastisk!

Hun har god grunn til å smile, daglig leder Lena Andersen. Som sjef for Skrapeklev Barnehage på Herøya i Porsgrunn – med 78 barn og 21 ansatte – har hun ledet en snuoperasjon som burde vekke oppsikt. I oktober i fjor toppet sykefraværet seg med 13,9 % - i juli i år var det nede i 0 %. Gjennomsnittet for året har gått ned fra 8,8 % i fjor til 1,3 % hittil i år.

Er det rart vi spør: ­– Hva i all verden har dere gjort?

Sykefravær i et større perspektiv

– Det kunne ikke fortsette slik det var i fjor høst – det var frustrerende og forferdelig slitsomt for alle parter. I november i fjor satte vi oss ned og begynte å snakke om hvilke utfordringer vi hadde med et så høyt sykefravær, og vi gjorde det mye mer åpent og ærlig enn før. Vi snakket om hvordan vi ville følge opp sykefraværet fra nå av, hvilke rutiner vi skulle følge. Enkelt, konkret og veldig tydelig, forteller Lena Andersen.

 – Men vi snakket ikke bare om vårt eget sykefravær. Vi begynte å sette dette inn i et større perspektiv, og snakket om hva sykefravær koster den enkelte arbeidsplass og for samfunnet totalt. Sammen gikk vi gjennom tallmateriale og fakta om sykefravær – og det var nok en øyeåpner for mange. De enorme tallene for hva sykefraværet koster samfunnet skremmer meg. Hvor skal dette ende? Hvis vi ikke tar dette på alvor vil vi, og barna våre, miste disse godene, sier hun.

– Alle har skjønt at sykdom er en privatsak, men sykefravær er det ikke.

^{Lena Andersen, daglig leder}

Resultater umiddelbart

Hun forteller at møtene og de nye rutinene gav resultater umiddelbart – tallene begynte å gå nedover.

– I april sa en ansatt at nå har vi hatt flaks siden sykefraværet er så lavt. Jeg svarte at jeg tror ikke det handler om at immunforsvaret deres har blitt så mye bedre på et par måneder.

Hun sier selv at snuoperasjonen har gått forbausende greit. Det har vært lite behov for noen «vanskelige» samtaler.

– Jeg føler jeg har fått folk med meg, og synes ikke det har vært tøft. Samtidig tror jeg vi alle har vokst på det. Alle har skjønt at sykdom er en privatsak, men sykefravær er det ikke.

– Derfor har jeg også gjort noen små grep. Som for eksempel en oppskrift på hva mine ledere skal si når ansatte ringer og sier at de er syke. Hva kan, og skal, jeg spørre om? Hva skal jeg si – mer enn god bedring? Det er et enkelt grep, men det har fungert veldig bra. Nå vet alle hvilke spørsmål de får når vi ringer – uansett hvem av oss som ringer. Slike ting er avklarende og ryddig.

Invitere til dialog

Elin Winge har vært IA-rådgiver og har fulgt barnehagen tett siden 2008.

– Jeg må få skyte inn at du har en egen evne til å si ting så du ikke møter motstand. Du er flink til å inviterer til dialog. Du kan undre deg over ting sammen med andre, og få folk til å reflektere over spørsmålene selv. Slik at en kan forstå seg selv og andre bedre. Du har en unik evne der, sier hun.

– Samtidig er det også viktig å understreke at det er det jevne arbeidet over tid som virker. Det nytter ikke bare med skippertak, sier Lene Andersen, som begynte i den foreldreeide barnehagen i 2001, og ble daglig leder i 2014.

– Vi har hatt en veldig stabil arbeidsstokk, og nærmer oss målet med 50% pedagoger. Alt overskudd i barnehagen blir investert tilbake i barnehagen i form av innkjøp av leker, oppussing – hver krone går tilbake. Her er det ikke noe utbytte!

– Det gikk kanskje opp et lys for oss da vi fikk større forståelse for hvor kostbart sykefraværet er for arbeidsplassen vår og for Norge som helhet.

