Inkluderende rekruttering i Statsbygg Øst

– Vi valgte å satse på å gi arbeidssøkere som står utenfor arbeidslivet mulighet til å få arbeidstrening gjennom praksisplasser og nedfelte dette i IA-handlingsplanen vår, sier Sissel Skogen, administrasjonssjef i Statsbygg Øst.

For tiden har virksomheten tre som har praksisplass og Araya Hole er en av dem. Hun kom fra Thailand for syv år siden og jobbet til å begynne med som ufaglært i ektemannens bedrift. Etter hvert ønsket Hole å ta i bruk økonomiutdanningen hun har fra hjemlandet. Hun har tatt flere norskkurs og snakker godt norsk.

Bistand fra NAV

– Målet mitt var å få en jobb innenfor regnskap. Jeg oppsøkte NAV lokalt og ba om hjelp til et regnskapskurs fordi jeg var usikker på kompetansen min. Da kurset viste seg å være fullt, fikk jeg tilbud om jobbsøkerkurs i stedet, forteller Araya Hole.

Gjennom jobbsøkerkurset fikk Hole kontakt med NAV Intro, et kompetansesenter for minoritetsspråklige arbeidssøkere, og etterpå er det gått slag i slag. Et tett samarbeid mellom NAV Intro og Statsbygg førte til at Hole fikk praksisplass ved Statsbygg Øst. Før tre måneder var gått fikk hun tilbud om et vikariat i Økonomigruppa. Stillingen er utlyst internt nå og Hole har akkurat vært på intervju. Det er flere interne søkere og det er ikke sikkert at hun får jobben.

– Det er en reell konkurranse om jobben og Araya får ingen særbehandling. Uansett er det lettere for Araya å få jobb nå, hun har fått trening og erfaring og kan vise til referanser hos oss, sier Skogen.

Individuell oppfølging

Marianne MacDonald og Eli Annik Bernstein er begge rådgivere i Team Utvidet veiledning i NAV Intro og jobber spesielt med individuell oppfølging av minoritetsspråklige arbeidssøkere med høyere utdanning. De bidrar med å finne kandidater til praksisplasser som har den kompetansen som Statsbygg bestiller og følger opp kandidaten på arbeidsplassen. Det hender også at NAV Intro har kandidater med spesiell kompetanse som de spør om Statsbygg kan finne en plass til.

– Individuell oppfølging er et must. Kandidaten må ha en person å forholde seg til og ikke et kontor, understreker MacDonald.

– Vi erfarer at mange får fast jobb mens de har praksisplass, og er det ikke ledig stilling der de er, åpner arbeidserfaringen og referansene døra til arbeidsmarkedet. Erfaringsmessig er det lettere å få arbeid mens man er i jobb, sier Bernstein.

På forhånd har arbeidssøkerne deltatt på jobbsøkerkurs hvor de får individuelt tilpasset veiledning. I tillegg er kurslederne pådrivere overfor arbeidsgivere, vikarbyråer og utdannings- og godkjenningsinstitusjoner. Kursene har en teoretisk del på åtte uker og en praksisdel på tolv. Deltakerne lærer blant annet å presentere seg i et jobbintervju og hvordan de kan dokumentere, synliggjøre og kommunisere sin egen kompetanse. De får også datakunnskap slik at de mestrer jobbsøkeprosessen.

Opplæring av faddere

Statsbygg Øst begynte å planlegge å ta imot minoritetsspråklige arbeidssøkere på praksisplasser for ett år siden.

– Vi hadde positive erfaringer med minoritetsspråklige medarbeidere fra før, men var klar over at det ville kreve ekstra innsats fra vår side. Vi stilte derfor krav om opplæring for våre ansatte som skulle ta imot og følge opp praksiskandidatene, og i samarbeid med NAV Intro og NAV Arbeidslivssenter utviklet vi et såkalt fadderkurs. En del av innholdet i kurset var klart på forhånd, men mesteparten ble til på kurset sammen med dem som skulle bli faddere, blant annet rutine for mottak, oppfølging og avvikling av praksisplasser, sier Skogen.

Fadderne er med på å intervjue kandidater til praksisplassene. Da danner de seg et bilde av hvor godt kandidaten kommuniserer, hvilke forventninger kandidaten har til jobben og om det er mulig for Statsbygg å innfri dem.

Fadderne blir håndplukket blant erfarne driftsledere. De er motiverte og villige til å yte noe ekstra, også når det gjelder problemer som ikke handler om jobben.

– Fadderne blir unektelig involvert i kandidaten. Å ta imot en minoritetsspråklig kandidat fra en fremmed kultur som kanskje i tillegg har språkproblemer, kan være utfordrende – men også lærerikt, mener Skogen.

Utfordringer

– Vi må ha fokus på kompetansebehovet vårt og det er lov å si at kandidaten ikke passer, sier Skogen. Hun stikker ikke under en stol at det kan oppstå problemer som for eksempel at kandidaten er syk uten å melde fra, ikke klarer å følge avtalt arbeidstid osv. Kandidatene er pålagt å søke ledige jobber og mye tid kan gå bort til intervjuer. Å ha praksisplass betyr 275 kroner skattefritt per dag. Noen må kanskje jobbe ved siden av for å kunne klare seg. Andre går på norskkurs, og siden språkopplæringen er et kommunalt ansvar, trekkes kandidaten i "lønn" om vedkommende går på kurs i arbeidstiden. For enkelte kan det bli mye med jobbsøking, full praksisplass og norskkurs om kvelden.

– Det er vanskelig å bli inkludert på arbeidsplassen uten å kunne norsk. Vi legger stor vekt på å skape et trygt miljø hvor kandidaten tør å snakke norsk og hvor det er lov å korrigere slik at kandidaten utvikler språket videre, sier Skogen.

Vinn-vinn

– Inkluderende rekruttering handler om å se på hele rekrutteringsprosessen med IA-briller, både på systemnivå og individnivå. Å ha fremmedkulturelle personer i praksis gjør at arbeidsmiljøet blir mer tolerant og spennende. Med folk fra andre kulturer i en arbeidsgruppe ser vi ofte at gruppedynamikken endrer seg og nye sider ved kollegene kommer fram. Spørsmål fra kandidatene skaper refleksjon rundt måten man arbeider på og kan føre til fruktbare diskusjoner og nytenkning, sier Skogen.

Araya Hole mener det er viktig å være åpen for at mange veier kan føre til målet, og at målet kanskje må justeres litt etter hvert.

– Jeg var ganske opphengt i at jeg trengte et regnskapskurs. Da kurset tilfeldigvis var fulltegnet, ble veien til målet en annen. Nå får jeg vist hva jeg kan og har sannsynligvis mye større sjanse for å få en fast jobb. I Statsbygg har jeg fått tid til å lære å oppdatere kunnskapen min gjennom meningsfulle oppgaver på mitt område. Jeg synes at jeg mestrer arbeidet, likevel kan jeg spørre, jeg føler meg trygg og er ikke redd for å gjøre feil. Om jeg ikke får jobb her, føler jeg meg skikket til å søke arbeid andre steder, sier hun.