Hopp til innhold
Søkeord
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Arbeidslivssenteret i Sør-Trøndelag kurser tillitsvalgte i IA-arbeid (inkluderende arbeidsliv). De ønsker at tillitsvalgte skal bli litt tøffere i kanten. Det vil skape ny giv i mange IA-bedrifter.

 Engasjerte ledere i godt samarbeid med tillitsvalgte og verneombud er nøkkelen til suksess i IA-bedriftene. Det er naturlig at lederne sitter i førersetet. Men de kommer lengst med tillitsvalgte som kartlesere og pådrivere.

– Vi ønsker å tydeliggjøre tillitsvalgtrollen i IA-arbeidet, forteller Solveig Waaler i NAV Arbeidslivssenter.

Hun er med og arrangerer IA-kurs for tillitsvalgte. Rundt tretti bedrifter deltar denne flotte dagen i Trondheim.

Etablert partsarbeid betyr god start

Waaler legger vekt på at IA-arbeid handler om å skape godt arbeidsmiljø. Hennes erfaring er at virksomheter med etablerte fagforeningsklubber har lettest for å komme i gang med arbeidet.

– Klubbene har et etablert forhold til arbeidsgiver og er vant med å samarbeide i bedriften, sier hun.

Andre steder kan tillitsvalgte slite med å finne rollen sin og hva som er oppgavene i IA-arbeidet. Da kan de lett bli for passive.

– Vi trenger aktive og positive tillitsvalgte. Der partssamarbeidet ikke er helt etablert, må partene lete mer for å finne rollene i IA-arbeidet. Vi vil gjerne hjelpe dem på veien, sier hun.

Sanksjoner byttes ut med tillit

I den nye IA-avtalen er en rekke sanksjoner tatt bort. I stedet satser partene på tillit. Mye tillit skal gi bedriftene minst like gode resultater som gebyrer. Det betyr at de tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet er enda viktigere enn før.

 

– Skal vi satse på tillit, gjelder det å ha tro på det.

Hilde Korsnes

– Når tilliten er på plass vil arbeidsgiver og arbeidstaker gjøre sin del av oppgaven uansett. De trenger ingen pisk bak speilet for å gjøre oppgaven. IA skal derfor i større grad enn før, bli et kultur- og tillitsprosjekt, sier Hilde Korsnes, leder ved Arbeidslivssenteret i Sør-Trøndelag.

Å være enige om mål og hva som er viktig er et godt grunnlag for samarbeid. I tillegg legger Korsnes vekt på at partene må være villig til å ta sjansen på hverandre.

– Skal vi satse på tillit, gjelder det å ha tro på det. Hvis vi ikke har tro på at tillit virker, får vi det ikke til. Hvis de nye IA-reglene mot formodning ikke skulle virke, må tillitsvalgte rett på banen. Også da trenger vi engasjerte tillitsvalgte som både kan være gode pådrivere og gode samarbeidsparter, sier hun.

Ansatte har mye å tjene på godt IA-arbeid

Kristian Tangen fra LO understreker at IA har mye å si både for inntektsfordeling, likestilling og for velferdsordningene.

Kristian Tangen distriktssekretær LO
Kristian Tangen oppfordrer sterkt tillitsvalgte til å engasjere seg i IA-arbeidet.

– Vi jobber ikke med IA bare fordi det er noe arbeidsgiver vil. Vi er alle avhengig av å ha flest mulig i lønnet arbeid. Hvis vi skal finansiere fremtidens velferdsordninger må vi få enda flere i jobb. Arbeid til alle er jobb nummer én, sier han.

Tangen fremhever at tillitsvalgte bør være gode både i rollen som pådriver og i rollen som samarbeidspartner.

–Å være god samarbeidspartner betyr at oppmerksomheten ikke er på kontroll, men på tillit. Da må vi inn i dialogen og samtidig være pådriver. IA handler om fagforeningsinteresser. Det gagner oss selv, ikke minst fordi vi er interessert i å beholde den gode sykelønnsordningen vår, sier han.

IA virker når arbeidsmiljøet er godt

Å skape en felles forståelse for IA-arbeidet på hver arbeidsplass kan være en utfordring. Det mener Randi Albertsen, plasstillitsvalgt innen renhold i Malvik kommune.

Albertsen forteller at både hun og kollegene strever med å få tak på hva IA er.

Randi Albertsen og Merete Kippe fra Malvik kommune.
Randi Albertsen, tillitsvalgt og Hilde Merete Kippe, verneombud i Malvik kommune.

– Vi lurer på hva vi egentlig skal gjøre på vår lille arbeidsplass. Vi har noen ideer, men det handler også om å finne tid og plass til å gjøre noe med dem, forteller hun.

Et av tiltakene som står på trappene er å besøke kolleger som jobber alene med renhold.

- Sammen med verneombudet skal jeg besøke dem og høre hva de trenger. Deretter skal vi besøke de som jobber to og to og til slutt de som jobber flere sammen. Vi vil finne ut hva som kan hjelpe dem i jobben, sier hun.

Det som er lett å få til i IA-arbeidet er ifølge Albertsen å ha godt humør blant hyggelig kolleger. Det ligger mye engasjement og energi i det.

- Kanskje har vi gravet oss for mye ned i temaet sykefravær. Kanskje har vi hatt for lite oppmerksomhet på de som ikke er syke og hva de trenger for å holde seg friske og raske. Nå må vi ha fokus andre veien også og ta vare på de som er på jobb, mener Albertsen.

Hun peker på at IA er å få andre til å trives. Hvordan vi møter hverandre og omgås har mye å si.

– Hilser du får du alltid en hilsen tilbake. Alle kan gjøre et IA-arbeid på sin arbeidsplass, sier hun.

 

 

Tillitsvalgt etterlyser handling

Å ha planer er en ting. Å få satt de ut i live kan være noe helt annet. Daniel Fjelly-Johansen, er hovedtillitsvalgt i Trondheim fengsel. Han etterlyser større evne til å gjennomføre IA-tiltakene.

Vi spør han hva som er den største utfordringen i IA-arbeidet.

Hovedtillitsvalgt Trondheim fengsel-4568
Hovedtillitsvalgt Daniel Fjelly-Johansen

– Å få ut finger’n, svarer han kontant.

– Utfordringen er å få gjennomført de tiltakene vi er enig med arbeidsgiver om. Det blir mye papir og for lite fremdrift, sier han.

Fjelly-Johansen forteller at medbestemmelsen og dialogen med arbeidsgiver er god.

– Ja, det er lett å få til god dialog. Nå ønsker jeg bare at vi får på plass en livsfasepolitikk som omhandler blant annet gravide, de med nedsatt arbeidsevne og eldre medarbeidere. Vi har hatt idémyldring og vi har prioritert. Nå må vi få på plass den siste biten. Det vil jeg forsøke å gjøre noe med, sier han.