Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Hos Helse Møre og Romsdal jobber de gravide til uke 33 i snitt. Det er ti uker lengre enn landsgjennomsnittet. En egen sjekkliste for risikovurdering er en av suksessfaktorene.

– Når vi skal tilrettelegge for de gravide må vi vite hva vi skal tilrettelegge for. Da er risikovurdering viktig, mener personalsjef Trude Fjærli Giskås i Helse Møre og Romsdal. 

Sammen med bedriftsjordmor Elisabeth Sæther har de siden 2008 fulgt opp nærmere 770 gravide i foretaket. Foruten tett dialog og trekantsamtaler om individuelle behov, trekker de frem en egen sjekkliste for risikovurdering av de gravides arbeidssituasjon, som et nyttig verktøy.

– Sjekklisten har blitt et veldig godt hjelpemiddel både for bedriftsjordmor, de ansatte og lederne i samarbeidet for å finne gode løsninger for de gravide, forteller Sæther.

Listen gir en oversikt over ulike farer og situasjoner som kan påvirke den gravide, og en vurdering av hvor stor risiko de utgjør.

Jordmor Elisabeth Sæther jobber systematisk med oppfølgingen av de gravide. Helt fra 2008 har hun registrert alle de gravide, hvilken oppfølging og tilrettelegging de har fått og hvor lenge de står.

– Vurdering av risiko er nok det jeg bruker mest tid på i jobben som bedriftsjordmor. Å finne de ulike risikofaktorene er som regel en enkel sak, men det å vurdere hvilke konsekvenser de kan ha krever en jordmors spesialkompetanse. Her kan det også være nødvendig å kople inn andre faggrupper i Bedriftshelsetjenesten, eller Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), forteller jordmoren.

Når jordmor og lege har vurdert risikofaktorene, er det ofte de gravide selv og lederne som sitter på løsningene. De vet ofte hva som er mulig å få til på arbeidsplassen.  

Individuell tilrettelegging og oppfølging

Resultatene fra risikovurderingen danner grunnlaget for hvilken tilrettelegging den gravide har behov for.

– Du kan ikke som leder si; her er pakken vi tilbyr deg som er gravid. Det er ikke slik det fungerer. De gravide er veldig forskjellige, og de takler graviditeten ulikt. Det må man ta høyde for, sier Sæther.

Alt etter hvilken situasjonen den gravide er i, og hvordan den oppleves, tilpasses arbeidstid og arbeidsoppgaver og ergonomi.  

– Vi bruker mye tid på dette. På et sjukehus er det mye turnusarbeid, og da er tilpassing av arbeidstid viktig. Det er utrolig hva som går an å få til og hvilken effekt det kan ha, sier Sæther.

I tillegg fremhever hun viktigheten av kollegastøtte.

– Vi er helt avhengig av forståelsesfulle kollegaer som kan vise støtte, ta hensyn og hjelpe til. Her hos oss går det greit å være gravid. Det er vi stolte av.

– Trygghet, kvalitet og respekt er verdiene våre, og de gjelder også for oppfølging av de gravide.

Helseforetaket har fått både priser og utmerkelser for sin gravidepolitikk. I 2009 fikk de KLP sin arbeidsmiljøpris og i 2014 mottok de en IA-utmerkelse i Møre og Romsdal.


Fra prosjekt til daglig drift

Det spesielle fokuset på de gravide startet i 2008 gjennom et eget prosjekt. I dag er det ikke lenger et prosjekt, men implementert som en naturlig del av personalpolitikken. 

­– Nå har vi en personalpolitikk som sikrer at de gravide får mulighet til å stå lenger i jobb, sier personalsjef Trude Fjærli Giskås.

Målet i prosjektperioden var at de gravide skulle stå i arbeid til uke 30 i gjennomsnitt. Allerede etter ett års drift var gjennomsnittet oppe i uke 33, og har holdt seg der siden. Det er nesten 10 uker mer enn landsgjennomsnittet.

- Dette er bare gjennomsnittet. Det er faktisk mange som står lenger enn dette. Til sammen utgjør dette flere årsverk, forteller hun stolt.

En god gravidepolitikk smitter

I hele helseforetaket er det nærmere 6500 ansatte totalt, og til en hver tid er det opp i mot hundre gravide i jobb.

– Det bør ikke komme som en overraskelse at noen blir gravide på en arbeidsplass. En gravidepolitikk er derfor noe alle bedrifter bør ha, mener Elisabeth Sæther.

Personalsjefen mener en god gravidepolitikk har klare synergier for nærvær og arbeidsmiljøet generelt.

– Blir en god på oppfølgingen av de gravide, så blir en god for alle ansatte. Det handler om oppfølging av ansatte i de ulike livsfasene de er i, avslutter hun.
 

> Last ned Helse Møre og Romsdals skjema for risikovurdering (WORD)

> Besøk Idébankens informasjonsside Gravid medarbeider

> Bestill Idébankens temahefte Gravid Medarbeider

Kort om Helse Møre og Romsdal sin gravidepoltikk:

Motto: Vi er to som skal trives på jobb! 

  • Forutsigbar.
  • Kjent for alle ansatte.
  • Oppfordre om å si i fra tidlig.
  • Samarbeid mellom seksjoner.  
  • Samarbeid med verneombud og tillitsvalgte.
  • Del av det systematiske HMS-arbeidet.
  • Del av vernerunde – sjekkliste bør være en del av denne runde. 

Les mer

Gravid medarbeider

God tilrettelegging holder gravide lenger i jobb

En rekke prosjekter viser at god tilrettelegging for gravide reduserer sykefraværet. Med små justeringer kan mange gravide kvinner fortsatt være i jobb. Det handler mye om å unngå unødvendige engstelser. Dette gjelder også lederne.

God tilrettelegging gjør at Anne Aarhus Aalborg og Marianne P. Krogsgård går på jobb langt ut i svangerskapet.

Enkelt å få ned sykefraværet blant gravide

8. januar 2015

Med prosjektet ”Gravid i jobb ☺” har Akershus Universitetssykehus (Ahus) drastisk redusert sykefraværet blant gravide. En tydelig gravidepolitikk har på kort tid gitt sykehuset mer fornøyde medarbeidere, mindre turnover og 11,5 millioner sparte kroner.

Hos ProClean får gravide medarbeidere to ekstra hender. Det er sosialt og gir trygghet.

Gravide i jobb med to enkle grep

5. juni 2014

I rengjøringsselskapet ProClean på Sandnes er det nesten ingen gravide som går ut i hundre prosent sykmelding. To enkle tiltak gjør at vordende mødre kommer på jobb så lenge de kan: Samtaler med jordmor og litt ekstra hjelp noen timer om dagen.