Hopp til innhold
Søkeord
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Dette kan få seniorer til å stå lenger i arbeid i barnehager

Eldre arbeidstakere skaper trygghet i barnehagene. Så hva skal til for at de ønsker å jobbe der lengst mulig?

Publisert 19. jan. 2021

TEKST: Siri Pernille Øverli / FOTO: Eirik Stordrange


Fafo-forskeren Tove Midtsundstad har i en årrekke forsket på seniorer i arbeidslivet. Hun vet mye om hva som får noen arbeidstakere til å forlate arbeidslivet tidlig og hva som får andre til å fortsette i arbeidet til pensjonsalder og vel så det.  
 
I barnehagene er hver femte ansatte over femti år. I to undersøkelser i 2016 og i 2020 har Tove Midtsundstad gått nærmere inn på hva som får ansatte i barnehager til å slutte tidlig eller til å fortsette å jobbe lenge. Begge studiene er utført på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk. Undersøkelsene omfatter arbeidstakere i alderen 50 – 67 år. Forskeren og hennes kolleger har benyttet både spørreskjema og intervjuer.


Variert arbeid med stor frihet

Midtsundstad forteller at det kom tydelig fram at de som var med i undersøkelsene var glade i jobben sin og opptatt av barna. Arbeidet i barnehager er variert, med mye bevegelse. Medarbeiderne får brukt kreativiteten sin og opplever å ha stor frihet i jobben.  
 
– De eldre arbeidstakerne har verdifull erfaringskompetanse som kommer godt med for barna og for kollegene. De har ro og sikkerhet. Mange satte ord på at de opplever takknemlige foreldre. De fleste føler seg verdsatt og sett av lederen sin.
 

Også seniorer ønsker videreutvikling 

Å få anvendt kompetansen sin og lære noe nytt, er motiverende for å utsette avgangsalderen. Det har Midtsundstad skrevet om tidligere. Både private og kommunale barnehageeiere er rause med tilbud om kompetanseheving, som kan gi muligheter for å utføre flere oppgaver. 
 
– For seniorene er det viktig at opplæringen er tilpasset den erfaringen de har fra før, sier Midtsundstad.  
 
– Og, ikke minst, at også de kommer i betraktning når det gjelder hvem som skal meldes på kurs og videreutdanning. Det finnes dessverre arbeidsgivere som nedvurderer seniorenes kapasitet til og interesse for å lære seg nye ting.

– De eldre arbeidstakerne har verdifull erfaringskompetanse som kommer godt med for barna og for kollegene. 

Tove Midtsundstad, forsker ved forskningsstiftelsen Fafo.
 

Tove Midtsundstad
IA-avtalen skal blant annet bidra til å redusere frafall fra arbeidslivet. Tove Midtsundstad forsker på hva som kan få arbeidstakere til å fortsette å jobbe lengst mulig.

 

Generelle, forebyggende tiltak har størst effekt 

– Stort sett viste undersøkelsene det samme, sier Tove Midtsundstad.

– Det som skal til for at flest mulig skal jobbe lengst mulig, er generelle, forebyggende tiltak som kommer alle til gode. Det gjelder først og fremst økt bemanning, redusert arbeidstid og bedre fysisk tilrettelegging. Og det å bli sett og hørt av nærmeste leder.  

– Konklusjonen er at det å jobbe i barnehage passer for seniorer, så sant de har helse til det. De i alderen mellom 50 og 67 år som var i ferd med å slutte i jobben, oppga stor arbeidsbelastning, stress og helseproblemer som årsaker. Arbeidet kan være tungt fysisk, syntes mange (58 prosent). 

– Ikke uventet, er det arbeidstakere som opplever å ha god helse som sier de vil fortsette å jobbe til pensjonsalder eller lenger. 

– Det som sliter mest på helsa, er lav bemanning. Det viktigste informantene pekte på, er at lav bemanning er direkte og indirekte årsak til mange andre problemer, sier forskeren.

I undersøkelsen fra 2020 svarte 70 prosent av deltakerne at de syntes de hadde for mye å gjøre.

