Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Sunnaas sykehus i Akershus jobber ikke bare for å bedre pasienters liv. De har også startet et mentorprogram for å bedre livene til de som står utenfor arbeidslivet. Pilotprosjektet har vært en stor suksess. Nå ønsker sykehuset å utvide tilbudet og gjøre det mulig for flere å komme seg ut i jobb.

­ – Å jobbe som mentor har vært en ren fornøyelse!

Portør på Sunnaas sykehus, Katja Falch stråler når hun snakker om det å være mentor. Hun har fulgt praksiskandidat Sunsanni i over et halvt år. Mentorordningen har vært et prøveprosjekt på Sunnaas sykehus. Det er en del av sykehusets satsning på delmål to i IA-avtalen (intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv), altså det å få de som har stått utenfor arbeidslivet i jobb.

Pilotprosjekt

– Vi følte at Sunnaas var klare for å ta imot praktikanter fra Nav, forteller arbeidsmiljørådgiver Christophe Gras.

Han forteller at det å sette praktikantordningen inn i IA-planen var en god måte å systematisere det på. Arbeidet begynte på våren, og første praktikant begynte påfølgende høst. Prosjektet ble lagt inn i handlingsplanen, noe som sikret fremdriften.

– Vi startet med en, og så økte vi gradvis. Nå har vi to kandidater og vi ser på muligheten for å utvide prosjektet til andre avdelinger, forteller Gras.

Både Silje Joteig som er arbeidslivscoach i Akershus, IA-rådgiver Aud Jorunn Hovland og enhetsleder Ann-Sissel Pettersen er enige om at det er smart å starte på en avdeling som kan fungere som pilot.

– Det er viktig å ikke opprette for mange praktikantplasser på en gang, selv om man gjerne vil.

Ann-Sissel Pettersen, enhetsleder ved Sunnaas sykehus

– Det er viktig å ikke opprette for mange praktikantplasser på en gang, selv om man gjerne vil. Vi kom frem til at det er lurt å starte med en plass først, på en avdeling der vi vet at det er gode muligheter for å ta godt vare på en praktikant, forteller Pettersen.

Lykkes med mentor

Sunnaas-9

Sunsanni Kongsaiya kom til Sunnaas i november. Hun jobber i ressursenheten og har hatt Katja som mentor hele veien.

­– Det er første gang jeg har hatt mentor, og det har fungert veldig bra, forteller Sunsanni, eller Sanni, som hun blir kalt blant kollegaer.

Sunnaas-10

– Det er viktig for meg at ting blir gjentatt, at vi går igjennom ting nøye, og at det er god kommunikasjon, fortsetter hun.

Sanni har fått støtte fra både Katja og resten av teamet. Slik har hun blitt trygg på både arbeidsoppgaver og arbeidssituasjon.

Katja Falchs brennende engasjement er lett å se.

Noe som igjen har gitt resultater. Både veilederen på Nav og Sannis kollegaer har merket fremgangen.

– Det har vært utrolig moro å følge opp et ungt menneske. Det har vært fantastisk å se utviklingen, smiler Katja.

Støtte fra ledelsen

Ledelsen på Sunnaas har vært klar på at inkludering er noe som skal prioriteres. Mentorordningen er noe det skal brukes både tid og ressurser på. Dermed har Katja hatt frihet til å gi Sanni den støtten hun har trengt, uten at det har gått utover andre oppgaver. Hun har også hatt mulighet til å ta inn en vikar dersom det har vært behov for det.

– Forankring i toppen er utrolig viktig. Men samarbeidet mellom meg og avdelingsleder har også vært avgjørende, forklarer hun.

– Det er viktig å ha en sjef også. Ikke bare bruke mentoren hele tiden.

Ann-Sissel Pettersen, enhetsleder ved Sunnaas sykehus

Når det dukker opp spørsmål om fri, tilpasset arbeidstid, eller praksis i en annen avdeling, er det godt at lederen er til stede. Katja forklarer også hvor viktig det er at leder og mentor er enige om løsninger. De bør fremstå med en stemme ovenfor kandidaten.

– Jeg har vært glad for å ha hatt Ann-Sissel rett i nærheten. Vi har hatt en god dialog hele veien. Dersom kandidaten har kommet til henne med noe, har hun alltid tatt det videre til meg, slik at jeg vet hva som skjer, forteller Katja.

