Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Widerøe AS Teknisk avdeling har kuttet ut både legeerklæring og den tradisjonelle egenmeldingsordningen ved sykefravær i arbeidsgiverperioden. I stedet har avdelingen laget et fraværsskjema som tvinger frem dialog mellom ansatt og leder. Både ledere og ansatte er fornøyde med endringen, og sykefraværet blant de 230 ansatte i teknisk avdeling ligger stabilt på 3,5 prosent.

Widerøe Teknisk avdeling har gjort sykefravær i arbeidsgiverperioden (én til 16 dager) til en sak utelukkende mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Legen skal ikke involveres i fravær som skjer i arbeidsgiverperioden, og de ansatte trenger kun å oppsøke lege når det er medisinsk nødvendig.

Det tradisjonelle egenmeldingssystemet er også fjernet, og de ansatte kan i teorien være borte så ofte og så lenge de vil innenfor arbeidsgiverperioden. I stedet blir alt fravær dokumentert i et eget sykefraværsskjema. Dokumentasjonen forutsetter dialog mellom den som er syk og den nærmeste lederen. Systemet kan for enkelte høres ut som et "frislipp", med fare for økt fravær fra jobben, men Widerøe mener det nye systemet faktisk fungerer motsatt.

- I praksis opplever vi en strengere justis nå enn i det tradisjonelle egenmeldingssystemet. Misbruk som måtte oppstå skyldes i så fall kun dårlig ledelse, sier HMS-leder Viggo Christensen om sykefraværsskjemaene som ble innført 1. juli i fjor. Ingen tall tyder heller på misbruk, snarere tvert i mot. Sykefravær på mellom fire og 16 dager kostet teknisk avdeling 644.000 kroner i 2001 I fjor endte det samme tallet på cirka 250.000 kroner.

Fanger opp konflikter

Widerøes tekniske avdeling tegnet IA-avtale (inkluderende arbeidsliv) 1. januar 2003, og har et nært samarbeid med Trygdeetatens arbeidslivssenter i Bodø. Men bedriften har jobbet i samme gate siden 2001, gjennom det såkalte NIKS-prosjektet i regi av Nordnorsk institutt for kvalitetssikring i Mo i Rana. Fraværet gikk ned fra 6 prosent i 1999 til 3,5 prosent i 2001. Siden har fraværet holdt seg stabilt på dette nivået. Det ligger flere faktorer bak det stabilt lave fraværet, men dialog blir trukket frem som én av de aller viktigste. Det nye sykefraværsskjemaet har vært et sentralt virkemiddel i så måte.

- Til å begynne med fleipet vi med at sjefen har vært på doktorkurs i to dager, og mange var skeptiske til det nye systemet. Nå er stort sett alle fornøyde, men noen kan nok føle det litt ubehagelig. Sykefraværsskjemaene fanger nemlig opp konflikter som gjør at ansatte ikke har lyst til å gå på jobb. Dette ble ikke alltid fanget opp med de tradisjonelle sykemeldingene. Nå tvinges vi til samtaler, det er ikke noen vei utenom, sier Gjermund Myrvang. Han er verneombud ved Widerøes tekniske verksted i Bodø.

- Dialogen gjør at det blir mindre mistenkeliggjøring internt. Folk forteller mer, og er ganske åpne. Jeg har nok blitt kjent med enkelte på en annen måte enn tidligere, og forstår mer av problemene folk sliter med, forteller Gunnar Aas. Han har det daglige personalansvaret for cirka 20 ansatte i avdelingen for lett vedlikehold.

- Jeg har tatt en telefonrunde blant Widerøe-ledere som bruker sykefraværskjemaene. I sum viser tilbakemeldingene at lederne bruker mer tid på fraværsarbeidet, og at de kommer borti til dels vanskelige saker. Men dokumentasjonen og samtalene har gått greiere etter hvert, og lederne har fått et nærmere forhold til sine ansatte, forteller Viggo Christensen. Denne oppsummeringen stemmer godt overens med hvordan Gunnar Aas opplever det nye systemet.

Kontakt første sykedag

I praksis fungerer sykefraværsskjemaet på følgende måte: Den ansatte tar direkte kontakt med nærmeste leder den første sykedagen. Hvis den nærmeste lederen ikke er til stede, har den ansatte to alternative ledere å ringe til. Det holder ikke å sende beskjed med en kollega.

Allerede ved den første kontakten fyller lederen ut sykefraværsskjemaet. I samtalen blir det tatt opp punkter som forventet fraværslengde, årsak (ikke krav om detaljert årsaksbeskrivelse), funksjonsvurdering, bistand fra arbeidsgiver og om fraværet er arbeidsrelatert (skade/arbeidsmiljø). En av de viktigste oppgavene for lederen i denne fasen er å motivere den ansatte til å jobbe sett ut fra funksjonsevne.

Sykefraværsskjemaene og eventuelle oppfølgingsplaner lagres i en konfidensiell logg som følger hver enkelt ansatt. For hver gang en ansatt er borte, fylles det ut et nytt sykefraværsskjema.

Ledernes oppgave i forbindelse med sykefraværsskjemaene er først og fremst å registrere fraværsårsaker, være en samtalepartner, samt motivere for at de ansatte skal komme på jobb selv om de ikke kan yte maksimalt. Det er ikke meningen at lederne skal være behandlere.

- Enkelte ting takler man ikke som leder, og da må man søke hjelp. Men samtalene rundt sykefraværsskjemaene gir et grunnlag til å mene noe. De færreste er enten null prosent eller 100 prosent "arbeidsføre". Som regel befinner vi oss et sted på skalaen i mellom null og 100 hver dag, sier vedlikeholdssjef Tor Østrem, leder for 120 Widerøe-ansatte i Bodø.

Egne krefter i IA-opplæringen

Widerøe er i disse dager i ferd med å implementere inkluderende arbeidsliv i hele organisasjonen. IA er forankret helt til topps, og administrerende direktør Per Arne Watle informerer i alle ledergrupper for å sikre at alle divisjoner har samme forståelse for hva inkluderende arbeidsliv innebærer.

- Teknisk avdeling har et lite forsprang, men de andre avdelingene lærer av de gode erfaringene som er gjort ved denne avdelingen, sier HMS-leder Christensen om IA-utviklingen i flyselskapet.

"IA kick-off" for hver avdeling i Widerøe består av et to dagers kurs for ledere og tillitsvalgte. Vedlikeholdsavdelingen i Bodø brukte egne krefter i denne opplæringen. Avdelingen mener dette er et viktig moment i det innledende IA-arbeidet.

- Det skapes et eierskap når det brukes egne krefter i opplæringen. De som bidrar på kurset må sette seg inn i ting på forhånd, sier Tor Østrem. Som de fleste andre i Widerøe-systemet mener han at inkluderende arbeidsliv er et fremskritt som gir en enklere hverdag.

- Å gå tilbake til det gamle systemet nå, ville være et klart tilbakesteg, konkluderer han.