Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

På Skoger skole i Drammen kaster de ikke bort tid på å diskutere problemer. De er langt mer opptatt av hva som virker.

–Hvordan kan vi bevare, dyrke og styrke de faktorene som bidrar til at folk trives på jobb? spør rektor Marianne Norman-Johansen og verneombud Evy Nes. De er skjønt enige om at det å satse på arbeidsmiljø og tilrettelegging er gull verdt. Mens trivselen ved skolen har steget, har sykefraværet gått ned. Det viser at langsiktig og målrettet jobbing med IA nytter. Resultatet er økt verdiskaping.

Trivsel smitter

–Når vi trives, påvirker det både kollegaer, elever og foreldre. Vi forvalter jo andres liv, og det er viktig for oss at de ansatte har det bra på jobb. Derfor går vi langt i å tilrettelegge for enkeltindivider. Jo mer tilrettelegging, jo bedre fungerer det. Folk har ulike behov i ulike faser av livet. Ofte er det små grep som skal til for å forhindre en sykmelding. Gevinsten ved tilrettelegging er som regel langt større enn investeringen, sier Nes.

Individuell tilrettelegging

En småbarnsmor får begynne en halv time senere om morgenen. Slik får hun sin hverdag til å gå opp. En lærer slet med angst en periode. Hun fikk ha med seg en ekstra voksen i klasserommet, til hun gjenvant følelsen av å mestre jobben sin. En kollega var i ferd med å bli utslitt. I en periode fikk hun slippe et par timer med undervisning i uka. Snart var hun tilbake i full stilling.

Full åpenhet

For å unngå mistenkeliggjøring eller at tilretteleggingen oppleves som forfordeling, snakker de åpent om hva de gjør, og hvorfor.
–Vi har brukt mye tid på å informere alle ansatte om muligheter og praksis rundt tilrettelegging. Samtidig er vi tydelige, og vi stiller krav. Det er jo en grense for hvor langt vi kan gå. Men det er det full forståelse for, sier Norman-Johansen.

Sutrefritt miljø

Fokuset på muligheter fremfor problemer betyr ikke at hverdagen er problemfri. Men diskusjonene har blitt mer konstruktive.
–Vi skyver ikke problemene under teppet, men løser dem etter hvert som de dukker opp. Folk oppfordres til å bringe eventuelle problemer til torgs, men ikke uten å ha forslag til løsning. Vi er også bevisste på at vi snakker med, og ikke om. Dette har gjort mye med arbeidsmiljøet. Det gjør at du skifter fokus fra person til sak. På forrige personalmøte hadde vi ikke en eneste sutresak. Da kan vi bruke tiden vår langt mer konstruktivt, til å fylle på med fag og bygge kompetanse, konstaterer rektor.

Fremmer kompetanseheving

Drammensskolen tilrettelegger også mer og mer i forhold til kompetanse. De er opptatt av å bruke rett kompetanse på rett sted.
–Vi ser etter styrkene hos den enkelte, finner ut hva folk trives med og er gode på, og understøtter dette slik at hver enkelt kan utvikle seg videre. Personlig utvikling er motiverende for de fleste av oss, avslutter Evy Nes.