Pettersen nikker og tilføyer,

– Det er viktig å ha en sjef også. Ikke bare bruke mentoren hele tiden. Det er jo slik det vanligvis fungerer på en arbeidsplass.

Samarbeid er viktig

– For å lykkes må man ha et godt apparat rundt praktikantordningen. Vi har med både HR-avdeling og Nav. Det er viktig å vite at mentoren har den støtten som trengs, forteller Pettersen.

Arbeidsmiljørådgiver Christophe Gras skryter av samarbeidet med NAV.

Godt forarbeid har også vært en av suksessfaktorene for Sunnaas. Sykehuset satte opp en rekke krav til den de ønsket å ta inn, og så plukket Nav Nesodden ut aktuelle kandidater.

­– Folk må ville dette. De som kommer inn må ha motivasjon for å jobbe her, forklarer Pettersen.

Gras nikker og forteller at samarbeidet  med det lokale Nav-kontoret har fungert veldig godt.

­– Vi har blitt bedre kjent med hvordan Nav fungerer, og de har blitt bedre kjent med oss. Det har vært viktig å få hjelp til det administrative.

IA-rådgiver Hovland skryter også av samarbeidet med Sunnaas.

– Christophe har vært en veldig viktig drivkraft. Han er en vi kan sende CV-en til og en vi vet er pådriver internt i bedriften. Sunnaas har forstått at lederstøtte fra apparatet rundt er avgjørende for at ting skal gå bra, smiler hun.

Suksessfaktorer

For å oppnå gode resultater er det enkelte ting som har vært på plass på Sunnaas:

  • Godt forarbeid: Vit hva du kan tilby og hvilke kandidater du ønsker.
  • Godt samarbeid: Godt utgangspunkt å ha med både ledelse, Nav og HR-avdeling.
  • God kommunikasjon: Både utad, mellom kollegaer og mellom leder og veileder.
  • God forankring: Fra øverst til nederst. Ting fungerer best når alle er med.
  • Mentorordning: God måte å følge opp enkeltpersoner på.

– Jeg tror allikevel det beste rådet er å ikke gjøre ting for komplisert, slår Pettersen fast.

– Dette handler om å bruke sunn fornuft. Ikke lag for mye styr.

Gras nikker,

– Det gjelder å bare begynne et sted, konstaterer han.

Mange fordeler

Tettere samarbeid er bare en av de mange positive effektene Sunnaas har sett etter at de begynte å satse på inkludering.

– Det å ta inn praktikanter med spesielle behov synliggjør også for pasienter at det er mulig å komme inn i arbeidslivet selv om man har noen utfordringer, forteller Hovland.

Hun omtaler praktikantordningen som en ”vinn-vinn-vinn”. Virksomheten får et godt omdømme og hjelp til rekruttering. Kandidaten får god jobbtrening, økt selvtillit og i beste fall en jobb. Og samfunnet tjener på at flere kommer seg ut i arbeid.

– For meg personlig har det å være mentor gjort at jeg trives bedre på jobb, forteller Katja.

– Det å få nye og spennende oppgaver er motiverende, og en praktikant blir en ekstra ressurs i hverdagen, fortsetter hun.

Les mer

Pensjonister hjelper unge arbeidssøkere

Pensjonister hjelper unge arbeidssøkere

5. februar 2014

I Nordhordland er ti pensjonerte ledere døråpnere for unge som vil inn i arbeidslivet. Et mentor-prosjekt i samarbeid med NAV har gitt svært gode resultater.

 – Jeg er glad i jobben min, og jeg er glad i mennesker, sier en engasjert Bibbi Engø.

Frisør får ungdom ut i jobb

14. mai 2014

Bibbis frisør i Vestfold vil ha flere unge som har stått utenfor arbeidslivet inn i varmen. Bibbi Engø har som mål å alltid ha to ansatte med redusert funksjonsevne i sin bedrift. Med tett oppfølging og stort engasjement loses stadig nye lærlinger frem til svenneprøve og fast jobb.

BR-leker

Bruker butikk som springbrett inn i arbeidslivet

2. april 2014

Butikksenteret Farmandstredet i Tønsberg har i samarbeid med NAV etablert tjue ekstra praksisplasser for ungdom. Men behovet for enda flere praksisplasser er stort hvis ungdomsledigheten skal ned. BR-Leker viser hvordan det kan gjøres.