Hopp til innhold
Søkeord
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Seksjonssjefene i skatteopplysningen i Skatt Øst gikk på kurs om metoden langtidsfrisk. Med et tålmodig og fast grep om metoden har de fått et økt engasjement og nærvær blant sine ansatte.

”Du er en knupp, jeg vil ta deg med på kino”, står det på en tavle i skatteopplysningens kontorer i Oslo. ”Vil du gifte deg med meg?”, står det litt lenger bort.

 Det er Happy-wall’en vår, forklarer Tom Eliassen, seksjonsleder i skatteopplysningen i Oslo. På tavla har de samlet morsomme og hyggelige tilbakemeldinger fra fornøyde brukere. Det minner alle på at de gjør en viktig og god jobb.

Veggen er et av mange små tiltak som har kommet på plass etter at Eliassen og seksjonslederen på Hamar, Tonje Faraasen, fikk opplæring i langtidsfrisk-metoden. Dette er en metode som går ut på at en flytter oppmerksomheten bort fra sykdom og sykefravær til helse og nærvær.

Positive tanker gir positive resultater

 Man må snu tankegangen. Ikke se på problemene, men se på hva som allerede er bra, forklarer Eliassen.  

Arbeidsmiljøloven legger vekt på helsefremmende arbeidsplasser. Langtidsfrisk er en verktøykasse til å skape dette.

 Vi spør ”Hvordan er det når det er som best?”, og gjør forbedringer for at det skal bli normen, forteller Eliassen.

Faraasen er opptatt av at man ikke kan jobbe isolert med sykefravær. Det handler om å se hele arbeidsplassen og alle dets utfordringer under ett. Langtidsfrisk-metoden har derfor blitt et verktøy som brukes daglig.

 Den nye metoden gjør det lettere å finne avgjørende årsaker til hvorfor folk trives eller ikke trives på jobb, forklarer hun. Og legger til at nøkkelen ligger i å få de ansatte til å føle seg sett hørt og behøvd.

Meningsfullhet

Et ord de to lederne stadig vender tilbake til er ”meningsfullhet”. Det er viktig at en jobb oppleves som meningsfull.

 Mange har en tendens til å begynne med ressursene. Det at man trenger mer eller bedre ressurser. Men det blir helt feil. Det at folk opplever å ha en meningsfylt jobb må være på plass før en kan gjøre noe som helst, slår Eliassen fast.

Han forklarer videre:

 Vi jobber med fagpersoner som skal yte service under tidspress. Dette gir en ekstra utfordring. Folk må føle at de får brukt sin kunnskap på en meningsfull måte.

Faraasen forteller at hun som leder legger stor vekt på dette.

- Hvis du opplever at det du gjør er meningsløst, stopp med det! Det blir helseskadelig i lengden. Dersom jobben du gjør ikke føles meningsfullt, kan det hende at du egentlig skulle gjort noe annet?

Begge lederne peker på den sterke sammenhengen mellom meningsfullhet, fravær og trivsel.  Når man ser verdien i å komme på jobb, vil terskelen for ikke å komme være høyere.

Alt fravær over fire prosent kan unngås

De som står bak langtidsfrisk-metoden mener at det ikke er noen grunn til at en ordinær arbeidsplass skal ha et høyere fravær enn fire prosent. Det var en tankevekker for de to seksjonslederne.

 Før brukte vi mye tid og ressurser på å bortforklare fravær. Så innså vi at vi rett og slett har fravær som fortjent, forteller Faraasen.

 Vi gikk fra å bortforklare sykefraværet til å forstå det, legger Eliassen til.

De to lederne forklarer at det handler om å se sine ansatte og sykefraværet i et nytt lys. Man må ta utgangspunkt i at alle ønsker å bidra. Og at alle har et ønske om å lykkes.

 Det er ingen som ønsker å være unnasluntrere, men med feil forutsetninger kan det hende de blir det. Du som leder kan påvirke dette, forklarer Eliassen engasjert.

Dette fikk de bekreftet da Eliassen fikk beskjed om at fraværet i hans avdeling var ”urovekkende lavt”.

 Det virket litt for godt til å være sant, men det viser bare at metoden fungerer, ler seksjonslederen.

Stol på prosessen

 Ting tar tid. Den problemfokuserte tankegangen sitter dypt i vegger og folk. Da er det viktig å kunne holde stø kurs. Selv om andre mener at det du gjør ikke har noen effekt, forteller Eliassen. Han ble overrasket over hvor tungt det var å få prosessen i gang.

Faraasen deler sin kollegas erfaringer.

 Det kan se ut som om ting står helt stille, og man drar lasset alene. Så plutselig skjer det ting og man får mange med seg. Det kommer litt i bølger. Man må bare ikke gi seg, formaner hun, og fortsetter:

 Alt jeg setter i gang har utgangspunkt i metoden. Hold fast på det i alt du gjør og er.

Faraasen forklarer videre at det finnes mange små konkrete tiltak, men det det hele bunner i er kulturen man bygger opp. Behovene er forskjellige, så tiltakene blir deretter. Men en Happy-wall får varme anbefalinger fra både Oslo og Hamar.

Les mer om metoden her