– De fleste barnehager oppfyller bemanningsnormen. Likevel er det ofte for få til stede når barna kommer om morgenen og når de blir hentet om ettermiddagen. Derfor hender det relativt ofte at medarbeiderne ikke får gjennomført det pedagogiske opplegget slik de har planlagt.

– Når noen i tillegg er borte fra jobb på grunn av sykdom eller annet, må planene legges om. Å tilkalle vikarer, innebærer en utgift som lederne ikke alltid synes de kan ta seg råd til. 

– Ganske mange (38 prosent) oppga at de sjelden får utført oppgavene slik de mener de bør utføres. De finner alltid en løsning, men de synes det er belastende, sier Midtsundstad.

Artikkelen fortsetter under bildet

God organisering og tilstrekkelig bemanning er det viktigste ledelsen kan gjøre for at seniorene skal ønske å fortsette i arbeid. Seniorene synes også det er viktig å bli sett og hørt av lederen sin, sier forsker Tove Midtsundstad.

God organisering kan gjøre hverdagen bedre for både eldre og yngre 

Det er etter hvert godt kjent at det å jobbe i barnehage kan være emosjonelt krevende.

Med ansvar for mange barn, må medarbeiderne være våkne og til stede. De bør ha overskudd og være i balanse. Ofte må de legge skjul på egne følelser. Medarbeiderne skal takle krav blant annet fra foreldre, enten de er rimelige eller urimelige.

– Lederne kan legge til rette for at det blir mulig å bearbeide emosjonelle utfordringer på jobben. Det vil gjøre det lettere for både eldre og yngre medarbeidere, mener Midtsundstad.

Hun forteller at for mange arbeidstakere, ikke minst for de eldre, er det viktig å kunne ta en pause iblant. Men det var det bare en av tre av deltakerne i undersøkelsen som sa at de hadde anledning til.

– Kanskje er det derfor mange av de eldre arbeidstakerne jobber deltid, undrer hun.

Støy oppleves av mange som stress både psykisk og fysisk. For å skape mere ro, hender det derfor ofte at de ansatte deler barnegruppene, fant Midtsundstad ut.

– Eldre arbeidstakere benytter gjerne dette som en mestringsstrategi. Men med lav bemanning er ikke det mulig. Om det er sykefravær på avdelingen, hender det ofte at de må slå sammen barnegrupper. Det skaper enda mer støy og stress.

– Lederne kan legge til rette for at det blir mulig å bearbeide emosjonelle utfordringer på jobben.

Tove Midtsundstad, forsker ved forskningsstiftelsen Fafo
 

Tilrettelegging bør være rettferdig 

De som deltok i undersøkelsene, syntes både eldre og yngre arbeidstakere bør ha muligheter for tilrettelagt arbeid.

– Kollektive «seniorgoder» som ekstra fridager som gjelder for alle over en viss alder, ble betraktet som rettferdige, sier Midtsundstad.

– Men de færreste visste om det fantes generelle tiltak for seniorer på egen arbeidsplass. 

 

Det sosiale fellesskapet er viktig 

Det sosiale og kollegiale fellesskapet er viktig, i barnehager så vel som på andre arbeidsplasser. Gjennom flere studier Tove Midtsundstad har foretatt, har hun observert at arbeidstakere liker å ha kolleger på samme alder som dem selv.

– Det er bra for det sosiale arbeidsmiljøet å ha noen å dele referanser med, noen som kan de samme poplåtene og som husker de samme TV-programmene. Når en eller to av dem slutter, er det ofte slik at flere følger etter.

Det er en utfordring for lederne å hindre at dette skjer. For barna trenger de eldre arbeidstakerne.
 

Vil du lese mer om forskningen til Tove Midtsundstad? 

Her kan du lese de to rapportene fra 2016 og 2020 om seniorer i barnehagesektoren:

Se flere av Tove Midtsundstads artikler og rapporter om seniorpolitikk og inkluderende arbeidsliv.

Fafo er en frittstående samfunnsvitenskapelig forskningsstiftelse som utvikler kunnskap om vilkårene for deltakelse i arbeidsliv, organisasjonsliv, samfunn og politikk.