Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Inkluderande arbeidsliv handlar ikkje berre om den nasjonale IA-avtalen. Omgrepet omfattar også ein visjon for arbeidslivet, samt ei tilnærming til korleis kvar enkelt arbeidsplass kan bli meir inkluderande.

Ein visjon

Omgrepet inkluderande arbeidsliv (IA) blei første gong brukt i Sandmanutvalet si utgreiing frå 2000, "Sykefravær og uførepensjonering. Et inkluderende arbeidsliv". Utvalet skulle greie ut den kraftige veksten i sjukefråvær og uførepensjonering på slutten av 1990-talet. Desse utfordringane er like aktuelle i dag, og IA har etter kvart blitt eit sentralt omgrep i norsk arbeidsliv. I si mest generelle tyding står IA for ein visjon om korleis norsk arbeidsliv bør vere: opent og med plass til alle som kan og vil arbeide.

Eit politisk prosjekt

Sandmanutvalets rapport danna grunnlag for forhandlingar mellom myndigheitene og partane i arbeidslivet. I 2001 resulterte desse i intensjonsavtala om eit meir inkluderande arbeidsliv, også kalla IA-avtala. Avtala er eit stort politisk samarbeidsprosjekt og eit forsøk på å finne felles løysingar på viktige utfordringar i norsk arbeidsliv. Den har blitt forlenga fleire gonger, og noverande avtale gjeld for perioden 2014-2018.

Utgangspunktet for dette nasjonale partssamarbeidet er visjonen om eit meir opent og inkluderande arbeidsliv. Det herskar brei semje om at ein størst mogleg del av befolkninga bør vere i inntektsgivande arbeid. Dette er viktig for individet, fordi arbeid for dei fleste er helsefremjande og fordi arbeidsplassen er ein sentral arena for integrering og deltaking i samfunnet. Det er viktig for verksemdene, som har eit stort behov for variert arbeidskraft. Og det er viktig for samfunnet, fordi ein høg grad av sjukefråvær og uførepensjonering ikkje er berekraftig i lengda, verken økonomisk eller sosialt. Dei siste åra har utviklinga vore negativ, og mange fryktar at velferdsstaten sitt grunnlag kan bli trua om det fortset slik. Gjennom eit forpliktande trepartssamarbeid skal intensjonsavtala medverke til å snu denne trenden.

Avtala har tre delmål. Det første er å redusere sjukefråværet og hindre at arbeidstakarar fell ut av arbeidslivet. Andre delmål er å få fleire menneske i arbeid, spesielt personar med nedsett funksjonsevne som slit med å komme inn på arbeidsmarknaden. Tredje delmål er å få eldre arbeidstakarar til å stå lenger i arbeidslivet.

Eit sett nasjonale tiltak

Partane i intensjonsavtala har sett i verk ulike tiltak for å nå målet om eit meir inkluderande arbeidsliv. Det mest omfattande grepet er opprettinga av NAV Arbeidslivssenter i kvart fylke. Gjennom vegleiing, rådgjeving og formidling av tenester frå NAV skal desse einingane medverke til at norske verksemder blir meir inkluderande. Arbeidslivssentra inngår ei samarbeidsavtale med interesserte verksemder. Denne avtala bygger på den nasjonale intensjonsavtala. Verksemder med ei slik individuell IA-avtale får status som IA-verksemd og forpliktar seg til ekstra innsats for å bli meir inkluderande arbeidsplassar. Dei får privilegert tilgang til støtteordningar frå NAV og til Arbeidslivssenterets rådgjevarar og kompetanse.

Ei tilnærming på arbeidsplassen

Intensjonsavtala peiker ut den enkelte arbeidsplass som den viktigaste arenaen for arbeidet med å skape eit meir inkluderande arbeidsliv. IA-omgrepet brukast derfor også om ei tilnærming til korleis arbeidsplassen kan bli meir inkluderande.

IA-arbeid er nemninga på den samla innsatsen for å oppnå dette. Gode resultat krev systematisk og langsiktig arbeid. IA-arbeidet dreier seg generelt sett om å:

  • systematisk redusere psykiske og fysiske belastningar på arbeidsplassen.
  • førebygge fråvær gjennom tilrettelegging av arbeidet for den enkelte tilsette.
  • følgje opp sjukmeldte på ein strukturert måte for å få dei raskt tilbake i jobb. Til dette trengs rutinar og kompetanse rundt sjukefråværsoppfølgjing. Sjukmelding er ikkje ei privatsak, og det skal vere tett kontakt mellom leiar og sjukmeldt.
  • aktivt stimulere til at eldre arbeidstakarar blir så lenge som mogleg i arbeid.
  • prøve å ha tilsette i jobb sjølv om dei ikkje kan yte 100 prosent.
  • legge til rette for tilsetting av personar som strever med å finne ein jobb.
  • ha fokus på eit godt arbeidsmiljø, trivsel og faktorar som motiverer tilsette til å komme på jobb. Arbeidsplassen skal ideelt sett vere helsefremjande, noko ein oppnår til dømes gjennom å sørgje for at dei tilsette blir sett, høyrt og involvert, at roller og oppgåver er tydelege og at dei tilsette opplever arbeidet som meiningsfullt.

Arbeidsplassen formast i stor grad gjennom leiarskap. Derfor er det leiinga sitt ansvar å skape gode rammevilkår for ein inkluderande arbeidsplass. Forankring og engasjement heilt opp på øvste nivå i ei verksemd er avgjerande for å lukkast med IA-arbeidet. Den andre hovudaktøren er dei tilsette sjølv, som pliktar å samarbeide konstruktivt i utviklinga av arbeidsplassen. Det er derfor avgjerande at IA-arbeidet er forankra i partssamarbeidet. Verneombod og tillitsvalde er sentrale aktørar som medverkar til å legitimere og forankre IA-arbeidet i heile organisasjonen. I tillegg finst det mange andre aktørar og gode hjelparar, som til dømes bedriftshelsetenesta, legar og NAV. For å lukkast krev IA-arbeidet eit konstruktivt samarbeid, tillit og dialog mellom alle desse aktørane.

