- Hva er helse for oss?

Dette er en underartikkel. Les mer om det overordnede prosjektet i hovedartikkelen "Reflekterer seg til bedre helse", som du finner nederst på siden.

Lederne for pilotene understreker at dette handlingsrommet var en forutsetning for at de kunne fokusere på de faktorene som var mest helsefremmende for akkurat deres ansatte. Samtidig understreker de at støtte og veiledning fra HR og prosessveiledere har vært grunnleggende.

Verdier

– Vi trodde først at helsefremmende arbeid dreier seg om sosiale tilstelninger og lignende, forteller Torunn Wister, rektor ved Vestbygda barneskole. – Prosjektet har gjort oss mer bevisst på hva det faktisk handler om.

Skolen valgte å ta utgangspunkt i tre grunnverdier de hadde utarbeidet gjennom et tidligere prosjekt: respekt, ansvar og omsorg. De brukte prosessen til å finne ut hva disse verdiene faktisk betyr i møtet med foreldre, barn og kollegaer.
– Vi brukte LØFT-metodikken for å lære oss å kommunisere på en bedre og mer løsningsfokusert måte. Det var litt kunstig i starten, men forandret måten vi snakker om ting på. Det skjedde noe, og engasjementet blant de ansatte steg, forteller rektor.

Organisering

– For oss var det høye sykefraværet grunnen til at vi ble med i prosjektet, sier Claus Mølbach-Thellefsen, daglig leder i Drammen Parkering.
Det var mye snakk om fraværet og hvorfor det var så høyt. Det viste seg at grunnen var noen få tilfeller av kronisk sykdom. De brukte derfor prosessen til å vri fokus mot det som fremmer nærvær og trivsel for de som er på jobb. Resultatet ble viktige forandringer i organiseringen av virksomheten.

– Vi fant ut at vi ikke var tilpasset det vi skulle gjøre, forteller Mølbach-Thellefsen. – For eksempel er vi nå utsatt for konkurranse etter at vi ble et kommunalt foretak, noe vi måtte ta konsekvensene av.
De bestemte seg for å skape flere samhandlingsarenaer der de kunne diskutere faglige problemstillinger. Mindre grupper som spesialiserer seg på enkeltoppgaver ble også opprettet.
– Vi har nå en mer bevisst organisering og mer delaktighet, sier Mølbach-Thellefsen.

Samhørighet og samarbeid

– Hos oss var det også mye snakk om sykefravær, sier Merethe Haagensen, leder ved avdeling Hamborgstrøm i Hjemmetjenesten Bragernes. − Men hva med oss som er friske, spurte plutselig en ansatt. Da skjønte jeg at noe måtte gjøres.
Haagensen forteller at de ansatte var ganske skeptiske til prosjektet, og redde for at det bare ville føre til enda flere møter. Derfor gikk det trått i starten. Så opplevde hjemmetjenesten at en av brukerne deres omkom i en brann. Dette ble en tankevekker som fikk fart i prosessen.

− Det gikk opp for oss hvor viktig det er å ta vare på hverandre og jobbe sammen, spesielt når man jobber så mye alene som vi gjør. Vi skal ikke bare være gode mot brukerne, men også mot oss selv, sier Haagensen.
Hun forteller at samarbeidet og engasjementet blant de ansatte eksploderte. Med slagordet «Skap gode dager!» jobber nå alle aktivt for å skape samhørighet og bedre samarbeid.
− Prosjektet har vært en unik mulighet til å jobbe med oss sjøl, understreker Haagensen. − Vi har fått mer myndiggjorte medarbeidere og bedre rolleforståelse. Det hersker en konstruktiv åpenhet for frustrasjon. Og så har vi blitt mer bevisste på hva den enkelte kan bidra med i det helsefremmende arbeidet.

Det store bildet

Prosjektets sluttrapport konkluderer ikke overraskende med at det er mange faktorer som er med på å fremme helse og overskudd. Likevel trekkes tre faktorer frem som tydeligvis har en spesielt positiv effekt:

• blir sett, hørt og verdsatt
• ha bevissthet om egen rolle og verdi i virksomheten
• tydelig struktur og gode rutiner

Prosjektledelsen er dessuten overbevist om at refleksjonsprosessene har fremmet helse i pilotene. Mange tiltak har blitt iverksatt, og alle tre har fått bedre resultater i medarbeiderundersøkelser.

Bedre tjenester

Prosessene har også synliggjort hvor tett helse og kvaliteten på tjenestene henger sammen, og at det å gjøre en god jobb er helsefremmende i seg selv. På Vestbygda skole ga lærerne i løpet av prosessen uttrykk for at de ville bruke mer tid i klasserommet, og det ble satt fokus på kvaliteten i undervisningen. Drammen Parkering har som et resultat av sin omorganisering utviklet tjenestene sine og opprettet nye. Og Hjemmetjenesten sin historie viser hvor viktig det er å ha det bra med seg selv for å kunne yte godt i møtet med brukere.