Kommuniserer med tegn på jobben
Ingunn Søndenå (28) jobber i Arkiv-Journal ved Tollregion Oslo og Akershus. Her kommuniserer hun med tegn, kroppsspråk, på papirlapper og mail. Ingunn er nemlig døv og lærer mer enn gjerne bort tegnspråk til kollegene sine.
– Kommunikasjon kan være en utfordring for døve. Da jeg kom til Tollregion Oslo og Akershus i sist sommer, var jeg veldig spendt på om de andre ønsket å bli kjent med meg eller om jeg ville føle meg utenfor. Jeg behøvde ikke å bekymre meg, jeg fikk en varm velkomst fra første dag, sier Ingunn.
Ble tegnspråklærer
Til Ingunns glede viste kollegene stor interesse for å lære tegnspråk. To ganger i uka får de undervisning av Ingunn i tegn.
– Alle er positive og kommer med forslag til temaer de vil lære mer om, som tegn relatert til jobbsituasjonen. Vi kommuniserer med papirlapper, enkle tegn, mailsystemet og kroppsspråk. Dette er første gang jeg underviser i tegn. Jeg har tatt utfordringen og synes det fungerer fint. Tilbakemeldingene er i all fall positive og kommunikasjonen går allerede bedre.
Jeg begynte med dette for å bli bedre kjent med dem jeg jobber sammen med, og følte at det kanskje kunne gå lettere hvis de kunne litt tegnspråk. Samtidig oppdaget jeg en ny side ved meg selv: Jeg klarte virkelig utfordringen med å undervise.
Interesse og praktisering
– Å lære tegnspråk er som å lære hvilket som helst nytt språk. Hvis man er interessert går det lettere. Samtidig er det viktig at man bruker språket, da blir det lettere å lære mer, utvide ordforrådet og holde det ved like. Det er kanskje lettere å lære tegnspråk enn andre språk, fordelen med tegnspråk er at man i tillegg til ord og tegn bruker kroppsspråk, sier Ingunn.
Aktuelle hjelpemidler
På jobben bruker Ingunn en teksttelefon. Hun ringer opp tolkesentralen på nummer 149 og oppgir telefonnummeret til den hun vil snakke med. Sentralen tar kontakt med vedkommende og deretter foregår kommunikasjonen via tolken.
– Telefonen har display slik at teksten til den jeg snakker med kommer opp og jeg svarer med å skrive inn tekst. Dette betyr i praksis at teksttelefonering tar litt tid. Men ønsker man å få kontakt med en person for å få avklart ting, er det greit å bruke teksttelefon og få svar med det samme. Ellers bruker jeg mailsystemet. For øyeblikket monteres det en bildetelefon på kontorplassen min slik at jeg kan følge med på hvem som kommer og går. Det er viktig av sikkerhetsmessige årsaker, slik at jeg ikke slipper inn personer som ikke har noe her å gjøre. Det eneste jeg mangler nå er en brannvarsler, alt annet utstyr er på plass.
Prøv deg fram!
Til hørende som føler seg usikre overfor døve, sier Ingunn:
– Kroppsspråk er bra, bruk enkle tegn eller skriv på mobiltelefonen. Snakk tydelig, for mange døve er flinke til å lese på munnen. Hvis du oppdager at noe ikke fungerer, så prøv noe annet. Det er viktig å starte med enkel kommunikasjon og utvide etter hvert. Døve kan også være redde for å gjøre feil, for eksempel hvis vi skal legge på stemme, men det er bare å prøve seg fram. Og det er jo lov å gjøre feil og ingenting som heter å dumme seg ut, fastslår Ingunn. Selv leser hun litt på leppene, men det blir fort komplisert hvis folk mumler eller snakker utydelig eller benytter et veldig komplisert språk.
-
- Det er mange bedrifter som ikke tør å ansette døve. De bør absolutt ta utfordringen. Det finnes utrolig mange dyktige døve, i likhet med hørende, og døve er ofte veldig fokusert på jobben og resultater, sier Ingunn Søndenå.