Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

- Agder Energi Produksjon rakk fram hånda og var klare til å ta imot personer med redusert funksjonsevne. Det er flott når bedrifter gjør det, sier Monica Myhre. Hun leder enheten Uføre tilbake til arbeid som er organisert under NAV Arbeidslivssenter i Vest-Agder.

I Uføre tilbake til arbeid (UTA) er man opptatt av å finne riktig jobbmatch.
 
Ut fra bedriftens behov for arbeidsoppgaver, går UTA gjennom porteføljen sin og finner hvem som kan egne seg, både kompetansemessig og ut fra en totalvurdering. Kandidatene sender deretter CVen sin til bedriften, og til sist er det bedriften som velger ut hvem de vil innkalle til intervju. En oppfølgingsveileder fra UTA bidrar gjennom hele prosessen. Ellers følger UTA opp den individuelle oppfølgingsplanen som folk i arbeidspraksis har.

– Det er individuelt hvor lenge folk trenger oppfølging. Noen har vært ute av arbeidslivet lenge og trenger tid på å bygge seg opp, og da kan hjelp og støtte fra oss komme godt med, sier Monica Myhre.

Noe jeg kan gjøre?

Liv Røinås fikk 50 prosent tidsbegrenset uførestønad for et par år siden. Det første året slet hun med å finne en halv stilling som hun maktet – hun ble sykmeldt.

– Det var deprimerende. Jeg er jo ikke død, det må da være noe jeg kan gjøre også, tenkte jeg, forteller Røinås.

Men så lysnet det. Røinås fikk kontakt med UTA. Gjennom oppfølgingsveilederen sin ble hun oppfordret til å skrive ned drømmer og ønsker om hva hun ville jobbe med og om hun kunne tenke seg opplæring på arbeidsplassen. Ikke lenge etter var Røinås på vei til Agder Energi Produksjon (AEP) sammen med veilederen fra UTA.

– Jeg trodde egentlig vi bare skulle ha en uformell samtale, men det ble et arbeidsintervju, og før jeg var ute av døra fikk jeg tilbud om arbeidspraksis, sier hun.
AEP måtte ha et par dager på seg for å tilrettelegge for Røinås, deretter var hun på plass i en faggruppe som jobber med teknisk dokumentasjon. Hun begynte halv tid, nå jobber hun 80 prosent.

En skikkelig opptur

– Jeg ble veldig godt mottatt og føler meg virkelig inkludert. For meg har det vært en skikkelig opptur!

Nå får Røinås opplæring gjennom NAV Arbeid i datakortet og i et tegneprogram som hun har bruk for i jobben. PC har hun hatt hjemme i noen år, men sier selv hun var ganske grønn i å bruke programmene.

– Da jeg skjønte at AEP var aktuell for meg, tenkte jeg, nei, der har ikke jeg noe å gjøre. Jeg har vært hjemmeværende i mange år, har lite utdanning og var litt skremt. Nå er jeg veldig glad for at jeg fikk denne muligheten, for det er topp!
 
Til andre sier Røinås: – Du kan mer enn du aner! Ikke gi opp, ikke mist troen!

Vinn-vinn

Gro Tronsen er seksjonssjef og leder for faggruppen teknisk dokumentasjon og er Liv Røinås sin nærmeste leder i Agder Energi Produksjon.

– Dette er en vinn-vinn situasjon, vi trenger flere hender og Liv trenger arbeidserfaring.
 
Vi tok selv kontakt med UTA i fjor og så langt har vi bare positive erfaringer. Det er viktig å avklare jobbmuligheter på forhånd. Liv har avtale med oss fram til sommeren. AEP kan ikke love fast jobb til noen etter at arbeidspraksisen er over. Men med praksis, nyttig kompetanse og et nytt nettverk er muligheten til å få fast jobb økt betraktelig.
Tronsen trekker fram hvor viktig det er med lederkompetanse, enten det gjelder bedriftsintern attføring eller ekstern, som i Røinås sitt tilfelle. Lederen må bry seg om hvordan det går og være oppriktig interessert i å finne gode løsninger.

– Å snakke med kolleger på forhånd er også klokt, slik at de kjenner situasjonen og viser hensyn. Enkelte var skeptiske og redde for å få ekstraarbeid før Liv kom, men det har ikke slått til. Liv er en ressurs hos oss, slår Tronsen fast. 

Mange virkemidler 

- UTA jobber aktivt med å etablere relasjoner til IA-virksomheter som ønsker å bidra til at flere med funksjonsnedsettelser skal komme i arbeid, sier Monica Myhre, leder av enheten Uføre tilbake til arbeid (UTA).
 
Det finnes en rekke virkemidler som gir uførepensjonister muligheter til å prøve seg i arbeid uten at de mister den økonomiske tryggheten som uføreytelsen gir.
 
Arbeidspraksis, hospitering, lønnstilskudd til arbeidsgiver, kombinasjon av uføreytelser og lønn og hvilende pensjonsrett i inntil fem år, er slike ordninger. Det er også mulig å justere uføregraden i takt med arbeidsinnsats og lønn. I følge UTA er det ikke uvanlig at folk er redde for å ikke være gode nok dit de kommer.

– Å være en belastning for andre er det siste folk ønsker. For å minske belastningen for bedriften kan arbeidsgiveren få fritak for sykepenger i arbeidsgiverperioden, sier Monica Myhre.

Tett samarbeid

UTA har 11 medarbeidere som er fordelt utover i Vest-Agder, og de samarbeider tett med rådgiverne ved arbeidslivssenteret, NAV Trygd, NAV Arbeid og NAV Hjelpemiddelsentral.

– Vi jobber også aktivt med å etablere relasjoner til de IA-virksomhetene som ønsker å bidra til at flere arbeidssøkere med funksjonsnedsettelser skal komme i arbeid. På denne måten kan vi raskt opprette kontakt mellom arbeidssøkende uføre og potensielle arbeidsgivere. Dette er nyttig da mange uføretrygdede har vansker med å få innpass i arbeidslivet, forteller Monica Myhre.

Medarbeiderne i UTA har en veilednings-, koordinerings- og oppfølgingsrolle. De arrangerer også informasjonsmøter rettet mot uføretrygdede.

– Her informerer vi om muligheter og regelverk, og om hvilke hjelpe- og støtteordninger som finnes. Slike møter er også viktige arenaer der vi kan få synspunkter, ønsker og behov fra de uføretrygdede selv, mener Myhre.