Tar inkluderende arbeidsliv på alvor

På vårparten tok vi turen til Hedmark for å ta pulsen på det inkluderende arbeidslivet. I løpet av noen solfylte maidager opplevde vi uendelige mengder skog, langstrakte jorder, klubb og duppe og et titalls bedriftsbesøk.

Kom vi tomhendt hjem? Langt derifra!

På veien møtte vi ledere, tillitsvalgte og verneombud som er oppriktig engasjert i medarbeiderne og arbeidsplassen. Her er ikke inkluderende arbeidsliv et ord i skya. Tvert i mot gis det konkret innhold og mening gjennom det virksomhetene gjør på arbeidsplassen. I løpet av turen fikk vi se en rekke eksempler på arbeidsgivere som strekker seg langt for at de ansatte kan trives og gjøre en god jobb.

Entreprenørbedriften Martin M Bakken var en av virksomhetene som imponerte oss. For det å  gjennomføre store byggeprosjekter er et puslespill av dimensjoner. Alt må klaffe for at byggeprosessen skal bli effektiv og med høy kvalitet, og for å unngå irritasjonsmomenter. Skal man lykkes krever det orden i alle ledd og godt samarbeid. Derfor rekrutterer virksomheten nye ansatte fra nærmiljøet. De snakker samme språk, ikke fordi dialekten er poenget, men fordi de har felles forståelse av hva som må til i ethvert trinn i et oppdrag. Bedriftens filosofi er at hundre mann som kjenner hverandre godt, gjør en bedre jobb enn hundre tilfeldige med ulike arbeidsvaner og normer.

Hos Martin M Bakken er hver ansatt viktig for helheten. Derfor tar de vare på arbeidsevnen til den enkelte. Som i et topplag i idretten der det gjelder å unngå overbelastninger og skader og sørge for et godt humør i troppen. 

– Her er det få festtaler, men derimot mye hardt arbeid.

I flere av virksomhetene vi møtte stod arbeidsmiljøtiltak høyt på dagsorden. At et godt arbeidsmiljø er viktig er noe alle vet, men den erkjennelsen gir ingen resultat i seg selv. Forskjellen viser seg i de virksomhetene som faktisk gjør noe med det.

Når landbrukskontorene i Våler og Åsnes ble slått sammen møttes to ulike arbeidskulturer, og et nytt fellesskap ble til. Sammenslåingsprosesser er ofte krevende og kan by på motstand. Derfor startet de med å finne de gode sidene hos hverandre, og jobbet aktivt med dialogspill og framsnakking. Sammen formet de både den nye organisasjonen og arbeidsmiljøet, og de bygde tillit både til hverandre og den nye lederen.

I begge disse tilfellene har de ansatte blitt involvert, og selv vært med på å bestemme hvordan det skal være på arbeidsplassen. Slik bygges samhold og trivsel, og de ansatte får et eierskap til arbeidsplassen, og ikke minst et ansvar for sitt eget arbeidsmiljø.
 

Å se etter muligheter før begrensningene er det som avgjør om vi kan få et mer inkluderende arbeidsliv. I omsorgstjenesten i Åmot kommune har de utviklet et verktøy for nettopp det. Der har de laget en sjekkliste som påviser arbeidsevnen til den sykemeldte. Sjekklisten brukes av ledere og medarbeidere i sykefraværssamtaler. På den måten kartlegger de både arbeidsevnen og mulighetene for å tilrettelegge. Det klargjør situasjonen og det blir tydelig for alle parter hvilke handlingsrom som finnes. Skjemaet er enkelt, men utgjør en stor forskjell for både virksomheten og de ansatte.

Forskere har vist at bedrifter og ledere som er seriøse og tar samfunnsansvar får en sterk posisjon, både i arbeidsmiljøet og i samfunnet. Synnøve Finden i Alvdal er en slik virksomhet. Osteprodusenten er hjørnestensbedriften i bygda. Helt fra oppstarten i 1996 har den sponset det lokale idrettslaget. På fotballdraktene og på stadion er Synnøve Finden-logoen godt synlig. Mange ledere, spillere og supportere jobber i fabrikken. Arbeid og fritid henger sammen. Patriotismen i idrett og lek blir også en del av arbeidsmiljøet i fabrikken. Går fabrikken godt, går det godt for idretten og lokalsamfunnet. Tydeligere kan det knapt bli. Her er alle på samme lag.

En annen bedrift som tar samfunnsansvaret på alvor er Vardia forsikring på Hamar. De søker spesielt etter medarbeidere med hull i CV-en. For folk har ofte større ressurser enn det CV-en viser. Gjennom å bruke NAV som rekrutteringskanal finner de verdifulle medarbeidere. Mye hadde vært løst om flere IA-virksomheter hadde gjennomført en slik rekrutteringspolitikk.

Ordboka sier; pålitelig, stø, solid.

Virksomhetene vi møtte på veien ser verdien av IA-avtalen, og drar nytte av mulighetene avtalen gir dem. Så godt som alle har søkt råd fra NAV Arbeidslivssenter. Og med arbeidslivssenteret på laget har virksomhetene fått ekstra støtte og sparring i IA-arbeidet, og dermed står de sterkere i møtet med utfordringene som venter.  

Så, til slutt hva er det som kjennetegner selve hedmarkingen? I løpet av turen stilte vi alle det samme spørsmålet. Svaret vi fikk var; traust. Hva som legges i begrepet varier, men mange assosierer det med å være kjedelig og litt treg. Ordboka sier derimot pålitelig, stø, solid. Legger vi den definisjonen til grunn er beskrivelsen svært treffende. Hedmarkingene har beina godt planta på jorda.

For i IA-arbeidet i Hedmark er det få festtaler å spore, men derimot mye hardt arbeid. For husk: Arbeidsmiljø er som klesvasken. Du blir aldri ferdig med den.