Kan holdninger påvirke sykefraværet?

– Forskningslitteraturen anerkjenner at verdier, holdninger og normer kan påvirke sykefraværet, selv om det er lite forskning på området. Dette skal vi nå gjøre noe med, forteller Tale Hellevik. Hun leder prosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for samfunnsforskning og Universitetet i Oslo.

Mangler en bit i forklaringen

Forskning viser at sykefravær er resultatet av folks helse, arbeidsforhold og familiesituasjon. Også selve sykelønnsordningen har en del å si.

– Disse faktorer er viktige, men ingen av dem kan forklare alle sider ved sykefraværet. Det gjenstår et stort "uforklart" element, for eksempel når det gjelder hvorfor kvinner jevnt over har høyere fravær enn menn.

­Hellevik viser til at sykefravær er ulikt fordelt; kvinner har høyere sykefravær enn menn, eldre personer har høyere en yngre, personer med lav inntekt har høyere sykefravær enn de med høy inntekt, folk som bor på landet har høyere fravær enn folk i byer.

– Sammenhengene mellom sykefravær, og familie-, jobb- og helsesituasjon er ikke alltid like entydige. Noen ganger er de svake eller vi kan til dels også finne motstridende resultater. Dette viser at sykefraværet er et sammensatt fenomen og noe vi vil ønsker å finne mer ut av.

– Vi ønsker å finne ut mer, for eksempel om synet på hva som er et akseptabelt sykefravær, er det samme for kvinner og menn.

^{Tale Hellevik}

Når er det greit eller ugreit?

I diskusjoner om sykefravær blir holdninger og normer ofte trukket frem som en forklaring på forskjellene. Holdningsendringer blir tilsvarende anbefalt som et virkemiddel for å endre sykefraværet. Men hva vet vi egentlig om dette?

– Mange tror og mener mye om dette. Vi ønsker å finne ut mer, for eksempel om synet på hva som er et akseptabelt sykefravær, er det samme for kvinner og menn.  

• Les også: Kan holdninger endres?

Ikke om arbeidsmoral

Hellevik understreker at undersøkelsen ikke handler om å lete etter god eller dårlig moral.

– Om vi finner forskjeller, handler det ikke nødvendigvis om dårlig arbeidsmoral. Det kan like gjerne være familieansvar det dreier seg om, hvordan folk prioriterer mellom arbeid og familie. Om de gjør det og i hvilke situasjoner de gjør det.

– Vi tror at både verdier, holdninger og normer kan være med og påvirke sykefraværet.

^{Tale Hellevik}

Må vite hva de skal se etter

Holdninger, verdier og normer nevnes gjerne sammen, men har noe ulik betydning. Hellevik viser med hendene at hun holder verdier og holdninger sammen på én side og normene på den andre.

– Holdninger og verdier er nært knyttet sammen. Verdiene er generelle oppfatninger om mål i livet og hvordan de kan realiseres. Verdiene påvirker holdningene våre og vi blir positivt eller negativt innstilt til ting og fenomener vi forholder oss til. Slik påvirker verdiene helt konkrete valg.

Ifølge Hellevik er normer noe annet. Normer dreier seg om samfunnets og de sosiale omgivelsenes krav og forventninger til hva man bør og ikke bør gjøre i ulike situasjoner. Dette handler om å passe inn, om hvordan en opptrer på en riktig eller gal måte.  

– Vi tror at både verdier, holdninger og normer kan være med og påvirke sykefraværet, og at samspillet mellom disse kan bidra til å skape forskjellene mellom sosiale grupper. 

• Les også: Slik senket de korttidsfraværet

Stort forskningsprosjekt

Forskningsprosjektet er nyskapende på flere måter. Forskerne har blant annet gjennomført en såkalt vignettstudie om holdninger til sykefravær. Der har et utvalg ansatte svart på en rekke situasjonsbeskrivelser om yrker, diagnoser og sykefravær. Noen spørsmål begynner på denne måten: «Synes du det er rimelig at en får sykmelding hvis ….»

– Undersøkelsen inneholder en eksperimentbit, sier Hellevik og forklarer.

– Vi har stilt deltakerne identiske spørsmål, bare byttet ut om det gjelder kvinne eller mann. Slik vil vi se om menn og kvinner vurderer situasjonene likt eller ulikt, og om dette avhenger av om det er menn eller kvinner som beskrives.

En annen viktig del av undersøkelsen er egne spørsmål i NorLAG, en stor landsomfattende spørreundersøkelse om livsløp, aldring og generasjon. Der vil deltakerne svare på spørsmål om faktisk sykefravær og holdninger til sykefravær.

– Undersøkelsen gjør det mulig å koble sykefravær til mange andre holdningsspørsmål og se det opp mot helse-, arbeids- og familiesituasjon, forteller Hellevik. 

Forskergruppen er godt i gang med å analysere resultatene fra vignettstudien. Det skal komme flere artikler fra prosjektet, den første til våren, lover Hellevik.