Les meir

IA-nettverk

Etabler et IA-nettverk

I et IA-nettverk jobber virksomheter sammen for å styrke IA-arbeidet. Samarbeidet kan motivere, gi faglig påfyll, skape ekstra fremdrift og åpne for nye tiltak.

Alf Natland, tidligere IA-rådgiver ved NAV Arbeidslivssenter Nordland.

En gave til norsk arbeidsliv

23. januar 2014

‒ IA-avtalen er en gave til norsk arbeidsliv, mener Alf Natland. 68-åringen fra Sortland i Vesterålen pensjonerte seg ved årsskiftet etter 12 år som IA-rådgiver ved NAV arbeidslivssenter Nordland. Han tviler ikke på IA-avtalens potensiale.

Hans Henrik Andresen NAV skilt

Hva er en hensiktsmessig agenda for IA-møtene?

28. august 2012

Alle IA-virksomheter skal gjennomføre minst to IA-møter i året med ledelse og tillitsvalgte. På disse møtene skal virksomhetens IA-arbeid være eneste tema på dagsorden. Idébanken har snakket med IA-rådgiver Hans Henrik Andresen fra Arbeidslivssenteret Akershus om hvordan virksomhetene bør gjennomføre møtene.

Første økt er unnagjort. Vi møter arbeidere på vei til lunsj.

Blåste liv i IA-avtalen etter sju år

11. desember 2013

Kleven verft skrev IA-avtale i 2003. Likt en del andre bedrifter opplevde de at avtalen ikke virket. Sju år senere bestemte bedriften seg for å satse seriøst på IA-arbeidet. Da kom resultatene.

Hva vi lærte i 2013

9. januar 2014

I 2013 besøkte Idébanken mange dyktige IA-bedrifter i hele landet. Her får du en oppsummering av hva vi lærte.

Et godt IA-arbeid er viktig for å lykkes med bedriften, 
mener personalsjefene Simen Olsen (fra venstre), Ingvild Isene og Anders Sæther.

Unge personalsjefer med IA-oppskrift

20. november 2013

Ungdomsbedriftene vet det. Super stemning i en arbeidsgruppe skaper energi og kreativitet. Men krangler kan ødelegge mye. For å få mer av det positive har bedriftene skrevet IA-avtale. Det trengs hvis forretningsideene fra klasserommet skal bli suksesser.

Gjengen bak: Rådgiverne ved arbeidslivssenteret i Nord-Trøndelag står bak IA-Skolen-prosjektet. (Fra høyre) Torill Rebbestad og Kari Øiestad har stått for undervisningen.

Trønderne har suksess med IA-skolen

18. desember 2013

I Nord-Trøndelag har ledere, tillitsvalgte og verneombud satt seg på skolebenken igjen. IA-skolen startet som et pilotprosjekt i april i år. Nå får 150 engasjerte elever opplæring i nærværsarbeid, inkluderende rekruttering og andre viktige temaer for et mer inkluderende arbeidsliv.

IKEA Furuset

Verdensleder velger IA

23. februar 2012

IKEA Furuset omsetter for mer enn noen av de 300 varehusene i den verdensomspennende kjeden. Nå har de inngått IA-avtale. Hvorfor?

- Fortsatt stort potensial i IA-arbeidet

19. august 2010

I den nye IA-avtalen legger partene stor vekt på det systematiske og målrettede IA-arbeidet. – Her har vi mye å hente, mener IA-rådgiver Elisabeth Korssjøen.

Time Elektro AS

Inspirert av IA i åtte år

18. mai 2011

Dei signerte IA-avtale i 2003 og er framleis strålande fornøgd. No skal Time Elektro på Bryne fornye avtala, og el-installatøren sitt IA-arbeid går jamt og trutt vidare.

Sykefraværsstatistikk for Norsk Industri fra 1993 og fram til idag.

Et rungende ja til IA

15. desember 2011

– Konklusjonen vår er helt klar: IA-avtalen virker, sier HMS fagsjef Pernille Vogt i Norsk Industri. Medlemsbedriftene har redusert sykefraværet med tretti prosent og sparer dermed 800 millioner kroner hvert år.

Vareopptelling 2010

Vareopptelling 2010

6. januar 2011

Et nytt IA-år er igang. Etter å ha vært på farten i det ganske land for å knekke IA-koden, har vi i Idébanken satt oss ned for å oppsummere hva vi lærte i fjor. Forankring er stikkordet som går igjen.

Brenner for IA

16. desember 2009

Jøtul brenner for IA. Ikke med et kjempebål, mer med mange små tiltak som holder IA-ilden ved like og gir lavere sykefravær og godt arbeidsmiljø. Det er jevn fyring hos ovnsprodusenten i Fredrikstad.

IA handler om lederskap

1. juni 2007

Hafslund tegnet IA-avtale først i 2005 med mål om å få ned sykefraværet fra seks til fire prosent i løpet av 2006. Selv om målet ikke helt er nådd, kan energiselskapet vise til et godt IA-arbeid. Konsernsjefen selv fronter arbeidet. Omfattende opplæring av ledere og tillitsvalgte og god intern informasjon har skapt engasjement og motivasjon i hele konsernet.

På rett vei i IA-arbeidet

22. april 2009

– Vi tar små skritt framover hver dag og er på rett vei, sier Tone Bente Solberg. Hun er IA-koordinator og bindeleddet til den eksterne bedriftshelsetjenesten.