Hopp til innhold
Søkeord
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Stress er et ord som brukes om alt fra å ha mye å gjøre til å oppleve et sammenbrudd. Når blir egentlig stress skadelig?

Stress blir ofte forvekslet med travelhet og sykdom. Du kan være travel og ha mye å gjøre uten å oppleve stress. Og stress er ikke en sykdom, men hvis du opplever stress over en lengre periode kan du bli syk av det. Stress kan deles inn i to kategorier:

  • Kortvarig stress, som er normalt og nyttig.
  • Langvarig stress, som er helseskadelig.

Kortvarig stress

Stress kan komme av en rekke ulike årsaker. Idebanken har tidligere publisert en sak om at kjedsomhet også kan gi stress. 

Kortvarig stress er nyttig fordi det har et formål: Det skjerper sansene så du kan handle raskt.

Kroppen settes i alarmberedskap ved at det autonome nervesystemet settes i gang. Da øker produksjonen av hormonene adrenalin og kortisol.

Kortvarig stress kan sammenlignes med det som skjer når en gaselle løper fra en løve. Stressreaksjonen gjør begge dyrene i stand til å reagere raskt. Gasellen skal flykte og løven skal ha mat. Hjertet slår raskere og begge dyrene er i alarmberedskap.

Den samme biologiske reaksjonen kan oppstå inni oss mennesker når det skjer noe uforutsett eller utfordrende. For eksempel hvis serveren plutselig er nede, flyet er forsinket eller når det nærmer seg deadline.

Symptomene kan virke ubehagelige, men de avtar når problemet er løst eller faren er over. For eksempel når serveren plutselig er oppe igjen, flyet går og rapporten blir levert i tide. Da slapper kroppen av. 

Langvarig stress

Langvarig stress oppstår når det som stresser oss ikke forsvinner, men i stedet fortsetter å gjøre livet vanskelig i flere uker, måneder eller år. For eksempel hvis man har en dårlig relasjon til kollegaer eller føler at tiden aldri strekker til.

Da er kroppen i konstant beredskap. Nivået av hormonene adrenalin og kortisol fortsetter å være høyt. Når kroppen er i høyt beredskap hender det at man ikke kjenner at man trenger mat og søvn. Dette kan gi søvnunderskudd og dårlig ernæring. Og det kan forsterke belastningen på kroppen.

Symptomer på langvarig stress kan for eksempel være at hukommelsen blir dårligere, sexlysten daler og immunforsvaret svekkes. Stressperioder som varer lenge eller dukker opp ofte kan over tid gi depresjon og hjerte- og karsykdommer.

I Idebankens hefte Fra stress til Trivsel finner dere gode råd for å senke stressnivået på deres arbeidsplass.

Symptomer på stress

Hvis du har flere av disse symptomene over lengre tid kan det være tegn på at du opplever langvarig stress:

Fysiske tegn

Hjertebank
Hodepine
Svetting
Indre uro
Magesmerter
Mangel på appetitt
Hyppige infeksjoner
Forverring av kroniske sykdommer som sukkersyke og psoriasis.

Psykiske tegn

Manglende motivasjon
Trøtthet
Hukommelsesproblemer
Konsentrasjonsproblemer
Rastløshet
Nedsatt humør

Atferdsmessige tegn

Søvnproblemer
Manglende engasjement
Aggressiv
Irritabel
Ubesluttsom
Økt bruk av stimulerende midler som kaffe, røyk og alkohol
Økt sykefravær

Kilde: Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø og Stressklinikken på Arbejdsmedicinsk klinik på Hillerød sygehus

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Videncenter for Arbejdsmiljø i Danmark og ble først publisert på deres nettsider. 

Les mer

idebanken

Meistring av stress er eit felles ansvar

Stress på arbeidsplassen er ikkje nødvendigvis negativt. Det viktige er at alle på arbeidsplassen saman førebygger skadeleg stress og samtidig set medarbeidarar i stand til å meistre det naturlege stresset.

idebanken

Lederstil kan påvirke stressnivået

Opplevelsen av stress og hvordan vi håndterer det påvirkes av lederstil, hvordan arbeidet er organisert, kollegiale forhold og vår fysiske plassering. Det er resultatene i en ny dansk undersøkelse.

idebanken

Hvilken omgangstone har vi?

Øvelsen går ut på å gjøre deltagerne klar over hvor mye språket betyr for hvordan vi føler, tenker og fungerer sammen. Den går i tillegg ut på å utarbeide stressforebyggende regler for omgangstonen.

idebanken

Fyrstikkspill skaper dialog

Ved en arbeidsplass har de utviklet et spill som skaper dialog om stress og trivsel. I spillet trekker deltagerne et emnekort, f.eks. "Jeg opplever smil og en postitiv holdning når jeg kommer på jobben". Alle deltagerne forholder seg til utsagnet ved å ta det antall fyrstikker i hånden som tilsvarer hvor enig man er i utsagnet. Deretter snakker man om utsagnet og valg av antall fyrstikker.