Jobber for å bli i jobb

Innerst i Saltdalsfjorden, ved foten av Saltfjellet i Nordland, ligger Rognan. Tettstedet er kommunesentrum for Saltdal Kommune, som har drøyt 4000 innbyggere. I besøkende stund speiler sola seg både i en blikkstille fjord og i den tjukke isen som bekler gatene. I barnehagen er det rolig. Barna har dratt for å stå på skøyter.

Slet med helsa  

I pauserommet er bestyrer Jan-Ingvar Mossleth Johnsen flankert av verneombud Kjellrun Abelsen, fysioterapeut Ann-Sølvi Johansen og IA-rådgiver June Ellefsen.

− Mange hos oss slet med kroppslige utfordringer og smerter, såkalte muskel- og skjelettplager, forteller han.

− Arbeidsstokken har en gjennomsnittsalder på over 50 år. Mange av dem har vært i bransjen hele livet. En barnehage er en tøff arbeidsplass, folk blir ødelagt, og min viktigste jobb er å ta vare på mine ansatte, forsetter han alvorlig.

Selv om barnehagen "gjorde alt" for å tilrettelegge, var det ikke nok.

Tilpasset trening ga bedre helse

Konsekvensen ble at de i 2011 startet prosjektet «forebyggende trening for ansatte i barnehage», i samarbeid med folkehelsekoordinator i kommunen, IA-rådgiver og Hemis bedriftshelsetjenesten. Fysioterapeut Ann-Sølvi Johansen hadde i begynnelsen individuelle samtaler med hver enkelt medarbeider:

− Jeg spurte om fysiske plager, forhold til trening, leder og stress, sier hun.

− Tanken bak var å gå helhetlig til verks, og hjelpe den enkelte til å bli bevisst sin egen kropp og helse. Vi mennesker trenger forskjellige ting. Litt av problemet viste seg å være at alle trente likt – ikke slik det passet for dem. Derfor ble øvelsene tilpasset hver enkelt og deres fysiske utfordringer.

Verneombud Kjellrun nikker og utdyper:

− I tillegg til økt bevissthet om kroppen, har vi sett verdien av å møtes sosialt. Vi har blitt tryggere på hverandre, og gjør ikke lenger de samme øvelsene. Nå tør vi å trene på egen måte, og å lytte til egne behov. Det har positiv innvirkning på arbeidshverdagen vår, forteller hun.

Prosjektet innebar 12 uker med én trening i uken. Resultatene lot ikke vente på seg. Evalueringene har vist at smertene ble tydelig redusert i perioden med trening.

For meg handler det om å beholde de gode medarbeiderne jeg har.

^{Jan-Ingvar Mossleth Johnsen, barnehagebestyrer}

Medarbeiderne er viktigst

Akkurat det gjør bestyrer Mossleth Johnsen svært fornøyd.

− Det beste som finnes er å ha de som jobber her på jobb. Jeg bryr meg i grunnen ikke så mye om sykefraværstallet. Det er mye viktigere å være tilstede for hver enkelt, og gjøre alt jeg kan for at folk kan holde seg i jobb.

− Ingen ønsker å være syke, så døra mi er alltid åpen, fortsetter han.

IA-rådgiver June Ellefsen smiler bredt fra den andre siden av bordet.

− Det er en fryd å være IA-rådgiver for en arbeidsplass som denne. Jan-Ingvar tar tak i ting med en eneste gang. Blant annet nærmest utryddet han baksnakking etter å ha tatt det opp med hver enkelt i medarbeidersamtalen, sier hun.

− Det er en trygghet og åpenhet som er veldig god her. I de nevnte medarbeidersamtalene snakkes det om helsefremmende faktorer som mestring, håndterbarhet og meningsfullt arbeid. Det gjør at de ansatte føler seg viktige, noe de jo i aller høyeste grad er, fortsetter Ellefsen.

Kjellrun nikker:

− Vi føler oss sett og verdsatt. Det gjør at vi trives og vil på jobb! Noen ganger må Jan-Ingvar sende oss hjem fordi vi er for syke, forteller hun engasjert.

Alle er enige om at Mossleth Johnsen er en helsefremmende leder.

Han smiler, lettere brydd:

− For meg handler dette om å beholde de gode medarbeiderne jeg har, repliserer han, uten å vike blikket.

− Ingenting er viktigere enn det!

I Saltdalen har februarsola igjen seget ned bak fjellene. I barnehagen er det fremdeles forbigående stillhet. Barna er på vei tilbake.