Med tilretteleggingstilskudd i sekken
Etter fire år som IA-virksomhet og et sykefravær på fem prosent er Vanylven kommune i ferd med å revitalisere IA-arbeidet med nye mål og handlingsplaner. Kommunen mener IA er et godt redskap i sykefraværsarbeidet og trekker spesielt fram mulighetene som tilretteleggingstilskuddet åpner for.
Vanylven kommune ligger lengst ut mot havet og helt sør i Møre og Romsdal. Jordbruk og industri er hovednæringene i denne naturskjønne kommunen hvor det bor om lag 3500 mennesker. De største bygdene er Rovde, Syvde, Eidså, Åram, Sylte, Åheim og Fiskå som også er kommunesenter.
Kommunen er den største arbeidsplassen med 360 stillinger fordelt på 240 årsverk. Snittalderen er 48 år. Drøyt 80 prosent av de ansatte er kvinner og de fleste jobber med helse- og sosialtjenester. Kommunen har trang økonomi og sliter med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft på flere områder. Fraflyttingen har vært stor de siste årene. For å skape nye arbeidsplasser og styrke det eksisterende næringslivet fikk Vanylven tildelt 25 millioner i omstillingsstøtte i revidert nasjonalbudsjett – som en av to kommuner i landet.
En trang fødsel
Da Vanylven kommune ble IA-virksomhet i 2003, var sykefraværet høyt. I enkelte enheter opp mot ti prosent. Det var ingen felles systemer og rutiner i oppfølgingen av sykmeldte. Likevel var det en utbredt skepsis til å bli IA-virksomhet.
– Det var en ukjent måte å arbeide på, man var redd for at ansatte skulle misbruke egenmeldingsordningen og noen så for seg at sykefraværsarbeidet skulle ta uforholdsmessig mye tid, sier Einar Vik Arset, rådmann i Vanylven. Han mener at den trange fødselen førte til en gjennomdrøfting av IA-arbeidet, stor forståelse og solid forankring i hele organisasjonen – med både tillitsvalgte og hovedverneombud som støttespillere. NAV Arbeidslivssenter i Møre og Romsdal spilte også en sentral rolle i å få IA-arbeidet på plass.
Tett oppfølging av ledere
Turid Gjerde er personalrådgiver og er primus motor i IA-arbeidet. Hun poengterer at IA-arbeidet er et lederansvar og at det derfor har hatt stor plass i rådmannens ledergruppe.
– Det første året brukte vi mye tid og ressurser på å skolere lederne i IA som redskap og virkemiddel i sykefraværs-arbeidet. Vi har utarbeidet rutiner og oppfølgingsplaner og ryddet opp i langtidssykmeldinger med bistand fra arbeidslivssenteret og trygdekontoret. I fjor ble alle lederne kurset i kommunikasjon i et IA-perspektiv og samtalen som et viktig verktøy. I år har lederne fått opplæring i den nye IA-avtalen, forteller Gjerde.
Hun trekker fram tilretteleggings-tilskuddet som et godt virkemiddel som åpner for mange muligheter.
Hun trekker fram tilretteleggings-tilskuddet som et godt virkemiddel som åpner for mange muligheter.
– Det gjelder å gjøre lederne oppmerksomme på hvordan det kan brukes da vilkårene for bruken endrer seg. Et godt IA-arbeid kan være en utfordring for lederne i en travel hverdag. De skal ha fokus på utprøving, dokumentering av tiltak og tilrettelegging for den enkelte samtidig som arbeidsoppgavene faktisk må gjøres av resten av de ansatte. Tett oppfølging av ledere er alfa og omega, mener Gjerde.
-
Marit Løvoll Sørdal, styrer i Syvde barnehage, er opptatt av både tilrettelegging og forebygging for de ansattes og barnas beste. Her er hun i samme båt som barna.