Helhetstenkning i renhold gir store gevinster

Da Tove Brenna Holmen, arbeidsleder i renholdstjenesten, kom til Åmot kommune for ti år siden, sto effektivisering på agendaen. Vedtak var fattet i kommunestyret og et prosjekt var satt i gang.

• Prøve ut nye renholdsmetoder og nytt utstyr
• Ny organisering i team, rullering innad i teamene
• Ingen faste renholdere på et bygg eller institusjon
• Sørge for lik kvalitet og fraværssikring
• Rengjøringen skal utføres i samarbeids med brukerne av de kommunale byggene

Stolte over jobben

Holmen engasjerte et personutviklingsfirma og kompetanseutviklingen var i gang, både av Holmen selv og alle renholderne. Det rommet organisasjonskompetanse, fagkompetanse, metodekompetanse, læringskompetanse og sosial kompetanse. Til da hadde rengjøring vært en ganske ensom foreteelse. Nå skulle brukerne med på laget i et miljøsamarbeid for å forebygge sykdom og helseplager, skape miljø og trivsel, miljøansvarlige holdninger og ivareta bygningsmessige verdier.

– Det var en stor overgang. Fra nesten å være usynlige og en del av inventaret, løftet renholderne blikket. Renhold handler blant annet om å skape et godt inneklima, det er en viktig jobb. Den forståelsen, sammen med kunnskap om økologiske rengjøringsmetoder og nytt utstyr, gjorde sitt. I tillegg er rengjøring med økologiske metoder, for eksempel mikrofiber, fysisk lettere, og flere utvidet stillingsprosenten sin. Bevisstheten om egne ressurser og styrke var en drivkraft i kompetanseutviklingsprosessen, sier Holmen.

Samarbeidsavtale med brukerne

For å få brukerne til å ta sin del av ansvaret for renholdet og miljøet, tok renholdstjenesten initiativ til samarbeidsavtaler med brukerne. Stjerneeksempelet er fra skolen. Elevene tagget ned pulten sin og renholderne fjernet taggingen, gang på gang, uke etter uke.

– Ikke smart, sa vi, sier Holmen. – Hva slags holdninger skaper dette hos elevene? Avtalen tegnet vi med elevrådet ved skolen og vi er enige om hvordan det skal se ut når elevene forlater klasserommet. De skal fjerne egen søppel, smuss og fjerne taggingen på pulten selv. Det fungerer. Et rent og ryddig rom innbyr til å forebygge forurensing og holde orden, det omvendte innbyr til forsøpling og hærverk.

Innemiljøstandard og vedlikehold

Prosjektet ble også starten på en avklaring av nivået på renholdet og det ble tydeligere hva som skal rengjøres. En innemiljøstandard ble innført. Nivået på renholdet er forankret hos brukerne og brukerne kjenner spillereglene. Resultatet er renere flater, mindre støv og bedre inneklima. I tillegg til interne kontroller kommer en miljøkonsulent én gang i året og måler renhet med støvdetektor. Synsing gjelder ikke lenger. Vedlikehold av gulvene har høy prioritet for å oppnå en høy faktisk renhet på en enkel og effektiv måte. Holmen har sagt fra seg en stilling på betingelse av at en snekker på vedlikeholdsavdelingen skulle få beholde jobben.

– Uten snekkeren ville arbeidet blitt veldig mye tyngre for oss. Ellers har vi selv foreslått reduksjon i årsverk hver gang det har vært naturlig avgang. Ingen er blitt sagt opp, sier hun.

Åpenhet, medbestemmelse og stolthet

Holmen samler alle til gruppesamling to ganger i måneden. Hun medgir at arbeidsformen er krevende, nær dialog og åpenhet er nødvendig.

– Vi har et gjennomsiktig og kollektivt system, og av og til må vi rydde opp i følelser av urettferdighet eller rykter. Men alle blir hørt og er med på å ta de valgene vi gjør.  Vi er stolte og sterke miljørenholdere som tar diskusjoner og uenighet på strak arm. Mange vil lære av prosessen vår, vi har holdt foredrag i 150 norske kommuner om den. Det gir litt ekstra, det også, sier Holmen.