Plass til alle

– For arbeidsgivere gjelder det å få tak i folk og å beholde dem. God ergonomi er faktisk en viktig del av dette, sier Liv Bråthen i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging.

Ulikheter ingen hindring

Ergonomi handler om å tilpasse maskiner og miljø til menneskene, og ikke omvendt.

– Det er dørhåndtaket som sitter for høyt og ikke mennesket som er for lavt, er Bråthens illustrerende bilde på hva dette handler om.

– Vi er forskjellige; i høyde, i styrke, i smidighet. Dette bør være utgangspunktet når vi former rommene og arbeidsplassene. God ergonomi skaper miljøer der alle kan delta, på tross av forskjellene mellom oss, sier hun.

Mindre spesialløsninger

Liv Bråthen er opptatt av universell utforming som utgangspunkt for individuelle tilpasninger. Hun forteller om firmaer som kjøper nytt datasystem uten å undersøke muligheter for tilpasninger for svaksynte. Dette begrenser hvem de kan rekruttere. Rådet hennes er å undersøke tilpasningsmuligheter før innkjøp.  For de som velger universelle utforminger er det betydelige gevinster å hente.

Både fysisk, psykisk og sosialt

Bråthen er forsiktig med å gi generelle råd om ergonomi. Unntaket er rådet om å skape rom for mer variasjon. Hun forteller historien om en arbeidsgiver som ønsket seg stoler der ansatte kunne sitte og jobbe i inntil elleve timer i strekk.

– Den stolen finnes selvfølgelig ikke, og den bør kanskje ikke finnes heller, sier hun.

 Grunnen er at ergonomi har en fysisk, men også en psykisk og en sosial side.

– For folk som kan bevege seg er det ikke bra å sitte stille for lenge. Likevel er det nettopp det mange gjør på arbeidsplassen. Tenk bare på sjåfører som blir sittende i time etter time bak rattet på grunn av fulle kjørebøker. God ergonomi handler om mer enn stolen sjåføren sitter på. Det handler om å organisere arbeidsdagen slik at også sjåførene får beveget seg. Å forebygge muskel- og skjelettplager handler mye om dette, påpeker hun.

Spør bedriftshelsetjenesten

Bråthen mener at alt arbeidsgivere kan gjøre selv er bra.  Men ofte er viljen bedre enn kunnskapene.

– Mange er egentlig villig til å betale mye for å få en god ergonomi, sier hun.

– Men så vet de ikke helt hva de skal gjøre.

Bråthens råd er å sette bedriftshelsetjenesten på saken og ha temaet jevnlig på agendaen i virksomheten. Andre instanser som Deltasenteret, Direktoratet for byggkvalitet og NAV Hjelpemiddelsentral kan også gi gode råd.