Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Før kunne Jan Tveita (22) hente 12 500 kroner i måneden uten å gjøre noe. Nå får han omtrent det dobbelte inn på konto for full jobb. Fra 100 prosent trygd – til 100 prosent arbeid!

Jan ville ikke gå gjennom livet på almisser fra samfunnet, selv om han har cerebral parese og vet at han aldri blir frisk. Han nektet å gå på trygd, for han visste at arbeidskrafta hans kunne brukes til noe. For i sommer etter sommer, og i helg etter helg, hadde han dratt over fjorden til Jelsa og arbeidet på Norsk Stein AS. Det var der og ikke noe annet sted han ville jobbe. Han, som mange andre ungdommer i Suldal kommune.

Helst ville han kjøre hjullaster, og dem er det mange av i bergverksbedriften. Fra 15-20 tonn og oppover til 60 og 100 tonn.

Dagarbeid

– For å bli god til å kjøre hjullaster kreves mye trening. Noen blir det aldri, konstaterer personalsjef Fritz Holm. – Og det var ikke sikkert det var det rette for Jan. Vi sa det var for tidlig for ham, men at han kunne komme til å klare det med tida, det vil tiden vise. Jan likte ikke å høre det, men det var det rette å si.

I en stund brukte Jan en liten hjullaster på 20 tonn og det fungerte godt. Problemet var å få ham til å gå hjem klokka 15.30. For mens alle de andre produksjonsarbeiderne på Norsk Stein arbeider helkontinuerlig skift, går Jan på dagskift.

Støvdemping

Det var en oppgave i bedriften det var vanskelig å få noen til å gjøre fast. Det var å dempe støvet. Til det ble det brukt en Scania lastebil med en 15 000 liters vanntank bakpå. Ingen spesiell arbeidstaker hadde vannspyling som sin oppgave.

– Vårt omdømme overfor ansatte og for Jelsa-samfunnet betyr mye for oss. Det går ikke an å drive en bergverksbedrift uten å støve, så dette er en viktig jobb, understreker Holm. Og innrømmer samtidig at bedriften ikke var god nok på dette feltet. – Med en motivert «vannmann» på plass skal vi få til dette, sier han.

Traktor

Det var dog et problem. Jan hadde ikke og kunne ikke ta sertifikat i klasse C, som krevdes for å kjøre lastebilen. Synet hans er ikke godt nok til å få det. Men traktor, derimot: Det kunne de skaffe og det kunne han kjøre.

Bedriften skaffet traktor og nødvendig utstyr, og bygde den om i samarbeid mellom Eik Maskin og sjåfør Jan. Blant annet måtte viktige funksjoner flyttes fra høyre til venstre side fordi Jans høyrehånd ikke er helt i orden.

Og nå: Fra 1. november 2007 ble arbeidstaker nummer 331 fast ansatt og gitt ansvaret for å holde Norsk Stein AS på Jelsa «støvfri». Ikke noen liten jobb når vi vet hva Norsk Stein produserer – alt fra 0,2 millimeter steinstøv til 120 millimeter pukk. 5 millioner tonn grandoritt årlig i helkontinuerlig drift. Om lag 700 båtlaster går fra kaia hvert eneste år.

Eksempel

Jan Tveita har fulle rettigheter som arbeidstaker og fagorganisert. Han er veldig motivert for å arbeide og kan være et eksempel til etterfølgelse for noen hver.

– Jeg kjenner min begrensning. Slik har jeg hatt det i hele livet, fastslår 22-åringen. – Andre jobber for å få trygd. Jeg har jobbet for å komme meg over i arbeid..

Men han ville for all del motbevise det han alltid har hørt – at han aldri ville kunne kjøre hjullaster. Han har bevist at han kan og er nå svært tilfreds med ansvaret han har fått. Og kollegene er fornøyd. For aldri har det vært mindre støv i produksjonsområdene som etter at Jan begynte.

