Dette kan motivere de ansatte

– Vi skal selvsagt ikke lukke øynene for problemer på arbeidsplassen, men bildet må utvides. Det som fungerer må også være med.

 

Det sier Carina Ahlstedt. Hun er både er sykepleier og utdanningsleder ved Institutionen för folkhälso- och vårdvetenskap ved universitetet i Uppsala. Nå jobber hun med en doktorgrad om hva som motiverer sykepleiere på jobb.

 

– Det blir en annen energi når vi funderer på det som går bra og ser på muligheter og styrker, sier hun.

 

I fire måneder var hun tilstede på en akuttmedisinsk avdeling ved Akademiska sjukhuset.  Avdelingen hadde et godt omdømme og var et sted sykepleiere gjerne ville arbeide. Ved undersøkningen fungerte avdelingen godt.

 

Spørsmålet som ble stilt var; hvordan ser det ut når sykepleiere opplever en positiv jobbsituasjon og får økt motivasjon i det daglige arbeidet?

 

Utforsket arbeidshverdagen

Det finnes mange teorier og modeller om motivasjon i arbeidet, ifølge Ahlstedt. En kalles «inner work life». Den er mest brukt i komplekse og kreative bedrifter, men ikke i sykepleien. Det finns imidlertid klare likheter mellom disse yrkene og sykepleieryrket, ikke minst fordi dette er yrker med komplekse arbeidsoppgaver.

 

­– Vi betraktet våre resultater i lys av teorien om «inner work life. Vi ville se om den kan øke forståelsen for sykepleiernes opplevelse av motivasjon i det daglige arbeidet. Slik ville vi også vise hva som kan gjøre det bedre på arbeidsplassen.

 

– Vi vet fra før at det er tre grunnleggende behov som er viktig for motivasjon. Det er opplevelse av selvstendighet, å kjenne seg kompetent og opplevelsen av tilhørighet.

 

Ahlstedt oppfatter dette som viktige punkter, men med lite innhold.

– Dette er egentlig bare tre overskrifter. Poenget med undersøkelsen var å få en dypere innsikt i hva som skjer i det daglige arbeidet på disse områdene, sett fra sykepleieres perspektiv.

 

Felleskap og samarbeid

 

I analysen fant Ahlstedt tre forhold som var viktig for motivasjonen blant sykepleierne. Det første var det som på fagspråket heter nourishment. 

­– Nourishment handler om de medmenneskelige sidene ved jobben, rett og slett det å ha gode kolleger og å se hverandre bakom yrkesrollen. Dette handler om fellesskap og samhørighet, forteller Carina.  

 

På avdelingen så hun hvordan de ansatte skapte en vennlig atmosfære og støttet hverandre. Sykepleierne våget å be om hjelp og ga hverandre hjelp raskt.

 

– De var ikke redde for å vise at det var ting de ikke mestret. Det foregikk en stadig dialog mellom dem hele dagen.

 

Også legene som var innom, lyttet til deres meninger og kunnskap.

 

– Det var et arbeidsmiljø med mye tillit og de ansatte viste at de respekterte hverandre.

 

Framdrift og utvikling

Det andre forholdet hun så på var progresjon. Det handler om opplevelsen av at det går fremover og at man finner nye løsninger sammen.

 

– Progresjon skjer når man opplever en god arbeidsflyt. Da har sykepleierne oppmerksomheten rettet mot det som skal skje fremover.

 

Hun peker på at sykepleieryrket er komplekst. Utfordringer i pleien krever ofte kreative løsninger.

 

– Det gir energi og glede når man lykkes, sier Ahlstedt som selv er utdannet sykepleier.  

 

Det kan også handle om å lære nye ting i jobben.

 

– Å lære noe nytt er mer enn å gå på kurs. Å lære i det daglige arbeidet er viktigere.

 

Hun trekker frem at det å veilede studenter kan være en måte å oppleve utvikling på.

 

– Mange føler også de kan lære mye gjennom å samarbeide med leger og med sykepleierkollegaer. Alt dette gir en opplevelse av fremgang.

 

Det som får ting til å skje

Det siste hun så på var såkalte katalysatorer.  

 

­­­­– En katalysator er noe som øker hastigheten og får ting til å skje. I denne sammenheng kan dette være tilgang på ressurser, slik som muligheten til å jobbe sammen to og to. Men også det å være kompetent nok til å kunne jobbe selvstendig. I begge tilfeller går jobben raskere unna enn ellers.

 

­– En annen viktig katalysator er for eksempel sykepleiere og leger som deler kontorplass. Da blir det lettere å samarbeide og finne løsninger uten formelle fremgangsmåter.

 

Mer enn bare forholdet til pasientene

I møtet med pasientene får sykepleierne bekreftet yrkesrollen. Dette er i følge Ahlstedt noe man kjenner godt til fra før.

 

– Vi vet at mange sykepleiere har valgt yrket for å hjelpe og være til nytte i det pasientnære arbeidet. Men det finnes også mange andre ting som motiverer en sykepleier. Det som skjer i arbeidsmiljøet, utenom pasientkontakten, er like viktig hvis alt skal fungere.

 

Påvirker trolig sykefraværet

Når det er som best i jobben og det flyter, vil det sannsynlig påvirke sykefraværet, selv om dette ikke ble undersøkt i denne studien.

 

– Vi må sette ord på det. Hva er det somhender når så mange sykmelder seg? Spør Ahlstedt

 

– Trenger de flere utfordringer eller føler de ikke samhørighet med de andre?

