Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Mellom femti og åtti praksisplasser for langtidsledige. Det var kravet boligbyggelaget Örebro Bostäder stilte til de som skulle fornye bydelen Vivalla. Entreprenørbedriften Skanska tok utfordringen. Og lykkes.

– Dette har varit en jättesuccé! Det sier en entusiastisk Nina Olofsson. Hun er prosjektingeniør i Skanska og følger opp deltakerne på praksisplass.

Örebro Bostäder som oppdragsgiver og Skanska som hovedentreprenør har fått til mer enn å renovere femti år gamle hus.

– Da den første av deltakerne på praksisplass fikk fast jobb, måtte jeg bare grine. Det var utrolig sterkt, sier Olofsson og smiler litt av hvordan hun reagerte den gangen.

Oppussingen av bydelen Vivalla i Ørebro viser at sosiale mål og sosiale tiltak kan være en naturlig del av større offentlige oppdrag.

Nytt begrep, boendebygger

Vivalla ligger midt mellom Halden og Stockholm, cirka fire timers kjøring fra Oslo. Til nå har Skanska og underentreprenørene tatt inn trettisju personer på praksisplass.

Åtte av deltakerne har fått jobb i noen av virksomhetene og to i bedrifter utenfor prosjektet.

– Praksisplass er så ”tråkigt” ord. Vi kaller heller deltakerne for boendebyggere, sier Olofsson og viser til at deltakerne er fastboende i bydelen. De er med og fornyer sitt eget boområde.

– At deltakerne er fastboende styrker eierskapet og tilknytningen til området. Barna her har for eksempel tegnet nye nummerskilt på husene. Alt dette gjør at beboerne har grunn til å være stolte og glade i stedet. Da vil de også bli mer varsom og ta vare på området, sier hun.

Miljøarbeid omfatter også menneskene

Rekkehusene i Vivalla ble bygd på 60-tallet. Standarden fra den gang gjør at husene lekker mye energi. Nå skal hus og utemiljø oppgraderes og bli moderne og miljøvennlig.

– Vi ser miljøtiltak og sosiale forhold i sammenheng. Trettifem prosent av de som bor i Vivalla er under femten år. Å oppgradere boområdet og samtidig få ned arbeidsløsheten og skape optimisme vil samlet bety mye for området, sier Olofsson.

God forretning er mer enn penger

I følge Olofsson er det isolert sett lite å tjene på å ha praksiskandidater. Mye tid går med til avklaring, opplæring og oppfølging før deltakerne kan gjøre fullt nytte for seg. Og da er perioden som regel over.

– Prosjektet med boendebyggere går vel opp i opp rent økonomisk. Likevel er vi i Skanska glad for å være med og ta et konkret samfunnsansvar. Prosjektet gjør noe med hvordan vi ser på oss selv, og hvordan omgivelsene ser på oss. Vi har det bra når vi ser at andre får det bra gjennom den jobben vi gjør. Og tenk bare på hva dette betyr for deltakerne. Slike verdier er ikke lett å omgjøre direkte til kroner. Vi opplever at tiltakene gir mening og er verdifulle. I en større sammenheng vil dette være lønnsomt uansett, sier hun.

Dette er et springbrett inn i arbeidsmarkedet

Nina Olofsson, Skanska

Berører mange, også underentreprenørene

I tillegg til Skanska er det rundt femten mindre firmaer som er involvert i prosjektet. Noen gjør grunnarbeid, noen snekrer, noen maler og tapetserer, noen jobber med det elektriske. Her er det muligheter innenfor mange yrker. Olofsson forteller at det ikke stilles spesielle krav for å delta på praksisplass. Det viktigste er at deltakerne faller inn sosialt.

– Når kontakten med arbeidskameratene er på plass er mye gjort. Selve oppgavene vil de lære greit etter hvert. Siden de bor i området kan det være fristende for dem å dra hjem i pausene. Derfor anbefaler vi deltakerne at de ikke gjør det, men er sammen med arbeidskameratene hele arbeidsdagen. Det sosiale er en viktig nøkkel inn i arbeidsmarkedet.

Alle får ikke jobb med en gang

Noen har blitt skuffet fordi de ikke fikk fast jobb med én gang etter praksisperioden.

– Vi kan ikke love jobb til alle. I utgangspunktet er vi jo fullt bemannet. Men vi gir deltakerne sjansen til å markedsføre seg og vise seg frem. De som griper sjansen vil få muligheten til jobb, enten her eller andre steder. Dette er et springbrett inn i arbeidsmarkedet, sier hun.

