Gambler ikke med medarbeidernes helse

I Norsk Tipping er det ingenting som minner om gambling når det gjelder medarbeidernes arbeidsmiljø og helse. 1. januar 2003 inngikk bedriften en avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtale) med Trygdeetatens Arbeidslivssenter på Hamar.

- Norsk Tipping har tradisjonelt vært en veldig trygg og god arbeidsplass, med en god bedriftshelsetjeneste, stor grad av fleksibilitet, en liberal holdning til kompetansebygging og permisjoner, barnehageplasser og en god seniorpolitikk. Likevel økte sykefraværet jevnt og trutt i perioden 1999 til 2003, forteller organisasjon- og personaldirektør Gro Sørbø.

Ledelsen ved Norsk Tipping mente at et målrettet arbeid for å bedre arbeidsmiljøet kunne endre trenden. IA-avtalen ble tegnet, og det ble synliggjort og tydeliggjort at samtlige av de 360 medarbeiderne i selskapet har et selvstendig ansvar for arbeidsmiljøet. Og ledere med personalansvar har et ekstraordinært ansvar.

Frisklivskonsulent

Samtidig som Norsk Tipping ble IA-bedrift, skulle bedriftssykepleieren pensjoneres. Både ledelsen og de tillitsvalgte ønsket i den forbindelse å gå nye veier i forhold til bedriftshelsetjenesten, og Kjersti Gundersen ble ansatt som frisklivskonsulent. Vissnok er det bare to andre med samme stilling i Norge i dag.

- Jeg skulle jobbe i organisasjons- og personalavdelingen, med HMS-relaterte arbeidsoppgaver. Et av mandatene var å tenke nytt. Jobben er å være pådriver i oppfølgingen av de sykmeldte, og å veilede lederne i dette. Ofte blir jeg bedt om å være med hvis det er vanskelige saker som skal diskuteres. Det er viktig at jeg oppfattes som en nøytral instans, slik at både lederne og medarbeiderne har tillit til meg, sier Gundersen. Hun betegner seg selv som en slags sensor i miljøet, som fanger opp ting og bidrar til at problemer blir løst og at folk blir veiledet til riktig instans.

- Det er viktig for meg å være synlig og tilgjengelig. I stedet for å ringe, tar jeg  turen innom kontorene til folk. Jeg er også tilgjengelig i treningssalen til faste tider, for dem som ønsker treningsveiledning eller hjelp til å sette opp et treningsprogram, forteller Gundersen. Hun er utdannet både fysioterapeut og manuell terapeut, og er en sterk pådriver for forebyggende trening blant medarbeidere med slitasjeskader og muskel- og skjelettplager. Hun tilbyr også individuell vurdering av arbeidsplassene, vurdering av smertesituasjoner og, i noen tilfeller, behandling av akutte tilstander, som for eksempel kink i nakken.

- Det ligger mye omsorg i det å bry seg, og tørre å kommunisere og spørre hvordan folk har det, sier hun.

Tiltak og oppfølging

Etter at IA-avtalen var signert, begynte arbeidet med å implementere IA-arbeidet i bedriften. I Norsk Tipping er det bedriftshelsetjenesten som er IA-ansvarlig. Det innebærer at Gundersen er kontaktledd mellom bedriften og Trygdeetaten, hun har ansvaret for å gjennomføre tiltak og følge opp avtaler.

Samtlige ledere fikk muntlig informasjon om IA-avtalen og de forpliktelser denne innebar. Etter fire-fem måneder ble alle ledere med personalansvar invitert med sine ansatte til en ny IA-runde, hvor også Trygdeetatens Arbeidslivssenter var til stede.

- Etter denne runden begynte det å skje noe her. Da medarbeiderne fikk vite at de nye rutinene gjelder absolutt alle – også ledelsen, og at det er et felles ansvar, skjedde det noe. Folk begynte å presse på for at rutinene ble fulgt opp når det gjaldt dem selv, forteller Gundersen.

