Idébankens tilbakeblikk på 2014

IA-avtalen må brukes 

Mange bedrifter har underskrevet en samarbeidsavtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtale). Men for å få i gang et godt IA-arbeid må det mer til enn å sette en signatur på et papir. Resultatene kommer ikke av seg selv. De kommer først med systematisk og godt arbeid i hver IA-bedrift.

Resultatene kommer ikke av seg selv.

Kleven Verft i Ulsteinvik hadde IA-avtalen i en skuff i syv år. Da de endelig tok den frem fra mørket og begynte å jobbe aktivt med IA-arbeidet, kom resultatene. De satte seg mål på alle tre delmål i IA-avtalen og gjorde den kjent ute i hele bedriften. Målet var å redusere sykefraværet, gi tilbud til arbeidssøkere som har problemer å komme inn på arbeidsmarkedet og å få flere seniorer til å stå lenger i jobb. Med IA-avtalen i bunn har de sammen med NAV og bedriftshelsetjenesten oppnådd gode resultater. Blant annet reduserte de sykefraværet blant rengjørerne fra tjue til fire prosent. 

Samarbeid med flere aktører

Kleven er også et godt eksempel på hvordan man kan jobbe sammen om inkludering. Mange bedrifter som lykkes med nærværsarbeid og inkludering har et tilsvarende godt samarbeid med andre aktører. NAV arbeidslivssenter, bedriftshelsetjenesten og andre sitter på mye kunnskap som kan komme bedriftene til gode. 

På Ottestad helse- og omsorgssenter har de skjønt at det å støtte og følge opp ledere er viktig for å forbedre arbeidsmiljøet. Derfor har ledelsen på Ottestad hatt samarbeidsmøter og kurs på arbeidslivssenteret. Virksomheten er flink til å bruke IA-veiledningen og arbeidslivssenteret for det det er verdt. Senteret har også fått tilretteleggingstilskudd fra NAV. Det har gått til kursing og foredrag for både ledere og ansatt, noe som har ført til et bedre arbeidsmiljø og høyere nærvær.

De som lykkes med nærværsarbeid og inkludering har et tilsvarende godt samarbeid med andre aktører.

På Sunnaas sykehus har de et godt samarbeid med det lokale Nav-kontoret for å få inn folk på arbeidspraksis. Sykehuset satte opp en rekke krav til den de ønsket å ta inn, og så plukket NAV Nesodden ut aktuelle kandidater. Samarbeidet har ført til at sykehuset og NAV kjenner hverandre bedre. Det kommer både praktikanter og Sunnaas til gode.
 

Lønnsom inkludering

Bedrifter som Sunnaas er viktige for mennesker som står utenfor arbeidslivet. Men det er ikke bare de som får en vei inn til arbeidslivet som tjener på at virksomheter satser på inkludering. Det gir også et godt omdømme og er lønnsomt for bedriften.

En butikkjede som satser stort på inkludering er Clas Ohlson. På avdelingen i Torggata er de 38 ansatte fra 14 land. Avdelingen har lenge hatt et samarbeid med Reaktorskolen. De siste fem årene har de har tatt inn nesten to praktikanter i året derfra. Halvparten har fått heltidsstilling, og butikksjefen sier at de absolutt kommer til å ta inn flere.

Hos Nille har de satset stort på arbeidstrening og praksisplasser som rekrutteringsarenaer. Hver andre Nille-butikk har ansatte som kommer fra arbeidstrening. En kombinasjon av god forretningssans og bevisst IA-arbeid gir jobb til mange som står utenfor jobbmarkedet. Nille har hatt fokus på å hjelpe mennesker tilbake til arbeidslivet. I løpet av ni måneder i 2014 har ansatte på arbeidstrening jobbet 140 000 timer på Nille. Bra for de som får muligheten til å jobbe, og bra for butikken.

Gravide i jobb

Et annet vinn-vinn tiltak ligger i tilrettelegging for gravide medarbeidere på arbeidsplassen. Det er ingen andre områder man klarer å redusere sykefraværet så mye, så raskt og med så enkle midler som blant gravide. Mye av fraværet i denne gruppen kan unngås med bedre tilrettelegging av arbeidsforholdene. Det handler ofte om å unngå unødvendige engstelser, både for gravide og for lederne deres. Trekantsamtaler mellom den gravide, lederen og en jordmor er en god måte å unngå dette på. Stikkord hos dem som har lykkes er etablert gravidepolitikk, tidlig planlegging, trekantsamtaler, individuell oppfølgingsplan og god dialog mellom alle parter.

Mye av fraværet i denne gruppen kan unngås med bedre tilrettelegging.

De fleste gravide ønsker å være i jobb hvis det er mulig. Fraværet blant gravide er i hovedsak knyttet til manglende tilrettelegging, ikke til sykdom og plager i svangerskapet. Dette er et viktig poeng, fordi det peker på hvor løsningene ligger: ikke på legekontoret, men i virksomheten.

Rengjøringsbedriften Proclean er et eksempel på en av bedriftene som har satt opp samtaler med jordmor som en del av tilretteleggingen. I tillegg får de gravide gå i tospann med en kollega noe timer i løpet av en arbeidsdag. Resultatet er at gravide i bedriften nå står lenger i jobb og de føler seg sett og hørt på arbeidsplassen.
 

Tillit

Det å bli sett og hørt på arbeidsplassen vet vi at er viktig. Men et tema som ikke er like mye diskutert er hvordan tillit påvirker både trivsel og sykefravær. Både forskere og andre med kompetanse på arbeidsmiljø er enige om at tillit er mer effektivt enn intensiv styring og kontroll.

Mye handler om å bli involvert i oppgaver og utfordringer i jobben.

Bård Kuvaas er en av forskerne på området. Han trekker frem forskning som viser at ledere som gir tillit får mer motiverte medarbeidere. De blir mindre stresset, mer produktive og har et lavere sykefravær enn andre. Mye handler om å bli involvert i oppgaver og utfordringer i jobben.

Men tillit kan også handle om noe så konkret som en egenmelding. Ved Rjukan alders- og sykehjem får de ansatte sykemelde seg selv, 365 dager i året. Denne tillitserklæringen førte til at sykefraværet gikk ned med nesten 75 prosent på bare et år. Og det er flere virksomheter som har sett at flere egenmeldingsdager har ført til et større nærvær.