Tre vinnere på pallen

Mangfoldsarbeidet er en del av Telenors forretningsstrategi og er godt forankret i toppledelsen i konsernet. Det gir fokuset på mangfold autoritet og oppmerksomhet, og det må til for å lykkes. Med datterselskaper i 12 land og 129 millioner abonnenter ligger Telenors største utfordring i møtet med kundene.
 
– Kundene har ulike ønsker og behov og vi ønsker å møte dem med medarbeidere som avspeiler mangfoldet, både når det gjelder etnisitet, alder, kjønn og funksjonshemning. Dessuten ønsker vi å få tak i de beste medarbeiderne og da må vi trekke på en stor og mangfoldig talentbase, sier Sidsela Nyebak, ansvarlig for Telenors mangfoldsstrategi og advisor i Group Corporate Responsibility.

Springbrett ut i arbeid

I 1994 startet Telenor et toårig prosjekt for å gi fysisk funksjonshemmede arbeidserfaring og et springbrett ut i arbeidslivet.
 
Det viste seg raskt å være en vinn-vinn situasjon for både den enkelte og bedriftene og ble et fast program, Telenors Handicap-program. Siden har rundt 120 personer med funksjonshemning deltatt i programmet og tre av fire er i fast arbeid etter endt programperiode.
 
En evaluering gjennomført av SINTEF Helse i 2005, viser at programmet har positive konsekvenser for både deltakerne og bedriftene. I tillegg har samfunnet spart millioner fordi deltakerne kommer i arbeid og blir skattebetalere i stedet for trygdemottakere.

Nytt navn – samme konsept

I år fikk programmet nytt navn: Telenor Open Mind. Innholdet er det samme som tidligere med kurs og arbeidstrening med faglig og personlig oppfølging. Det varer i to år og er formelt definert som Arbeid med bistand (AMB), et tiltak i NAV Arbeid. Programmet tar opp 15 deltakere i året. De får tre måneders innføring i dataverktøy og kommunikasjon og deretter 21 måneders arbeidspraksis som hospitanter enten ved en avdeling i Telenor eller i en bedrift Telenor Open Mind samarbeider med.

Programmet har fem ansatte, tre fra Telenor og to jobbkonsulenter fra AMB gjennom NAV. Etter introduksjonskurset finner programledelsen fram til to-tre praksissteder hvor deltakerne er til intervju.

– Etterpå velger deltakerne stilling på ett av stedene. Å ta valg selv og få et eierforhold til arbeidsstedet er viktig, sier Ingrid Ihme. Hun er leder av Telenor Open Mind og startet karrieren som brukerstøtte i programmet for elleve år siden.

Aktuelt program for mange

Det systematiske arbeidet i programmet bærer frukter. I år har Telenor Open Mind startet i datterselskapene i Sverige og det er konkrete planer om å få i gang programmet i Danmark og Malaysia.

– Vår erfaring er at deltakerne leverer minst like godt og ofte bedre enn andre. De får vist hva de kan, de blir likeverdig behandlet i jobbteamene og opplever arbeidet som utviklende og meningsfullt, sier Ihme.

Hun mener at mindre bedrifter som ikke har kapasitet til å ha eget rekrutteringsprogram, bør få bistand fra NAVs arbeidslivssentre i fylkene til å bruke Telenor-modellen.
 
– Arbeidslivssentrene kan ta seg av inntaket og introduksjonsdelen og følge opp deltakerne i bedriftene, foreslår Ihme. – Det kan ikke være for vanskelig å ta imot hospitanter, derfor kan det være klokt å hjelpe bedriftene med tilrettelegging, skaffe hjelpemidler og informere om hvilke støtteordninger som finnes, sier hun.

Motivasjon er et must

For å bli tatt opp i programmet må deltakerne ha bestått videregående skole, være i et attføringsløp i NAV Arbeid og være motiverte for å jobbe.

– Vi forventer engasjement og pågangsmot. Ingen får løfter om varig arbeid etter hospiteringsperioden, men vi følger opp deltakerne og fokuserer hele tiden på muligheter og jobbsøking, sier Ihme.

De fleste deltakerne har vært bevegelseshemmede, men personer med synshemning og hørselshemning har også vært med. Personer med psykisk sykdom blir ikke blir tatt opp fordi det krever spesiell kompetanse som Telenor Open Mind ikke har.

Den typiske deltakeren er i 20-årene, har høyere utdanning og interesse for å arbeide med IKT. For dem som ikke har vært i jobb tidligere, kan overgangen til arbeidslivet være tøff. Det kan handle om døgnrytme og at de ikke er vant med å bli stilt krav til. Noen må avlære stønadsmottakerrollen og erkjenne at de er en ressurs på arbeidsmarkedet.

2007 – Året for like muligheter

Året har som hovedmål å fremme like muligheter for alle gjennom å øke kunnskap om likestilling og diskriminering i Europa. Fokusområdene er rettigheter, deltakelse, anerkjennelse og respekt:

• Rettigheter: øke bevisstheten og kunnskapen om rettigheter og lovgivning mot usaklig forskjellsbehandling.
• Deltakelse: stimulere til økt deltakelse og involvering av dem som er eller kan bli utsatt for diskriminering.
• Anerkjennelse: fremme og belønne mangfold og likestilling. Ulike menneskers og gruppers positive bidrag i samfunnet skal fremheves.
• Respekt: fremme et integrert samfunn og bidra til å eliminere fordommer og vold.

Like muligheter for alle handler om å bli vurdert og behandlet ut fra personlige evner og egenskaper, ikke ut fra andres forestillinger knyttet til kjønn, etnisk bakgrunn, religion/livssyn, seksuell orientering, alder eller funksjonsevne.

Det europeiske året for like muligheter for alle er et EU-initiativ hvor Norge deltar gjennom EØS-avtalen. I Norge blir aktivitetene koordinert av Likestillings- og diskrimineringsombudet.