 

– Det kan være at enkelte har jobbet lenge på et sted og så kommer det yngre kolleger inn som kan mer. Da kan opplevelsen av å være kompetent lett forsvinne. Hvis du da ikke har et godt klima for å snakke sammen om det, så ligger det en risiko her, sier Ahlstedt.

 

Få og ta ansvar

Et godt medarbeiderskap vil si at det er et godt klima i gruppen eller teamet. Medlemmene gir hverandre tilbakemeldinger, men de kjenner også på et profesjonelt ansvar.

 

– Steget for å sykmelde seg blir lengre. Da handler det ikke om alle problemene i arbeidsmiljøet, og hva andre kan gjøre for meg. Det handler mer om hva jeg kan gjøre for andre. Hva er mitt ansvar for at det skal bli bra.

 

Mye handler om eget arbeid, å være god på noe og kjenne sine sterke sider.

 

– Da trenger jeg ikke at sjefen hele tiden kommer og sier at du er bra, tommel opp! For jeg kjenner at dette er mitt ansvar. Jeg klarer det selv. Da blir ikke jeg et offer for en sjef som ikke gir meg tilbakemelding i tide. I stedet stoler jeg på meg selv, med god grunn.

 

Klima viktig for sykefraværet

Vi spør Ahlstedt om hva vi skal gjøre dersom arbeidsplassen har et høyt sykefravær.

 

– Det kan jeg ikke si med sikkerhet, svarer hun.

 

– Men jeg ville ha begynt med fellesskapet, med møtene mellom menneskene på jobben  

og det sosiale klimaet.

 

– Alle kjenner seg trygge når det fungerer på jobb. Om de ikke mestrer et eller annet så våger de likevel å si ifra at de ikke får det til.

 

Det gjelder også andre veien. Når man ser noen som burde gjort jobben annerledes.

 

– De våger å si ifra uten at det blir oppfattet som kritikk med konflikt som følge. De klarer å ta imot råd og gi råd uten at en trykker noen ned. Det er slike ting jeg observerte.

 

Det handler om å føle ansvar, både for hverandre og det som skal gjøres.

 

– Vi behøver ikke være kompiser eller bestevenner. Dette dreier seg om hva det profesjonelle møtet skal være.

 

Har fått positive reaksjoner

Ahlstedt har fått mange positive tilbakemeldinger på forskningsartikkelen. Det viser et behov og en interesse for å få frem de motiverende sidene ved jobben. Samtidig er perspektivet nokså uvanlig i forskningen og i den offentlige debatten. Hun var redd for negative reaksjoner.

 

– Jeg lurte på hvordan dette skulle bli mottatt, men det har ikke vært noe problem. Undersøkelsen handler ikke om å være naiv og bare se på det som er bra eller å gå i arbeidsgivers ærend. Tvert om. Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra sykepleiere og mange andre som synes det er bra å se på de positive sidene ved jobben.

 

Metoden deltakende observasjon er heller ikke helt vanlig i forskningen. Ahlstedt forklarer at hun valgte metoden for å komme dypere inn i det som faktisk foregår når det fungerer på jobb.

 

– Jeg har ikke noe imot statistikk og kvantitative metoder. De gir oss nødvendige oversiktsbilder av det som foregår.

 

Spørreundersøkelser har tidligere vist at godt samarbeid, selvbestemmelse, mulighet til å lære, lønn og en god kombinasjon mellom jobb og privatlivet er forhold som kan ha mye å si.

 

– Svakheten med slike metoder er at mange kan ha motiver når de svarer. Når ansatte skal krysse av på spørsmål om lønn eller stress for eksempel, vil de gjerne svare for å påvirke beslutningstakere.

 

Forskere som selv er tilstede på avdelingen i lenger tid, får et annet innblikk i hvor mye slike ting betyr i det daglige arbeidet.

 

– I observasjonene og også i intervjuene kom det for eksempel ikke noe frem om lønn. Det betyr ikke at lønn ikke er viktig. Men det er ikke det de ansatte tenker på i det daglige.

 

Fortsatt mangel på sykepleiere

Kunnskap om belastinger i jobben er viktig for å bevare helsa, men det er ikke det som motiverer unge til å bli sykepleiere eller får etablerte sykepleiere til å bli i jobben.

Fem år etter eksamen vurderer 20 prosent av sykepleierne i Sverige å slutte, ifølge Ahlstedt.

 

En undersøkelse fra Norsk sykepleierforbund svarte 15 prosent av 16 000 sykepleiere at de vil slutte. 17 prosent av de som jobber i sykehjem og hjemmetjeneste sier det samme. Samtidig er det mangel på sykepleiere. I følge undersøkelser NRK har gjort, sier NAV at det mangler 6 000 sykepleiere i Norge. Samfunnsøkonomisk analyse anslår at tallet kan øke til 75 000 i 2030.

 

– Forskere sier alltid at vi trenger mer forskning. I dette tilfelle gjør vi det.

 

– Vi må få bedre innblikk i hva som skal til for at flere skal oppleve jobben som motiverende og meningsfull.

 

Ahlstedt har allerede et nytt prosjekt på gang. Nå skal hun se på ledernes rolle på en arbeidsplass som fungerer.

 

– Det blir like interessant. Det er mange som kan lære av de virksomhetene hvor det fungerer. Det trengs for at flere skal ha lyst til å jobbe i omsorgsyrker.