I tillegg til IA-oppfølging er det gjort en rekke helsefremmende tiltak ved Norsk Tipping. I det daglige er det tilbud om individuell vurdering av arbeidsplassen, vurdering av smertesituasjoner og plager og tilbud om akutt behandling, trening og veiledning. Men det er også tilbud om røykeslutt-kurs, førstehjelpskurs, årlig mammografi og støtte til eksterne behandlingstilbud.

Opplæring er også et viktig element i IA-arbeidet til Norsk Tipping. Alle verneombudene får tilbud om kurs, og alle ledere med personalansvar har kursopplegg. Det er også innført kvartalsvise møter for lederne, hvor sykefraværet gjennomgås.

- Vi har en intern målsetting om fire prosent sykefravær ved utgangen av 2004. På ledermøtene presenteres fraværstallene for hver enkelt avdeling, som grunnlag for en diskusjon rundt hvilke tiltak som gjøres, hva lederne kan gjøre utover dette og hva bedriftshelsetjenesten kan bidra med, sier Sørbø.

Gode eksempler

Det finnes mange eksempler på hvordan IA-avtalen har bidratt til at ansatte ved Norsk Tipping er blitt verdiskapende og verdifulle medarbeidere, i stedet for å ende i statistikken for sykefravær.

Bergljot Larsen var tidligere heltidsansatt ved IT-avdelingen i Norsk Tipping. Denne jobben innebar turnusarbeid, og da Larsen fikk helseproblemer ble det umulig for henne å jobbe kveld- og nattskift.

- Jeg ble først sykmeldt, og deretter gikk jeg over på aktiv sykmelding i 50 prosent stilling. Men det kunne ikke fortsette, fordi jeg ikke kunne gå tilbake til skiftarbeid, forteller Larsen.

Løsningen ble en deling, hvor Larsen jobber 50 prosent på sin gamle arbeidsplass i IT-avdelingen, og 50 prosent i resepsjonen, med vanlig arbeidstid på dagtid.

Jim Poulsen har en ødelagt arm og mangler tale, som følge av en medfødt sykdom. Han begynte å jobbe ved Norsk Tipping gjennom Aetat-programmet Arbeid med bistand. Etter at den avtalte arbeidsperioden med lønnstilskudd var over, var det ingen tvil om at Poulsen skulle fortsette. Han er blitt en ressurssterk medarbeider, med selvstendige arbeidsoppgaver i ekspedisjonsavdelingen.

- Jeg har rundt 15 kollegaer her som deler på arbeidsoppgavene, i tillegg til at jeg har ansvaret for egne oppgaver. Her trenger jeg ingen hjelpemidler, fordi vi hjelper hverandre, forteller Poulsen. Han har selv hold foredrag for andre bedrifter om inkludering av medarbeidere med nedsatt funksjonsevne.

Redusert sykefravær

Halvannet år etter at Norsk Tipping ble IA-bedrift, begynner resultatene å komme for alvor. I første kvartal 2004 hadde bedriften en nedgang i sykefraværet fra 5,99 prosent til 4,5 prosent. Ifølge en Sintef-modell som beregner bedriftens kostnader for hver dags sykefravær til 1700 kroner, innebærer det reduserte sykefraværet en kostnadsbesparelse på 468.396 kroner bare for årets første kvartal.

Andre kvartal ble tallene bekreftet, og fraværet ble redusert fra 6,64 prosent i andre kvartal 2003 til 3,82 prosent i andre kvartal 2004. Kostnadsbesparelsene utgjorde hele 829.537 kroner.

- IA-avtalen har hjulpet oss til å jobbe mer systematisk og strukturert med fraværet, hvor vår suksess har ligget i å gå inn og ansvarliggjøre både ledere og medarbeidere, samt å finne individuelt tilrettelagte tiltak. Jeg er sikker på at mange bedrifter på vår størrelse kunne oppnådd store økonomiske og arbeidsmiljømessige fordeler ved å byttet bort en kontorstilling mot en frisklivskonsulent, sier Sørbø.