Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

På St. Hallvard videregående skole i Lier kommune er snittalderen høy og sykefraværet lavt. Kollegial støtte, aktivt IA-arbeid og en stor vilje til å skape funksjonelle og trivelig arbeidsplasser, er blant suksesskriteriene.

Som følge av at Buskerud fylkeskommune ble IA-virksomhet i 2002, startet IA-arbeidet også på St. Hallvard videregående skole.

– Inkluderende arbeidsliv representerte en veldig klar endring i rutinene våre med hensyn til systematisk oppfølging av sykmeldte. Særlig det at vi alltid skal sjekke om fraværet har sammenheng med arbeidssituasjonen, har vært nyttig for oss. Dette skal rapporteres og følges opp med samtaler, slik at vi kan arbeide forebyggende og legge til rette for den enkelte arbeidstaker. Men vi følger selvfølgelig også opp det sykefraværet som ikke er arbeidsrelatert, sier rektor Unni Aadalen. Hun forteller at det alltid har vært en grunnholdning ved skolen at man skal strekke seg langt i tilretteleggingen for ansatte, slik at flest mulig skal kunne være på jobb og trives på arbeidsplassen. Et sykefravær på 5,4 prosent viser at skolen lykkes i sin strategi.

Tett på-ledelse

På St. Hallvard er det fem mellomledere, som sammen med rektor og  assisterende rektor, Laila Handelsby, utgjør ledergruppa på skolen. Personalansvaret er fordelt mellom de sju lederne, som har ansvaret for å følge opp sykefraværet med oppfølgingssamtaler og rapportering. Hvis det dukker opp situasjoner som kan være vanskelige å håndtere, koples HMS-seksjonen i fylkeskommunen inn.

– Vi får også veldig god hjelp fra vår kontaktperson på Trygdeetatens Arbeidslivssenter. Her får vi bistand både i forhold til rådgiving i enkeltsaker og i forbindelse med søknader om tilskuddsmidler, forteller Aadalen. Skolen har blant annet fått tilretteleggingsmidler for å sette inn hjelp til enkelte arbeidsoppgaver der den sykmeldte er fritatt, samt økonomisk støtte til avlastning. De har også fått tilskudd for en medarbeider som har vært i en opplæringssituasjon, hvor pengene gikk til å dekke kurskostnader i en attføringsperiode.

Tilrettelegging med resultater

– Da vi ble IA-virksomhet fikk vi omfattende informasjon og opplæring, både fra fylkeskommunen og arbeidslivssenteret. Da fikk vi øynene opp for mulighetene som ligger i god tilrettelegging, sier Handelsby. Hun forteller om en administrativt ansatt som fikk store problemer med armen på grunn av mye dataarbeid. Hun var først 100 prosent sykmeldt, og i den perioden måtte registreringsarbeidet hun holdt på med fullføres. Da fikk skolen tilretteleggingstilskudd for å få inn en ekstra person som kunne avlaste med registreringen.

– I tillegg til at jobben blir gjort, betyr det mye for den sykmeldte at dette presset blir dempet. Nå er hun tilbake i full jobb etter en periode med aktiv sykmelding som gradvis ble redusert. Vi har hele tiden hatt oppfølgingssamtaler i etterkant av legekonsultasjonene og blitt enige om hvilke skritt som skal tas videre, forteller assisterende rektor.

Seniortiltak

Buskerud fylkeskommune har avsatt en pott som er øremerket seniortiltak. Denne potten finansieres av den reduserte arbeidsgiveravgiften som følger senioransatte.

– Vi har søkt om seniormidler for å holde folk i fysisk aktivitet. I fjor var vi åpne for at den enkelte kunne søke til ulike ting. Noen har fått penger til treningskort eller til å begynne med svømming, mens andre har kjøpt seg sykkel. I år har vi lyst til å bruke pengene til en felles fysisk utflukt, for eksempel en fjelltur. Da får vi også en gevinst i form av et styrket fellesskap, forteller Aadalen.

Skreddersydd for livsfase

Blant skolens 118 ansatte, er det 15 som er over 58 år. I 2006 vil dette antallet øke til 20.

– Vi forsøker å tilrettelegge slik at vi holder folk i jobb så lenge som mulig. Noen ønsker å slippe å være kontaktlærer, og da fritas de for det såfremt vi finner andre. Noen har behov for å ha fagundervisning på samme klassetrinn, slik at de ikke trenger å lære seg flere pensum, mens andre trenger fysisk tilrettelegging, forteller rektor. Men det er ikke bare de eldre som nyter godt av skolen løsningsorienterte holdninger til tilrettelegging. Her er det ansatte med funksjonshemmede barn som har fått færre undervisningsdager, mens andre har vondt for å gå i trapper og derfor trenger å samle sin undervisning i samme etasje.

Sosialt samhold

Det er ingen tvil om at IA-arbeidet påvirker trivselen blant skolens ansatte. Det å føle seg sett og verdsatt er viktige kriterier for å kunne jobbe, særlig når helsa svikter.  Men det som virkelig trekkes fram som positivt, er det sosiale samholdet. Her er det tradisjoner for personalfest hver sommer og jul, noe de fleste gleder seg til i lang tid. Da inviteres pensjonistene, og det er ikke fritt for verken taler eller sang.  Et kreativt innslag er personalrevyen som går av stabelen annet hvert år. Da tar alle med seg partneren sin til oppsetningen, som avsluttes med fest. Forberedelsene i seg selv er viktige for fellesskapet. Revygjengen jobber intenst i et par måneder før oppsetningen.

– Vi forsøker også å gjøre planleggingsdagene ekstra hyggelige. Da tar alle med seg pålegg som vi lager koldtbord av, og så har vi felles lunsj hvor vi bevilger oss ekstra god tid. Vanligvis er lunsjpausene her veldig korte.