IA-bedrift

Norsk Stein AS har vært IA-bedrift i noen år nå, og personalsjef Fritz Holm er opptatt av å etterleve intensjonene i den avtalen. Nemlig å legge til rette for at funksjonshemmede skal få muligheten til å vise hva de er god for i arbeidslivet. Bedriften oppfordret til og med uføretrygdede som ønsket seg tilbake til arbeidslivet, til å søke på en kontorstilling tidligere i 2005. Norsk Stein har også tilrettelagt arbeidet for andre arbeidstakere, slik at de kan fortsette i arbeid til tross for helseplager og sykdom. Så Jan er ikke alene.

Ville jobbe

Men det tok litt tid å ordne opp. Ikke bare for bedriften, men også for Jan. Han var en stund innom Sauda Bedriftsservice, som har kontakt med bedriftene rundt om i distriktet. Mange kommer seg ut i arbeid igjen etter trening der. Da Jan og legen hans ringte og ba om et møte med Norsk Stein, var personalsjef Holm åpen for det. De kjente jo Jan fra før. Men de var skeptiske til hans ønske om å kjøre hjullaster. Det ville han tenke på.

Men Jan fikk sin opplæring i september i fjor, og håndterte altså en liten hjullaster en stund. Men bedriften hadde en annen utfordring til ham – ta hånd om støvdempingen. Og slik ble det.

NAV-bistand

– Vi er IA-bedrift og vi gjør noe med det, fastslår Fritz Holm. – Men vi er også heldige. Vi har hele tida hatt en personlig kontakt i NAV som har ansvaret for tilrettelegging av tilskudd og har hjulpet oss under veis. Det innebærer at Norsk Stein AS får Jans trygd, mens han får tarifflønn. I henhold til regelverket i NAV skal dette vare i fem år, men vi vet ennå ikke hva som skjer etter det. Jan blir jo ikke frisk igjen.

Dialog

– Gjennom hele prosessen for å få Jan Tveita i fast arbeid, har ledelsen i bedriften hatt møter med vernetjenesten og tillitsvalgtapparatet, forteller hovedtillitsvalgt Jan Ove Jørmeland. Det er rundt 95 ansatte på heltid i Norsk Stein AS på Jelsa. Rundt 70 er organisert i Arbeidsmandsforbundet. Det er så godt som 100 prosent av produksjonsstaben.

Jørmeland understreker hvor viktig det er at alle deler av virksomheten bidrar for at funksjonshemmede skal få innpass i arbeidslivet. Og en kar som Jan er bare en fornøyelse å ha som arbeidskamerat, understreker han, og tillegger at fagforening og ledelse spiller godt sammen på samme lag.

– Vi har et utmerket forhold til ledelsen, med åpne kanaler. Det er i grunnen liten høydeforskjell fra direktør til arbeidstakerne, og det er jeg glad for, slår han fast.

Forbilledlig

– Dette er forbilledlig av Norsk Stein, konstaterer Turid Klette, rådgiver i LOs arbeidslivsavdeling, med ansvar for å finne tiltak for å få funksjonshemmede i arbeid. Hun innrømmer at det ikke er ofte hun hører om slike tilfeller som dette.

Omtrent 60 prosent av arbeidsstyrken i Norge er ansatt i en IA-bedrift. Det er i hovedsak de største bedriftene samt kommunene som er IA-virksomheter. Mindre og uorganiserte bedrifter er oftest uten en IA-avtale.

Klette framholder at det er en rekke hjelpetiltak som kan brukes for å få funksjonshemmede i arbeid. Hun viser til permen «Funksjonshemmet i arbeid – Hvordan finne løsninger i egen bedrift». Et nyttig hjelpemiddel spesielt for tillitsvalgte, mener hun. Permen innholder råd og veiledning til bedrifter som ser mulighetene i funksjonshemmede arbeidstakere og som ønsker å legge til rette for medarbeidere med handicap.