Daglig og tett oppfølging

Da Norema begynte å ta tak i det de oppfattet som et ubestemmelig høyt sykefravær, trodde bedriften det var mulig å investere seg ut av problemene. Det ble blant annet montert nytt ventilasjonssystem.
– Det viste seg å ha liten effekt på sykefraværet. Det falt først da vi begynte å spørre folk om hvorfor de var borte fra jobben og sette fokus på tiltak som har effekt for den enkelte, forteller Morten Hoelsveen, fabrikksjef ved Norema på Jevnaker.
Dialogen med sykmeldte fikk drahjelp da Norema ble IA-virksomhet i 2003. Langtidsfravær ble fulgt opp og avklart og nye oppfølgingsrutiner kom på plass. Sykefraværet falt fra rundt 12 prosent til fem-seks hvor det ligger i dag. Hoelsveen har møte med sine tre driftsledere hver dag. Da kommer navnene på de sykmeldte opp på tavla og de avtaler hvem som skal følge opp og når det skal gjøres.
– Vi har god kontroll på fraværet og vet nesten alltid hvorfor folk er borte fra jobben, sier Hoelsveen.

Fysioterapeut på laget

En dag i måneden kommer Lena Rokstad, fysioterapeut fra bedriftshelsetjenesten på Hønefoss. Det har hun gjort siden 2004, så fysioterapeuten og de ansatte er godt kjent. Rokstad vandrer rundt på Norema, snakker med folk, stiller åpne spørsmål og lytter når ansatte forteller om plagene sine. Det er mange tunge løft i produksjonen og store haller med betonggulv.  Med en snittalder på rundt 50 og gjennomsnittlig ansiennitet på 20 år, er slitasjeskader i muskler og skjelett ikke til å unngå. Derfor er fokus på både forebyggende arbeid, tilrettelegging og omplassering stor.
– Jeg er tilstede og tilgjengelig og det gjør det mulig å fange opp problemer tidlig. I tett kontakt med fabrikksjefen følger jeg opp den det gjelder, blant annet til å finne lettere arbeid i en periode, sier Lena Rokstad.
Hoelsveen legger stor vekt på å gi de ansatte en lettere hverdag og hjelpemidler prioriteres stadig. Han humrer når fysioterapeuten sier hun utfordrer ham ved å sette fingeren på ting som bør forbedres.
– Samarbeidet med Lena og bedriftshelsetjenesten ev vel anvendte penger. Lena har et annet blikk enn oss og ser muligheter og kommer med tips til løsninger. Dessuten er hun en nøytral person utenfra. Det gjør nok at terskelen er lavere for mange til å komme med det de har på hjertet, mener Hoelsveen.

Med egen truck

Aase Gullen har sin egen frembringer-truck. Med den henter hun ferdig pakkede enheter til Norema-kjøkkenet og setter dem på plass i containere som kjøres til kundene. Gullen kjenner arbeidsplassen sin godt. Hun kan skilte med 31 år i bedriften og har jobbet både med økonomi og sentralbord.
– Etter hvert fikk jeg lyst til å bevege meg mer og fikk arbeid i produksjonen. Til slutt satte helsa en stopper for manuelt arbeid. Nå har jeg min egen frembringer og det fungerer. Med den går det greit ”å sitte” i jobb, sier Gullen med et stort smil, og legger til at hun fyller 62 til høsten.
Kvinner i produksjonen er ikke oppsiktsvekkende der i gården, nesten 40 prosent av operatørene er kvinner. Gullen mener det mulig fordi den ergonomiske tilretteleggingen er så god.

Rotasjon i oppgaver

Produksjonen er gruppeorganisert og det innebærer at alle skal kunne alle arbeidsoperasjonene innen gruppa. Variasjon i arbeidsoppgavene er viktig for å unngå slitasjeskader. Hoelsveen tilstreber derfor å få til utveksling av folk både internt i avdelingene og mellom avdelingene. Det gjør det også lettere å omplassere folk som trenger lettere arbeid en periode på grunn av helsa.
– Vi er ikke i mål får det gjelder rotasjon. Det handler om opplæring og i rolige perioder oppfordrer vi de ansatte til å prøve ut arbeidet i andre avdelinger. Det er en fordel både for den enkelte og bedriften. For noen er det en fremmed tanke å flytte på seg, og det er ikke alltid lett å bryte opp gamle mønstre, sier Hoelsveen.
– Å ha mange muligheter for omplassering er helt vesentlig