Trives med kollektivt ansvar
Jorun Nysveen Bjørksland og Liv Jensen er miljørenholdere med lang erfaring i bransjen. De liker ordningen med å jobbe i team og ser fordelene ved ikke å ha fast bygg å rengjøre.
– Nå kan alle ta ansvar for renholdet i alle kommunale bygg. Rengjør man på samme sted i mer enn 14 dager, viser undersøkelser at man bare rengjør rutinemessig. Vi kaller det rutineblindhet, og det fører til mindre renhet og dårligere inneklima, forklarer Bjørksland.
– Vi er alle vant til å jobbe sammen med alle og ingen dager er helt like. Variasjon er sunt. Vi er godt kjent med hverandre og tar mer kollektivt ansvar enn før. Tidligere var det ulike kulturer blant renholderne på hvert sted, nå har vi én felles kultur. Vi tar kontakt med teamene i andre bygg og tilbyr hjelp når vi er ferdige der vi er. Vi skal være kollektivt ferdige! Det øker trivselen og samholdet, sier Jensen.
Begge synes arbeidet er lettere med ny metodikk og utstyr og de trives med mer ansvar og medbestemmelse. – Vi tenker forebyggende i de metodevalgene vi tar, sier Jensen.
Gjør renholdet lettere med
- blanke gulv og glatte flater
- matter ved alle inngangsdører
- bruk av innesko
Kvalitetsbevisste renholdere
Tor Yngve Johnsen, fagleder i seksjon Eiendom, er ansvarlig for renholdstjenesten i kommunen. Han er imponert over snuoperasjonen og effektiviseringsprosessen.
– Hos oss er renholdet en del av HMS arbeidet. Det handler om å skape et godt inneklima og til det var og er det nødvendig med oppdaterte rengjøringsmetoder, hjelpemidler og utstyr. Det handler også om vedlikehold av flatene som skal rengjøres og valg av materialer ved nybygg og restaurering. Like mye handler det om samspill med brukerne, at brukerne legger til rette for rengjøring og selv rydder opp i eget rot og søppel og for eksempel fjerner skriblerier på egen pult. Det bidrar til sunne holdninger av oppvoksende slekter.
Kunnskap om rengjøring og moderne utstyr er motiverende og skaper mindre slitasje hos den enkelte. Legger du medvirkning på toppen, får du det som er satt i system i Åmot kommune. Det skyldes helhetlig kompetanse og driv hos alle, men spesielt av Tove Brenna Holmen. En ildsjel med fullmakter og god og reell forankring i ledelsen, sier Johnsen.
-
Intensjonen med prosjektet var å skape en verdibasert, lærende miljøserviceorganisasjon som var i stand til å tilpasse seg utviklingen. – Det synes jeg vi har klart, sier Tove Brenna Holmen, arbeidsleder i renholdstjenesten, og Tor Yngve Johnsen, fagleder i seksjon Eiendom.
