Mental helse og deltakelse i arbeidslivet
Har deltakelse i arbeidslivet en positiv effekt på arbeidstakeres mentale helse, eller er arbeidsbelastningene man møter i arbeidslivet en risikofaktor for utvikling av dårlig mental helse?
Psykiske lidelser har fått stor oppmerksomhet i den senere tids debatt om sykefravær. Det er ikke minst forbundet med store økonomiske utgifter for velferdsstaten at en økende andel arbeidstakere faller utenfor arbeidslivet med diagnoser som indikerer milde og moderate former for angst og depresjon.
Psykiske lidelser, hovedsakelig angst og depresjon, er årsak til omtrent en tredjedel av alle uførepensjoner i Norge. Kunnskap om mulige sammenhenger mellom mental helse og arbeid er viktig, og i den forbindelse er det flere spørsmål som bør besvares: kan personer med moderate former for angst og depresjon ha et positivt utbytte av deltagelse i arbeidslivet og hva er det som gjør at noen arbeidstakere med mildere former for psykiske helseplager tross alt klarer seg godt i arbeidslivet?
Positivt å delta i arbeidslivet
Deltakelse i arbeidslivet ser ut til å ha en positiv effekt på arbeidstakeres mentale helse. Men det er viktig at vi utsettes for rimelige, realistiske krav og har god kontroll på oppgavene våre, samt kan søke støtte blant kolleger og ledere om vi trenger det. I tillegg er det viktig at man opplever anerkjennelse for det arbeidet man gjør.
Studier av arbeidstakere som har blitt arbeidsledige på grunn av utenforliggende årsaker, som omorganiseringer og nedbemanninger, viser at de har en høyere risiko for å utvikle mentale lidelser enn de som beholder arbeidet sitt. Undersøkelser viser også at de som kommer i arbeid etter en periode med arbeidsledighet får bedre mental helse. Effekten av å komme i arbeid var signifikant på ulike mål på velvære; som mental helse, tilfredshet med livet og subjektiv fysisk helse, hvor effekten på mental helse var størst.