Flere suksessfaktorer

At offentlige anbud kan inneholde krav om praksisplasser er nytt også i Sverige. Tiltaket har derfor fått mye oppmerksomhet.

Mange ønsker å komme på studiebesøk og prosjektet har flere ganger blitt omtalt i media. Også rikspolitikere har vist interesse for hva de har fått til i Vivalla.

I følge Olofsson er det flere grunner til at prosjektet har lykkes.

– Først og fremst er vi veldig engasjert i prosjektet med boendebyggerne. Det gjelder både direktører, ledere og medarbeidere. Dette er noe vi faktisk vil. God informasjon og oppfølging av deltakerne er viktig. Det er også opplæring av teamlederne i hvordan de kan være gode ledere og mentorer for deltakerne.

Arbeidsformidlingen og fagforeningen i nøkkelroller

Når hun må velge en suksessfaktor velger Olofsson to, samarbeidet med arbeidsformidlingen og med fagforeningen.

– Uten samarbeidet med dem hadde vi ikke lykkes. Da hadde vi nok aldri kommet i gang, understreker hun.

Olofsson peker på at prosjektet har gitt verdifulle erfaringer å ta med seg videre.

– Dette er en måte å jobbe på som vi ønsker å se mer av fremover. Nå har vi lært hvordan vi kan gjennomføre et slikt prosjekt på en god måte. Da blir det enda enklere neste gang.

 

Monica Jablonska Järbrinck og Sandra Johansson trives med kontordag på byggeplassen. Det gir effektiv arbeidsformidling.

Arbeidsformidling på rett plass

I underetasjen har Arbetsformädlingen kontordag en dag i uken.

– Det føles fantastisk å lykkes med dette prosjektet med boendebyggerne. Dette er arbeidsformidling slik den bør være, sier saksbehandler Monica Jablonska Järbrinck.

– Du må huske på at det ikke er lett for disse deltakerne å få jobb. Mange mangler utdanning og jobberfaring. Mange har en innvandrerbakgrunn. At vi er så nær brukerne og har oppnådd slike resultatet er vi svært fornøyd med, sier hun.

Bedre kontakt med byggebransjen

I følge de to saksbehandlerne er det flere viktige gevinster ved prosjektet.

– Vi har fått til et samarbeid med byggebransjen og fagforeningen som vi ikke hadde før. Tidligere hadde vi lite kontakt og det var vanskelig å få praksisplasser i den bransjen. Nå har vi mer erfaring med hverandre og de vet hva vi kan bidra med. Det gir nye muligheter både for dem og oss, sier Sandra Johansson og legger til:

– Vi vil anbefale dette prosjektet på det varmeste. Gjør det samme flere steder. Det vil være bra for både virksomhetene og arbeidssøkerne.

Aktuelle saker fra media:

Må ha lærlinger for å få offentlige oppdrag

Lærlingekrav til bedriftene

Prosjektet i Vivalla

  • Byfornyelsen i Vivalla omfatter 2393 leiligheter.
  • Skanska er hovedentreprenør
  • Det bor rundt 7000 mennesker i området.
  • Prosjektet varer fra 2013 til 2017

Les mer

Randi Molde, jobbtilrettelegger i Verdal kommune

Superagenter for inkludering

20. november 2014

I Verdal kommune jobber to dedikerte damer med å hjelpe folk ut av NAV-køen og over i arbeid i kommunens helsesektor. Innsatsen deres gir gode resultater.

Daglig leder i Snorre Data Kenneth Hoff (t.h.) har gode erfaringer med å ansette personer i arbeidspraksis. Her sammen med Bjørn Leo Sørlund, som gikk fra praktikant til aksjonær.

En bakdør inn i arbeidslivet

11. september 2014

Snorre Data på Lillestrøm tar mer enn gjerne personer som trenger det inn i arbeidspraksis. Det gir gevinst både for bedriften og menneskene som jobber i den.

 – Jeg er glad i jobben min, og jeg er glad i mennesker, sier en engasjert Bibbi Engø.

Frisør får ungdom ut i jobb

14. mai 2014

Bibbis frisør i Vestfold vil ha flere unge som har stått utenfor arbeidslivet inn i varmen. Bibbi Engø har som mål å alltid ha to ansatte med redusert funksjonsevne i sin bedrift. Med tett oppfølging og stort engasjement loses stadig nye lærlinger frem til svenneprøve og fast jobb.