Hopp til innhold
Søkeord
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Riktige spørsmål tar utgangspunkt i den sykmeldtes situasjon. Det gjør det mulig for vedkommende å svare ut fra egne forutsetninger og preferanser. Mennesker er forskjellige og før samtalen må lederen tenke nøye igjennom hva som er riktig å spørre akkurat denne sykmeldte om.

Åpne spørsmål er både stimulerende og anerkjennende. Spørsmålene bekrefter også noe. De bekrefter at lederen har tillit til den sykmeldtes evne til både å vurdere sin egen situasjon, og forstå hvilke justeringer som er nødvendige. Her følger noen eksempler:

  • Hvordan har du det?
  • Hva kan vi gjøre for at du skal komme raskere tilbake?
  • Hvordan vil du beskrive arbeidsdagen din?
  • Hvordan kan arbeidsdagen din bli enklere/enda bedre?
  • Hvilke av arbeidsoppgavene dine er vanskelige å utføre?
  • Hvordan bør arbeidsdagen din se ut for at du skal kunne klare den selv om du er delvis sykmeldt?
  • Hvilke tiltak bør vi prøve først?
  • Hvordan ser du for deg veien videre?
  • Hvordan ser du for deg det videre sykmeldingsforløpet?
  • Hva foretrekker du at vi forteller dine kolleger om den nye arbeidsfordelingen?
  • Hvordan vil du beskrive arbeidsmiljøet?
  • Hva synes du er positivt, og hva tenker du kan forbedres?
  • Hvordan vil du beskrive stressnivået?
  • Hvordan påvirker arbeidsmiljøet sykefraværet ditt?
  • Hvordan opplever du samarbeidet med kolleger/ledere?
  • Hva motiverer deg mest akkurat nå?
  • Hva oppfatter du som dine styrker nå?
  • Hvilke løsninger ser du for deg?
  • Hvordan vil den ideelle arbeidssituasjonen være for deg akkurat nå?
  • Hvordan skal vi holde kontakten i fraværsperioden?
  • Hva er vi enige om?

Dette er bare noen eksempler. Lederen bør minne seg selv på at det som fungerer i en sammenheng, slett ikke behøver å fungere i en annen. Spørsmålene må variere i takt med den sykmeldtes respons. Dersom den sykmeldte skulle stå fast, har det liten hensikt å gjenta samme spørsmål. Det hjelper heller ikke å heve stemmen. Dersom en medarbeider blir stille og vil tenke seg om, er tiden inne for noen minutters tenkepause. Stillheten kan oppleves som problematisk, men i vanskelige situasjoner trenger mange tid til refleksjon for å finne fram til det rette svaret. En kjent feil ledere gjør i en slik situasjon er å fortsette å spørre. Enda verre er det å svare på medarbeiderens vegne.

Spørsmål som begynner med ”hva”, ”hvilke” og ”hvordan” kalles prosessorienterte spørsmål. Slike spørsmål er gode døråpnere og effektive hjelpere. De inviterer den sykmeldte til å komme med refleksjonene sine. Hva-, hvilke-, og hvordan-spørsmål støtter hukommelsens søkeprosesser. Det er gode igangsettere. Ikke bare verbalt, men også nonverbalt. Bruk slike spørsmål i samtalen med den sykmeldte og du vil merke fremgang i samtalene. Lykke til!

Kilde: Live Bressendorf Lindseth, Den viktige samtalen. En veileder for arbeidsgivere, tillitsvalgte og ledere. Idébanken - inkluderende arbeidsliv 2013.

Les mer

idebanken

Fargeskjema gjør det lettere å snakke om stress

Med hjelp av et fargeskjema har ledere og kolleger i Næstved kommune i Danmark fått en god dialog om stress og arbeidspress. Nå vet de mer om hverandres stressignaler og hvordan de kan hjelpe hverandre.