Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Hos Gjøvik Trevare har seniorene fått tilbud om formell kompetanse før de yngre medarbeiderne. Årsak: Bedriften likestiller eldre arbeidstakere med de yngre kreftene, og ser på dem som læremestere, rollemodeller og kulturbærere.

- Vi mener det er riktig at eldre arbeidstakere som gjennomfører opplæring i bedriften står "likt" med de yngre som skaffer seg fagbrev. Det er seniorene som først og fremst lærer opp nyansatte, og derfor er det naturlig å gi dem muligheten til å ta fagbrevet, sier daglig leder Eva Skogstad om bedriftens seniorpolitikk – en politikk som ikke kan betegnes som verken avansert eller svulmende.

- Vi likestiller seniorene med alle andre i bedriften, forteller hun. Ledelsen ved Gjøvik Trevare er ikke i tvil om at dette betaler seg.

Kulturbærere

Gjøvik Trevare har eksistert siden 1958 under ulike navn. Bedriften produserer vinduer og balkongdører, og har nesten 100 ansatte. Trevarefabrikken var raskt ute med å bli en IA-virksomhet og arbeider med IA på flere fronter, blant annet sykefraværsoppfølging og fleksible arbeidstidsordninger. Når det gjelder seniorsatsingen på fagarbeidere, så finner bedriften flere gode argumenter for akkurat dette.

- Det er de eldste som bærer kulturen i bedriften videre. De har også mye påvirkningskraft i opplæringsarbeidet. Derfor må vi satse der og ikke hoppe over et ledd. Dessuten gir det et signal innad i bedriften når godt voksne medarbeidere velger å bruke fritiden sin til å sette seg ytterligere inn i jobben, sier Skogstad.

Fordeler i det daglige

Henry Kristoffersen (59) har arbeidet ved Gjøvik Trevare i 20 år. I fjor var han en av 15 ansatte med lang ansiennitet i bedriften som tok fagbrev/svennebrev. Han tvilte på om han skulle kaste seg over oppgaven, men angrer ikke i etterkant.

- Vi har fordeler av fagopplæringen i det daglige. Blant annet kan vi bedre dokumentere hvorfor ting er slik de er, sier han om tiden på skolebenken. Fagbrevet har gitt Kristoffersen og kollegaene et mer enhetlig og riktig syn på hva som gir avvik i produksjonen.

- Noen kroner mer i timen har det også blitt, selv om dette ikke var hovedgrunnen til at jeg gjennomførte fagutdanningen, smiler produksjonsarbeideren. Selve utdanningen er bekostet av bedriften. Kristoffersen måtte på sin side stille fritid til rådighet.

- Fagbrev gir respekt for produktet, noe som i sin tur gir fornøyde kunder, supplerer Skogstad. Hun mener det har spesielt mye å si med tanke på eksportmarkedet at bedriften har mange ansatte med fagutdanning – også blant seniorene.

Både Skogstad og Kristoffersen påpeker at eiernes holdning til bedriften har stor betydning for satsningen på fagutdanning. Mest mulig penger i utbytte på kortest mulig tid er etter deres mening ikke å så for fremtiden.

- Vi fikk ny eier for noen år siden. Etter eierskiftet har vi hatt gode overskudd og investert mye. Eieren har lagt igjen penger i bedriften, og vært en pådriver for at de ansatte skal ta fagutdanning. Forankring i ledelsen er helt avgjørende, og det motsatte ville vært en bremsekloss. Det er langsiktig tenkning å øke kompetansen i stedet for å flagge ut, poengterer begge to.