God systematikk i IA-arbeidet

I Årdal kommune er planarbeidet tegnet som et årshjul. Ikke for at det skal rulle av seg selv, for det er kommuneledelsen klar over at IA-arbeidet ikke gjør.
– Det gjelder å sette IA på dagsorden, ha kontinuitet i arbeidet og fokus på best mulige løsninger, sier Elin Heen. Hun er IA-kontakt og trekker i IA-trådene der i gården. Årdal kommune har vært IA-virksomhet siden 2002 og har hatt et stabilt sykefravær i flere år.

Høy aktivitet

Årshjulet viser hyppig frekvens på informasjon og aktivitet som setter fokus på IA-arbeidet. Til hverdags har de 60 mellomlederne i kommunen personalgruppa i administrasjonen å støtte seg til. Personalgruppa har på sin side faste møter med NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane og NAV Trygd.
– Her diskuterer vi erfaringer og staker ut veien videre i enkeltsaker. Samtidig gir det oss muligheten til å jobbe strategisk med IA-arbeidet, ta opp aktuelle temaer og diskutere nye tiltak og retningslinjer for arbeidet, sier Heen.
Det er også faste informasjonsmøter om IA-arbeidet med mellomlederne, tillitsvalgte og formannskapet. Det er viktig for både forankringen av arbeidet og videre bevilgninger av ressurser til arbeidet.
– Vi arrangerer erfaringssamlinger for å øke kunnskapen om IA-arbeidet. Her spiller arbeidslivssenteret en sentral rolle og ledere, mellomledere, hovedtillitsvalgte og NAV deltar, forteller hun.

Ser de ansattes behov

God dialog mellom leder og ansatt er et must. Det handler særlig om å se de ansattes behov og legge til rette for å få gjort noe med det som ikke fungerer. Jobbanken registrerer ledige stillinger i kommunen og her kan ansatte som har behov for å bytte jobb, søke om nytt arbeid for en periode. Jobbanken har egne midler som kan brukes til utprøving på ny arbeidsplass, hjelpemidler og tilrettelegging på arbeidsplassen eller til kompetanseheving i forbindelse med nye arbeidsoppgaver.
– Det er viktig å kunne tilby forskjellige typer arbeid. Å ufarliggjøre attføringsarbeidet er en utfordring. Heldigvis ser stadig flere at det handler om å finne løsninger i en vanskelig arbeidssituasjon. Utgangspunktet er den enkeltes behov og gi hjelp og støtte til å komme videre. Det gjelder å se på kommunen som en helhet, som èn arbeidsplass, sier Heen.

IA – en del av HMS-arbeidet

Kommunen er opptatt av at IA-arbeidet skal være en del av HMS-arbeidet. Her kalles det
HMT-arbeidet: Helse-Miljø-Tryggleik, og hele kommuneledelsen står bak: IA-arbeidet skal være en naturlig del av politikken og arbeidshverdagen.
Steinar Drægni, hovedverneombud og folkehelsekoordinator, er opptatt av å forenkle systemveldet slik at det skal bli greit å bruke skjemaene og melde avvik. At den som melder skal få tilbakemelding om hva som skal gjøres av tiltak – med ansvarlig person og tidsfrist for gjennomføring. Drægni banker en 36-siders systemhåndbok for HMS-arbeidet lett i bordet. Håndboka er resultatet av et samarbeid mellom Årdal og nabokommunene Lærdal, Aurland og Vik. Den er helt fersk, ikke engang underskrevet av rådmennene i kommunene.
– Følger vi denne lefsa, som bare veier 110 gram, kan vi dokumentere hvert skritt vi tar og vi får et redskap til å følge opp HMS-arbeidet. Det må være enkelt for de ansatte å ta tak i feil og mangler. Vi må se det vi gjør i sammenheng, systematikken må ligge i bunnen, sier han.