NAV-garanti gir jobbmuligheter for funksjonshemmede

– De viktigste punktene er å være tydelig på hva som er målet med praksisplassen, hvilke rammer som gjelder og hvem som har ansvar for hva, sier Per Bergsvein Støen ved NAV Arbeidslivssenter Hedmark.

Trygge arbeidsgivere stiller opp

Støen er rådgiver for IA-bedrifter. Han brenner for arbeidssøkere som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Derfor ønsker han at bedriftene skal engasjere seg i IA-avtalen. Ett av målene er å få flere med redusert funksjonsevne i jobb.

 – Dette målet blir vanskelig å nå uten at bedriftene tar utfordringen. Vi har inntrykk av at IA -bedriftene er positive og tar sitt samfunnsansvar. Men det er viktig at bedriftene opplever samarbeidet med NAV som positivt og trygt, at det er tillit. Da får de også lyst til å bidra, sier han.

 Støens oppgave i slike saker er å passe på at det ikke glipper i kontakten mellom bedriften, NAV-kontor og eventuelt andre instanser som er involvert.

– Vår oppgave er å koordinere. Når kontakten og dialogen er på plass er sjansen for å lykkes mye større, sier han.

 Behov for en ekstra garanti

Å hjelpe brukere med redusert funksjonsevne i jobb, er definert som en sentral NAV-oppgave. Likevel er det behov for en ekstra garanti.

 – Hver person og hver arbeidsplass er unik. Hva som er målet med en praksisplass vil variere. Behovet for utstyr, opplæring og tilrettelegging vil variere tilsvarende og endre seg over tid. Tilretteleggingsgarantien tar utgangspunkt i den enkelte arbeidssøker og den konkrete arbeidssituasjonen vedkommende skal fungere i. Klare avtaler rundt tilretteleggingen må til, forteller Støen.

– Å bygge relasjoner gjør vi når vi jobber sammen, det er ikke noe man kan lese seg til. 

^{Per Bergsvein Støen} 

Treffes ofte i begynnelsen

Støen forteller at planen som inngår i tilretteleggingsgarantien inneholder flere faste stoppunkter. De har god erfaring med å ha et første utsjekkspunkt allerede etter fjorten dager. Da møtes alle for å se om alt går som planlagt eller om det er behov for endringer eller justeringer. Etter hvert går det som regel lenger tid mellom hver vurdering.

 – Skriftlige endringer i en plan kan alle forholde seg til. Ofte må målet for utprøvingen justeres undervegs. Den enkeltes arbeidsevne er også i avhengig av arbeidssituasjonen der utprøvingen skjer. Det kan både dukke opp nye muligheter og nye hindre som ingen har sett. Da er tilretteleggingsgarantien god å ha. Den forplikter de involverte partene til å finne løsninger.

Ikke overlat alt til arbeidsgiverne

Støen opplever at arbeidsgiverne som hovedregel er flinke til å åpne opp for arbeidspraksis. Når dette ikke er tilfelle skyldes det gjerne at arbeidsgiverne er redde for å bli sittende igjen med et problem. Hensikten med tilretteleggingsgarantien er å komme disse arbeidsgiverne i møte og gjøre dem trygge på at dette bør gå bra.

 –Når vi har laget en tilretteleggingsgaranti, som forplikter alle parter, slipper arbeidsgiver den engstelsen. Mer tillit betyr flere muligheter på sikt. Derfor tenker vi i langsiktig relasjoner. Å bygge relasjoner gjør vi når vi jobber sammen, det er ikke noe man kan lese seg til, poengterer Støen.

Lærer å bli stadig bedre

Formidlingsarbeid ved hjelp av tilretteleggingsgarantien er lønnsomt. Støen viser til flere eksempler som har endt bra takket være garantien. Samtidig er tilretteleggingsgarantien en ypperlig måte å lære på. Det handler om kontinuerlig forbedringer i formidlings- og rekrutteringsarbeidet.

 – Tilretteleggingsgarantien gjør det lettere for oss i støtteapparatet å bli bedre i det vi holder på med. Vi lærer mye av erfaringene rundt planene. Ikke minst lærer vi å forstå hva som er viktig for bedriften i slike sammenhenger. Det vil vi ha nytte av fremover.

 > Se innslag på NRK (innslag 3 og 4) om tilretteleggingsgarantien