Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Det er ikke så vanskelig å bli en IA-virksomhet, mener både ledelsen og de tillitsvalgte i Gjøvik kommune. Kommunen har bestemt seg for å vende blikket fremover og se etter ting som virker i stedet for å grave seg ned i problemene.

Gjøvik kommune var den første store kommunen som inngikk avtale med Trygdeetaten om å bli en IA-virksomhet. Erfaringen så langt i kommunen er at prosessen med å bli en IA-bedrift ikke er all verden vanskelig. Idébanken har fått Gjøviks "oppskrift" steg for steg og bringer den herved videre:

Hva vil vi?

IA-prosessen i Gjøvik ble initiert av ordføreren og rådmannen. Dermed var den nødvendige forankringen i toppledelsen på plass fra første dag. Elisabeth Sørlie er leder for personalseksjonen og har det "operative" ansvaret med å omsette avtalen fra papir til praksis.

- Det første vi måtte ta standpunkt til var følgende problemstilling: Hva vil vi som kommune med IA-avtalen? Dette er viktig å få avklart dette i en tidlig fase, mener hun.

I arbeidet med denne problemstillingen grep personallederen fatt i helsefremmende arbeidsplasser som det vesentlige – fremfor fokus på å redusere sykefravær.

- Å ha fokus på å skape noe som er bra er mye morsommere og gir mer energi enn fokus på å redusere noe som er dårlig. Vi tror at et fokusskifte fra det vi ikke vil ha til det vi vil ha gir større mulighet for å lykkes.

Ordet "forebygging" ble byttet ut med ordet "bygging". Vinklingen møtte positiv oppslutning fra både ledelsen og de tillitsvalgte.– Det er fremtid i bygging og historie i forbygging, sier Sørlie om valget med å linke IA-avtalen til bygging og helsefremmende arbeidsplasser.

Enige

Møte med de tillitsvalgte var andre steg i IA-arbeidet i Gjøvik kommune. I dette møtet ble ledelsen og de tillitsvalgte enige om hovedmålsetningen – bygging.

- Vi har eksempler på avdelinger i kommunen som har satt fokus på sykefravær, men mislykkes på tross av dyktige folk. Men disse avdelingene har lett etter feil og mangler, sier Trond Myhrer, tillitsvalgt for Utdanningsforbundet i kommunen.

Mellomledelsen i kommunen var noe avventende i denne tidlige fasen (noe som kommer oppå alle andre gjøremål), men blesten rundt IA-avtalen ga drahjelp i arbeidet.– Dessuten inneholder avtalen ting vi skulle gjort likevel, påpeker Sørlie. 21. januar møttes ledergruppa og de hovedtillitsvalgte for å skrive under avtalen.

Idédugnad

Etter at avtalen var underskrevet valgte Sørlie idédugnad som redskap for å få konkrete tiltak på blokka. Hun ledet fire ulike grupper gjennom kreativ prosess for å få svar på følgende spørsmål: Hva er en helsefremmende arbeidsplass for meg? De enkelte gruppene var samlet en halv dag i formannskapssalen hvor bord og stoler var fjernet og atmosfæren var langt mer avslappet enn de vanligvis var vant til.

Ingen av de fire gruppene var like, men de kom frem til forholdsvis like enkelttiltak. To av gruppene besto av en blanding mellom virksomhetsledere og tillitsvalgte, en gruppe besto av linjeledere mens den siste gruppa inneholdt langtidssykemeldte og ansatte som tidligere hadde vært langtidssykemeldte.

- Hele kontoret var tapetsert med flip-over ark med tiltak. Vi var nødt til å systematisere og forenkle og har derfor satt opp en "samleliste" over tiltakene som kom opp, sier Sørlie. Tiltakslisten inneholder flere punkter, noen krever penger, andre opplæring mens enkelte bare
krever oppmerksomhet.

Tiltakslisten inneholder mange punkter, det betyr ikke at Gjøvik kommune iverksetter alle på en gang. - Det handler om å flytte det ene benet foran det andre, illustrerer Myhrer.

- Vi må se ting på en annerledes måte, være løsningsfokuserte og ikke problemorienterte.

Tankegodset bak LØFT-metoden (Løsningsfokusert tilnærming) har derfor dryppet mer og mer inn i kommunen. Ett av delmålene i IA-arbeidet er at alle ledere og tillitsvalgte skal få kursing i LØFT, introduksjonen skjer i september.

Intern-meny

Fjerde steget i arbeidet med IA-avtalen har vært å sette ned en ressursgruppe som skal konkretisere ytterligere hvilke tiltak kommunen skal satse på. Arbeidsgruppa består av to virksomhetsledere, én linjeleder, tre hovedtillitsvalgte, hovedverneombud og to fra personalseksjonen.

- Vi kan ikke spikre tiltakene, de kan variere fra enhet til enhet. Gruppa kommer derfor til å lage en "intern-meny" i løpet av sommeren. Dessuten skal ressursgruppa fortsette som pådrivere og følge prosessen når vi nå skal begynne å praktisere, sier Sørlie.

- Hvilke "feller" bør man passe på i IA-arbeidet som dere har vært gjennom?

- De fleste fellene kommer sannsynligvis når vi skal begynne å praktisere, men i det innledende arbeidet tror vi man er dømt til å mislykkes hvis man ikke vet det overordnede målet. Det er også en felle å sette én ansvarlig konsulent på arbeidet. Alle må gjøre litt forandring for å nå målene i IA-avtalen og da blir det feil å organisere det som et prosjekt med pengebevilgning og en ansvarlig person – hvis dette blir plassert på utsiden av ledelsen, mener både Elisabeth Sørlie og Trond Myhrer.