^{Brede Fonnes, barnehagelærer}

«Førsteelleveren»

Den fotballinteresserte lederen snakker mye om ha «førsteelleveren» sin på banen – om viktigheten av å gi kvalitet for ungene når de faste ansatte er på jobb.

– Joda, jeg spilte i yngre dager på Langesund, og bedriftsfotball inntil jeg ble skadet for noen år siden. Jeg er glad i Odd og drar på de fleste hjemmekamper og bortekamper man kan kjøre til. Dessuten hadde jeg en sønn som spilte i Odd til han var 19 år. Så det har blitt en del dugnadstimer på stadion også, smiler hun.

Vi beveger oss rundt i barnehagen for å treffe noen fra førsteelleveren. På kjøkkenet lukter det ferske rundstykker – Hilde Oredalen tar et brett ut av komfyren. Hun er tillitsvalgt for assistentene, har jobbet her siden 1999,  og har bare lovord å si om snuoperasjonen de har gjennomført. 

Ganske smertefritt

– Det har gått ganske smertefritt. Alle har blitt involvert, og det har vært veldig lærerikt å  snakke om hva det koster når noen er sykmeldt. Vi har hatt en mye større åpenhet om sykefravær på avdelingene, sier hun.

– Vi har blitt flinkere til å dytte på hverandre. Si fra om at det er lov å være syk, men samtidig være tydelig på hva vi kan tilrettelegge slik at du likevel kan være på jobb. Det er viktig å bli sett, og ha et godt arbeidsmiljø.

– I vinter hadde vi en stor kake hvor det stod 0,5 % på. I juli var sykefraværet nede i 0 % - så det går nesten sport i det, sier hun.

Flinkere til å vare på hverandre

Brede Fonnes er barnehagelærer og står og rugger på en barnevogn mens han holder øye med en krabat som ikke vil ha formiddagsluren sin. Han har jobbet her i to år, og kom hit da sykefraværet var svært høyt.

– Jeg slet litt med alle de nye bakteriene i barnehagen da jeg begynte, så jeg hanglet mye de første ukene, ler han.

– Men når sykefraværet var så høyt var det tungt for alle oss andre også. Så vi måtte gjøre noe. Det gikk kanskje et lys opp for oss da vi fikk større forståelse for hvor kostbart  sykefraværet er for arbeidsplassen vår, og for Norge som helhet – og hvilke konsekvenser dette kan føre til.

Han sier at alt fokuset på sykefravær har gjort alle mer motivert og flinkere til å ta vare på hverandre.

– Vi har blitt flinkere til å samarbeide mellom avdelingen – og avlaste hverandre når det kniper, sier han.

– Nå kan jeg bruke tiden min på det jeg skal gjøre – utvikle medarbeidere og barnehagen.

^{Lena Andersen, daglig leder}

Kultur for å se muligheter

­– Hvis du skal oppsummere - hvilke råd vil du gi til andre barnehager som sliter med veldig høyt sykefravær?

Lena Andersen tenker ikke lenge:

• Åpenhet rundt de utfordringene man har. Hva kan vi sammen gjøre for å endre dette?
• Jeg kan ønske meg alt, men jeg får ikke noe til hvis jeg ikke har med meg mine ansatte.
• Viktigheten av at ansatte blir sett og hørt – og ansvarlighet.
• Sette sykefravær på dagsorden. Skape en kultur for å se muligheter.
• Sende brev til fastlegene hvor man signaliserer at man ønsker dialog for å diskutere restarbeidsevne ved sykmeldinger, og for å kunne diskutere tilrettelegging.
• En konkret sjekkliste for hva man skal spørre om når folk ringer og sier de er syke.
• Bevisstgjøre ansatte i forhold til konsekvenser for samfunnet. Få de til å trekke sine egne konklusjoner ­– slik kan vi ikke ha det.

– Det er nok ikke den hele og fulle oppskriften, men hvis du får til noe av dette kommer du langt, sier hun.