Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Ringerike kommune startet arbeidet med å utforme en egen seniorpolitikk allerede i 1997. Resultatene er i dag synlige og målbare, noe som har ført til at KS kåret kommunen som månedens IA-virksomhet i april.

I antall innbyggere er Ringerike langt fra noen storkommune. Men utfordringen ligger i at de 28.000 innbyggerne er spredt på et geografisk område like stort som Oslo, Drammen, Bergen, Kristiansand og Trondheim til sammen. Å administrere de offentlige tjenestene, krever både originalitet og effektivitet. Kanskje da ikke så overraskende at nettopp denne kommunen var tidlig ute med å tenke alternativt for å beholde kompetent arbeidskraft. 

Forankret i ledelsen

I 1997 vedtok kommunen en arbeidsgiverpolitisk plattform der seniorpolitikk kom inn som begrep første gang. To år etter ble det satt i verk et personalpolitisk prosjekt med fokus på medarbeidere på 45+. 27 hjelpepleiere og ledere i pleie- og omsorgstjenesten fikk spille en viktig rolle i å finne frem til mulige forbedringsområder. Dette arbeidet skjedde i samarbeid med Senter for Seniorpolitikk, og varte i tre og et halvt år.
 
– Det er deres erfaringer og ideer som kom frem i kjølvannet av en rekke samlinger, møter og seminarer, som ligger til grunn for dagens seniorpolitikk, sier rådmann Svein Aannestad.

Han er personlig engasjert i dette arbeidet, og er dermed også et bevis på at seniorpolitikken er forankret både politisk og høyt oppe i administrasjonen.
 
– Det er ikke tvil om at denne forankringen har vært viktig for å lykkes. At politikerne og administrasjonen systematisk har prioritert tiltak, har gitt resultater. Vi opplever nå at medarbeiderne lettere kan banke på ledernes dør og være åpen på at de trives og gjerne vil fortsette i jobben, men at vedkommende da trenger en eller annen form for tilrettelegging, forteller tillitsvalgt i Fagforbundet, Torild Hagelsteen.
 
– Vi har kjørt en egen lederopplæring for å skolere lederne i seniorpolitikk, utfordringer knyttet til aldring og så videre. Vår filosofi er at lederne må ha kunnskap for at vi skal kunne ha fokus på dette, legger Aannestad til.

Senior noe positivt

Ringerike kommune har flere konkrete seniorpolitiske tiltak for å beholde sine seniorer i jobb. Kommunens filosofi er at arbeidet med å forberede medarbeiderne til å kunne stå lengts mulig i jobb, må starte tidlig. Derfor foregår milepælsamtalen allerede ved fylte 45 år.
 
– Vi er opptatt av å fylle begrepet "senior" med noe positivt. I det offentlige forbindes senior mange ganger med å bli gammel. I det private næringsliv ser at det er unge mennesker som blir "seniorrådgivere" og "seniorkonsulenter", sier Gunnar Jacobsen, verneleder og leder for HMS i kommunen.
 
– Vi vil derfor vurdere muligheten for å bruke denne betegnelsen mer aktivt knyttet til titler for å vise at senior har å gjøre med erfaring, kompetanse og evne til å jobbe selvstendig og nå resultater, legger han entusiastisk til.
 
Det kan virke naturlig å legge "senior" til titler, spesielt med tanke på kommunens satsing på utdanning og videreutdanning av sine medarbeidere. I tiltakene ligger blant annet en stipendordning som gjør det mulig å kombinere jobb og utdanning.
 
– I samarbeid med lokale utdanningsinstitusjoner, har vi til nå utdannet 81 hjelpepleiere og 43 omsorgsarbeidere. Mange av disse var allerede godt voksne kvinner som ønsket seg ut i yrkeslivet igjen etter mange år hjemme, forteller Jacobsen.
 
– For de ansatte er denne formen for tiltak et levende bevis på at kommunen mener alvor når den sier at den ønsker å investere i medarbeiderne sine. Dette kommer i tillegg til mulighet for innkjøp av hjelpemidler og annet som gjør hverdagen enklere, poengterer Hagelsteen. 

Ser økonomiske resultater

Kommunen har rundt 2230 ansatte fordelt på 1623 årsverk. Av disse er 100 medarbeidere over 62. Gjennomsnittsalderen er 45 år.
 
– Vi ser imidlertid en utvikling der vi om få år vil få mange medarbeidere som har passert 60 år. I dag er rundt 700 av våre medarbeidere i alderen 50-59 år, så betydningen av å holde hendene i arbeid fremfor at medarbeidere velger AFP, er dermed økende, understreker organisasjon- og personalsjef Knut Gigstad.
 
Gigstad har sett at de seniorpolitiske tiltakene som kommunen har satt i verk, lønner seg. Og det vil bli enda mer lønnsomt etter hvert som flere medarbeidere kommer i "AFP-alder". Allerede i dag ligger kommunen lavere enn snittallene fra KLP viser med hensyn til hvor mange som benytter seg av AFP.
 
– Når vi lager regnestykker som innbefatter utgifter til vikar og våre bonusordninger, men trekker fra de utgiftene vi ville hatt til AFP, viser tallene at vi i 2004 sparte cirka 4,6 millioner. Tallet i 2005 var nær 2,1 millioner. Dette er viktige penger å ta med seg i et stramt kommunebudsjett, poengterer personalsjefen.
 
– Vi vet ikke om det er et direkte resultat, men vi kan iallfall se en nedgang i sykefraværet i løpet av de årene vi har jobbet aktivt med seniorpolitikken. Fra et fravær på vel 10 prosent i 2003 til 8 prosent i 2005, opplyser Jacobsen, og blir supplert av Hagelsteen:
– 2005 var preget av en del omorganiseringer som førte til fravær. Vi venter derfor spent på tallene for 2006, og har stor tro på at fraværet i år vil ligge under fjoråret.
 
– Som ikke det er nok; vi ser også en tendens i at antallet uførepensjonister går ned. Stikk i strid med hva man kanskje trodde ville være tilfelle. Vi satte oss noen mål, og de har vi nådd. Alle som ett, skyter en fornøyd rådmann inn.