Tine meieriet Frya
Slik halverte de sykefraværet
På to år gikk sykefraværet fra seks til tre prosent. Hva gjorde de?
– I oppmerksomheten ligger kuren, sier Oskar Aarnes, som er meierisjef på Tine Meieriet Frya.
– Det er ikke ett enkelttiltak som er hemmeligheten bak det lave sykefraværet, det er mange små.
Siden 2017 har det legemeldte sykefraværet gått jevnt og trutt ned fra nesten seks prosent til tre prosent i 2019.
Fikk felles opplæring
Kjell Nylund er hovedtillitsvalgt for Norsk Nærings- og Nytelsesarbeidsforbund ved meieriet. Han forteller at ledere, tillitsvalgte og verneombud har fått felles informasjon om og opplæring i hvordan de skal følge opp og gjennomføre samtaler med sykmeldte.
Produksjonslederne Jørn Terje Mathisen og Lars Myhre leder hver sin avdeling i tapperiet. Med kontor i produksjonshallen er de lett tilgjengelige. Hver morgen har de møter med de ansatte. De ser og snakker med alle, har felles matpause og fanger opp om det er noen som sliter og som trenger tilrettelegging.
Fanger opp fravær
– Vi har systemer som fanger opp fravær. Vi blir varslet når noen har den fjerde egenmeldingen i løpet av enn 52-ukers periode, Da kaller vi dem inn til samtale, sier de.
– Vi tilrettelegger for å unngå at folk blir syke, og vi tilrettelegger for at folk skal kunne komme så fort som mulig tilbake på jobb etter sykefravær.
– I sommer var det en operatør som var sykmeldt, men som likevel var på jobb. Hun «satt på ryggen av» og veiledet en vikar som gjorde de oppgavene den sykmeldte ikke kunne gjøre, forteller Mathisen.
Produksjonslederne sier de har liste over hvilke oppgaver de har i tapperiet og hvilke muligheter de har for å tilrettelegge arbeidet. De ønsker at arbeidstakerne diskuterer med legen hvilke oppgaver de kan gjøre for å unngå full sykmelding.
– Det er jo slik at vi som arbeidstakere blir sykmeldt fra arbeidsoppgavene, ikke fra arbeidsplassen. Det kan være god medisin å kunne møte opp på jobben og bidra med det vi kan.
– Arbeidet som operatør krever tempo og årvåkenhet. Men vi har mange oppgaver utenom selve arbeidet på linja. Vask og vedlikehold av maskiner og forberedelse til neste dag, for å nevne noen. Arbeidstakere som er sykmeldte over lang tid, kan prøve ut funksjonsevnen sin her.
– Et godt og tillitsfullt forhold gjør det enklere å snakke åpent om sykefravær og tilrettelegging.
Oskar Aanes, Meierisjef
Oppfølging fra første dag
– I grunnen begynner oppfølgingen allerede den dagen en ny ansatt kommer på jobb, ved det første håndtrykket. Hvordan du blir møtt og tatt imot har mye å si, tror Myhre og Mathisen.
Meierisjefen mener måten medarbeiderne oppfører seg på og prater med hverandre på innvirker på arbeidshverdagen.
– Det handler om folk og om forholdene mellom folk. Vi skal ha respekt for hverandre, enten vi er lærlinger eller meierisjef. Vi har ulike roller. Alle trengs.
Det er produksjonslederne og tillitsvalgt Nyhus enige i.
– Det gjelder å ha et godt og tillitsfullt forhold. Da blir det ikke vanskelig å snakke åpent om sykefravær og tilrettelegging.
«Direktelinje» til NAV og bedriftshelsetjenesten
Tine Meieriet på Frya har godt og nært samarbeid med NAV.
– I stedet for mange forskjellige saksbehandlere, som vi hadde før, har vi nå en fast bedriftskontakt som kjenner oss godt, forteller meierisjefen.
Produksjonslederne legger til at de rett som det er tar en telefon og diskuterer saker med denne kontaktpersonen. Om det er noe de ikke uten videre klarer å håndtere på egenhånd, kan de ha med både NAV og bedriftshelsetjenesten i det første dialogmøtet, som de gjennomfører etter cirka seks ukers sykefravær. Dialogmøte to pleier de å ha lenge før det har gått et halvt år.
I tillegg har produksjonslederne og HR-konsulenten månedlige møter med kontaktpersonene i NAV og bedriftshelsetjenesten der de diskuterer mulige tiltak for å løse komplekse saker
– Det kan være god medisin å kunne møte opp på jobben og bidra med det vi kan.
Produksjonsleder Jørn Terje Mathisen
Unngå plunder og heft
Produksjonslederne mener det har mye å si for trivsel og nærvær at produksjonen glir godt. Både operatører og teknikere i vedlikeholdsavdelingen setter mye inn på å holde maskinparken i god stand.
– Slik unngår vi mye plunder og heft, uplanlagt nedetid, vrak og frustrasjon. Det letter arbeidshverdagen for alle og bidrar til godt arbeidsmiljø.
Pilot for omstilling til selvstendige team
Mathisen og Myhre tror disse forholdene vil bli enda bedre når de ansatte får mer kontroll over produksjonen. Som den første avdelingen i alle Tine-meieriene skal tapperiet på Frya nå prøve ut selvstendige team.
– Vi skal slå sammen flere tappelinjer og maskinoperatørene skal samarbeide tettere med dem som arbeider med teknisk vedlikehold og kvalitet.
– Vi produksjonsledere ser bare positivt på endringen, selv om det på sikt kan bli mindre bruk for stillingene vi to har i dag, sier Myhre og Mathisen
– Å gi folk mer myndighet får en igjen som et gode på den andre kanten, mener Myhre.
– Nå holder folk av og til på å gå på veggen av at det tar så lang tid å få svar på enkle spørsmål. I framtida vil det bli opp til teamet å løse problemer som oppstår, forklarer Mathisen.
Begge mener at avgjørelser skal tas nærmest mulig av dem som står overfor problemet og som i dag ofte blir frustrert av vurderinger som blir foretatt lengre opp i systemet.
De forstår likevel at omstillingen kan få flere av dem som blir berørt til å føle seg utrygge. De ser at både ledere og tillitsvalgte har en viktig oppgave med å informere, forklare og motivere for endringene som skal finne sted.
– Vi blir sykmeldt fra arbeidsoppgavene, ikke fra arbeidsplassen.
Produksjonsleder Jørn Terje Mathisen
Psykisk helse på dagsorden
Det er en kjensgjerning at omstilling kan føre til at medarbeidere får psykiske plager og økt sykefravær. Meierisjef og hovedverneombudet er blitt enige om at de skal spørre lederne om hvilken kompetanse de har på psykisk helse.
– Vi vil sørge for at lederne får nødvendig opplæring, slik at de kan følge opp alle medarbeidere på en god måte. Også de som sliter psykisk, sier meierisjefen til slutt.
Erfaringer fra Tine Frya
- De har oppmerksomhet på fravær og nærvær. De følger med og følger opp.
- De har sørget for felles opplæring av ledere, tillitsvalgte og verneombud i oppfølging av og samtaler med sykmeldte
- De har god oversikt gjennom systemer som fanger opp fravær.
- De har lister med alternative oppgaver for de som trenger tilrettelegging.
- De har et godt samarbeid. Det gjelder både mellom ledelse, tillitsvalgte og verneombud internt, men også med samarbeidspartnere som NAV og bedriftshelsetjenesten.
- De jobber kontinuerlig med å få god arbeidsflyt.