Hopp til innhold
Søkeord
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Det er både i arbeidsgivers og arbeidstakers interesse at arbeidsplassen er helsefremmende. Friske og motiverte medarbeidere er en nøkkelfaktor i gode og effektive bedrifter. For den enkelte betyr en helsefremmende arbeidsplass bedret livskvalitet gjennom økt jobbtilfredshet og færre jobbrelaterte helseplager.

Arbeidsmiljølovens §1-1 slår fast at arbeidsmiljøet skal være helsefremmende: "Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfull arbeidssituasjon." Både nasjonalt og internasjonalt er det økende interesse for temaet helsefremmende arbeidsplasser, men begrepet har mange ulike betydninger.

Luxembourgdeklarasjonen fra 1997 sier blant annet at helsefremmende arbeidsplasser handler om å forbedre det fysiske og organisatoriske arbeidsmiljøet, fremme aktiv deltakelse og styrke de ansattes faglige og personlige utvikling.

Lillestrømerklæringen fra 2002 er den norske oppfølgingen av Luxembourgdeklarasjonen. Den er et viktig grunnlagsdokument for helsefremmende arbeidsplasser i Norge. Lillestrømerklæringen framhever at en arbeidsplass er helsefremmende når den utvikles gjennom deltakerstyrte prosesser og tar hensyn til den enkeltes behov, ressurser og potensial.

Mange begreper er nært knyttet til helsefremmende arbeidsplasser, for eksempel friskfaktorer, langtidsfrisk, jobbengasjement, trivsel, arbeidsglede med flere. I praksis handler helsefremmende arbeidsplasser om at ledere og ansatte sammen finner fram til hva en helsefremmende arbeidsplass er for dem. Helsefremmende arbeid er en tilnærming som sammen med tradisjonelt, forebyggende HMS-arbeid utgjør en helhet i arbeidsmiljøarbeidet. Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv understreker betydningen av å øke jobbnærvær og bedre arbeidsmiljøet. Dette er også viktige mål i det helsefremmende arbeidet.

Helse

Helse er ikke et entydig begrep. WHO definerte i 1948 helse som en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære. Mange mener at dette er utopisk, men definisjonen er viktig fordi den vektlegger at helse er noe mer enn fravær av sykdom og at helse har flere dimensjoner enn bare den fysiske. Helsekorset illustrerer at vi kan se på helse som en konstant bevegelse på linjer mellom god helse og dårlig helse og "føler seg bra" – "føler seg dårlig".

Helsekorset
Helsekorset

Vår helse er avhengig av hvor vi befinner oss langs begge disse aksene. Ut fra denne tankegangen kan for eksempel en person ha påvist en eller flere sykdommer, men likevel føle seg bra og dermed ha god helse totalt sett.

Påvirkning av helse

Det er ulike innfallsvinkler til å påvirke helsen: behandling/rehabilitering, forebygging og helsefremmende arbeid. Behandling/rehabilitering tar sikte på å behandle og lindre skade som allerede har oppstått. Forebyggende arbeid tar sikte på å finne virkemidler og tiltak som kan bidra til å fjerne risikofaktorer for sykdom. Helsefremmende arbeid på sin side, retter oppmerksomheten mot forhold som bidrar til å bevare og fremme helse gjennom økt mestring og mer motstandskraft og overskudd. I praksis er helsefremmende og forebyggende arbeid overlappende tilnærminger som utfyller hverandre, og mange tiltak kan ha elementer av begge.

Helsefremmende-modell
Rehabiliterende, forebyggende og helsefremmende arbeid

Involvering og helhetlig perspektiv i det helsefremmende arbeidet

En mye brukt definisjon av helsefremmende arbeid er "den prosessen som gjør individer, grupper og organisasjoner i stand til å øke kontrollen over faktorer som påvirker helse". Denne definisjonen vektlegger at helsefremmende arbeid er en demokratisk prosess. Det å styrke verdier som gir individer, grupper og organisasjoner mulighet for ansvar, delaktighet, mestring og kontroll over egen situasjon framheves som viktig.

Å kjenne at en har innflytelse og mulighet til å påvirke er helsefremmende. Derfor er involvering sentralt i helsefremmende arbeid. Fordeling av makt og innflytelse i virksomheten bør gjøres på en måte som både ivaretar de ansattes helse og virksomhetens behov. Alle kan ikke involveres i alt – hva som ligger i involvering må tilpasses ulike situasjoner.

Noen virksomheter velger å sette i gang ulike former for livsstilstiltak på individnivå (fysisk aktivitet, kosthold, røykeslutt). Dette kan være positivt, men de ansattes helse påvirkes av mange faktorer på arbeidsplassen. Eksempler kan være relasjoner til leder og kollegaer, mulighet til innflytelse, belønning, krav, kontroll, sosial støtte, fysisk arbeidsmiljø etc. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på faktorer som kan spille inn, både på individ-, gruppe og organisasjonsnivå.

