Industribedrift gir ungdommer jobbsjansen

Erik Brohjem er leder og spesielt opptatt av såkalte drop-outs, de som slutter i videregående skole midt i skoleåret. Han tilbyr ungdommene plass fordi han har tro på dem. Og fordi de skal få et bedre grunnlag for å velge hvilket yrke de vil satse på.

– Vi ser at alle har store ressurser. De lærer utrolig fort så lenge de slipper å sitte på skolebenken. Og vi trenger folk fremover. Derfor kan vi ikke bare slippe slike ressurser, sier han.

Letter jobb-valget

De fleste jobbene ved TWMA krever ikke fagutdanning. Oppgavene er varierte, men noen kan også være skitne og monotone, slik som rengjøring av containere. Når ungdommene er blitt kjent med jobben gir Brohjem dem et valg. Enten kan de satse på en fremtid her og i tilsvarende ufaglært arbeid, eller de kan gå tilbake til skolen og fullføre utdannelsen.

– Ungdommene får se hva det vil si å arbeide. De hører sjelden på foreldre som maser om at de må velge utdanning fordi det er så viktig. Her får ungdommene se hva valgene innebærer. De begynner å tenke. Flere har valgt å gå tilbake til skolen. Motivasjonen for skolearbeid blir en helt annen da, forteller Erik.

Godt samarbeid med NAV

Eldbjørg Ness ved NAV Lindås har svært gode erfaringer med TWMA og er stolt over hva bedriften får til.

– De er utrolig flinke og verdifulle for oss. Jeg skulle ønske alle bedrifter hadde samme innstilling, sier Ness.

Som eksempel forteller hun om en bruker ved NAV. Vedkommende hadde vært arbeidsledig i fire år. Etter tre måneder i bedriften ble det fast jobb.

– Nå trives han og har fått et helt nytt liv takket være bedriften her. De ser etter evner og ressurser, ikke etter hull i cv’en, sier hun.

– Jeg er sikker på at mange som er registrert i NAV kan jobbe om de bare hadde fått muligheten. Vi må gjøre noe, slik at flere får denne muligheten, sier Brohjem.

Respekten går begge veier

Brohjem vil det beste for de unge, men han stiller to krav til de på praksisplass: De må møte hver dag og de må ringe hvis de er syke. Å sende tekstmelding er ikke nok.

– Vi setter krav og brudd på dem får konsekvenser. Det er viktig å være tydelig på dette. Men først og fremst jobber vi for at alle skal trives og bli inkludert i arbeidsmiljøet. Et sykefravær på 3,8 prosent i fjor kan tyde på at vi lykkes godt, sier han.

Brohjem forteller at medarbeiderne får stor tillit og blir tatt med på råd.

– Jeg løper ikke rundt og passer på folk. Om medarbeiderne ønsker å ta en litt lengre lunsjpause er det helt ok. De gjør det arbeidet de skal likevel og justerer pausene deretter, sier han.

Da bedriften skulle sette mål på sykefraværet ble også alle involvert. Mange ting kan påvirke fraværet, og alle var med og diskuterte dette. 

– Enighet om målet skapte et eierforhold som jeg tror påvirket resultatet. Sykefraværet har i alle fall falt drastisk etter at alle ble involvert i å gjøre noe med det, forteller Brohjem.

Arbeidserfaring er bare positivt

Brohjem synes det er trist når ungdommer som ikke trives i skolen, søker tilflukt i dataspill til langt på natt. Foreldrene ser ofte ikke konsekvensene og klarer heller ikke å gjøre noe med det. For disse ungdommene betyr jobben å få en normal døgnrytme med fast arbeidstid, og det å være del av et arbeidsfellesskap. Ungdommene blir helt forandret når de får mulighet til å oppleve dette.

– Skolen burde vært mye flinkere til å få elevene ut i jobb når de mistrives på skolen. Det er når de får jobberfaring at mange skjønner verdien av skole. Og de som ikke vil ha mer utdanning slipper den nedverdigelsen som skolen medfører for dem.