Luxembourgdeklarasjonen framhever at helsefremmende arbeid bør integreres i den daglige driften. En utvidelse av det tradisjonelle, forebyggende HMS-arbeidet til også å omfatte helsefremmende arbeid vil kreve at HMS-arbeidet i større grad sees i sammenheng med ledelse, organisering, oppgavefordeling og kompetanseutvikling. Potensielt skadelige forhold – risikofaktorer – må begrenses eller fjernes, og helsefremmende forhold – friskfaktorer – må styrkes. Hvor mye kunnskap det er i organisasjonen om arbeidsmiljø- og personalarbeid vil være avgjørende.

 

Filmen om helsefremmende arbeidsplasser: 




Les mer i temaheftet om helsefremmende arbeidsplasser: 

Les mer

idebanken

Meistring av stress er eit felles ansvar

Stress på arbeidsplassen er ikkje nødvendigvis negativt. Det viktige er at alle på arbeidsplassen saman førebygger skadeleg stress og samtidig set medarbeidarar i stand til å meistre det naturlege stresset.

idebanken

Medarbeiderskap styrker arbeidsgleden

Medarbeiderskap handler om hvordan vi forholder oss til arbeidsoppgavene, til arbeidskollegaene og til arbeidsgiveren. Det finnes godt og dårlig medarbeiderskap, på samme måte som det finnes godt og dårlig lederskap. Godt medarbeiderskap utgjør selve grunnlaget for yrkesstolthet – og yrkesstolthet og arbeidsglede er beslektede fenomener.

idebanken

Selvfølelsen får næring på arbeidsplassen

I fremgangsrike bedrifter er selvfølelse og et sunt og sterkt engasjement helt avgjørende. Men også i slike bedrifter kan nyansatte og sykmeldte kjenne ubehaget ved lav selvfølelse og lav selvtillit. På inkluderende arbeidsplasser er alle oppmerksomme på denne sårbarheten, og de stiller opp for hverandre.

idebanken

Mer jobbengasjement gir bedre helse

– Jobbengasjement kan være et godt mål på arbeidsrelatert helse og bør legges mer vekt på, mener Steffen Torp, professorstipendiat ved Høgskolen i Vestfold. Sammen med fire andre forskere viser han i en ny studie at graden av engasjement kan forutsi forekomst av mentale helseplager.

idebanken

Mestring skaper arbeidsglede

Når vi opplever at vi håndterer en krevende situasjon på jobb på en god måte, kan vi få et «kick» av energi og arbeidsglede. Gjentatte slike mestringserfaringer over tid er en viktig kilde til god helse blant de ansatte.

idebanken

Mer tillit i aktive IA-bedrifter

IA-arbeid skaper tillit. Det hevder engasjerte ledere og tillitsvalgte i IA-bedrifter. De har tro på å lykkes sammen og de blir motivert av selve samarbeidet. IA-avtalen er rammen som skaper rom for den økte tilliten.

idebanken

Kollegaveiledning skaper mestring

– Det er veldig normalt å ikke få til ting. Det er et godt utgangspunkt for å lære av hverandre og skape økt mestring, sier AFI-forsker Helge Svare. Sammen med forskerkollega Lars Klemsdal har han utarbeidet en håndbok for mestringsgrupper.

idebanken

Barnehage kobler ergonomi og pedagogikk

Nidaros barnehager i Trondheim jobber på en helt ny måte. Barnehagene er lagt til rette slik at barna kan gjøre mest mulig selv. De voksne jobber som veiledere. Denne nyskapende kombinasjonen av ergonomi og pedagogikk har resultert i færre muskel- og skjelettplager og mer selvhjulpne barn. Se filmen under!

idebanken

Fyrstikkspill skaper dialog

Ved en arbeidsplass har de utviklet et spill som skaper dialog om stress og trivsel. I spillet trekker deltagerne et emnekort, f.eks. "Jeg opplever smil og en postitiv holdning når jeg kommer på jobben". Alle deltagerne forholder seg til utsagnet ved å ta det antall fyrstikker i hånden som tilsvarer hvor enig man er i utsagnet. Deretter snakker man om utsagnet og valg av antall fyrstikker.

idebanken

Arbeidsplassutvikling - en dialogmetode

Arbeidsplassutvikling er en løsningsorientert dialogmetode der deltakerne sammen finner frem til sine ønsker og drømmer om den gode arbeidsplass. Deretter jobber de med å konkretisere drømmene til forslag til hva man kan gjøre for å forbedre og utvikle arbeidsmiljøet.

idebanken

Hva kan vi bli bedre på?

Kulturdialogen undersøker arbeidsplassens verdier og handlemønstre. Gjennom dialogen finner dere fram til det som fungerer, og det som kan utvikles og bli bedre.

idebanken

Identifiser faktorene som kan redusere stress

I denne øvelsen blir medarbeiderne bedt om å vurdere en rekke positive utsagn fra 0 til 10 og deretter prioritere og drøfte resultatene. Dette er en hurtig og effektiv metode for å dokumentere de faktorene som har betydning for stressbelastningen på arbeidsplassen. Formålet er å få øye på ubalanse og iverksette tiltak.