Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

I 2002 var det krisemøte i Mandal kommune. Sykefraværet blant renholderne var oppe i 20 prosent, og noe måtte gjøres. Nå er fraværet på 5,5 prosent, kun én er langtidssykmeldt og de aller fleste gleder seg til å gå på jobb.

Det har skjedd mye for de kommuneansatte renholderne i Mandal. For å få ned sykefraværet bestemte kommunen seg for å organisatorisk samle alle renholderne i avdelingen for bygg, og å ansette en renholdsleder med faglig tyngde.

Lill Toni Ramvik fikk jobben som renholdsleder, og det første hun gjorde var å arrangere et åpent møte med alle sammen – total 38 fast ansatte og 10 vikarer. Mange hadde aldri møtt hverandre før.

Forebyggende IA-prosjekt

– Jeg begynte med å følge opp hver enkelt av de ansatte som en del av kommunens nærværsprosjekt. De fleste opplevde seg selv som nederst på budsjettstigen, og at ingen hadde et helhetlig ansvar for dem, eller tilstrekkelig faglig kompetanse til å følge opp arbeidshverdagen. Nå har vi eget budsjett, og har allerede rukket å innføre en rekke tiltak for å bedre både trivsel og helse, miljø og sikkerhet, forteller Ramvik.
– Vi har hatt et møte med en ergonom, samt BHT, om hvordan vi kan forebygge slitasje i jobbsituasjonen. I tillegg har vi hatt besøk fra et firma som har demonstrert utstyr som letter arbeidet, forteller Ramvik. Hun har også gått løs på turnuslistene, slik at flest mulig skal få tilpasset arbeidet best mulig. For eksempel har en god del av renholderne vasket flere steder i byen. Nå skal så mange som mulig jobbe på ett sted.

Ramvik har også aktivt brukt virkemidlene som IA-avtalen gir tilgang. Hun har fått hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen, samt brukt Trygdeetatens virkemiddel "kjøpe av helsetjenester" til to av renholderne som sto i helsekø. Hensikten er at sykmeldte ansatte kan få behandling på et tidligere tidspunkt enn om de står i ordinær venteliste. Målet er at arbeidstakerne skal vende tidligere tilbake til arbeidslivet.

Det er også startet et IA-prosjekt for å forebygge allergi blant renholderne.
– Tre av fem renholdere blir allergiske på grunn av kjemikalier. Redusert kjemikaliebruk gir mindre allergi og en direkte økonomisk gevinst. Vi har spart 150.000 kroner i 2004 bare ved å redusere kjemikaliebruken. Og pengene vi sparer brukes til innkjøp av nytt utstyr som forebygger slitasje. For eksempel maskiner for gulvvask, nye mopper, nye tavlemopper og nye glasskluter, for å nevne noe, sier Ramvik.

Helsefremmende renholdskrav

Som renholdsleder har Ramvik også satt krav til kommunen om miljøhensyn som skal ivaretas i oppførte nybygg. Disse kravene er utarbeidet i samarbeid med bedriftshelsetjenesten, Trygdeetatens arbeidslivssenter og verneombudet i kommunen. Blant annet er fotlister svartelistet, ledninger skal vekk fra gulvet, gulvene skal være vedlikeholdsfrie og toaletter skal festes i veggen.

I tillegg til forslagene til ny kommunal byggeskikk, har renholdsavdelingen oppfordret kommunens ansatte til å rydde kontorene sine og helst unngå for mange støvsamlende pyntegjenstander.
– Alle verneombud og enhetsledere har fått brev om dette. Vi har sagt at vi stiller opp hvis noen trenger hjelp til å rydde, ler Ramvik. Men bak latteren ligger det også alvor. Støv er nemlig en viktig årsak til en rekke helseplager – noe få tenker over.
– Vi setter mål for innemiljøet. Det skal være så bra at en allergiker uten problemer kan være her. En hyggelig tilleggsgevinst er jo også at kommunen vil spare på et mer effektivt renhold når dette blir gjennomført, Sier Ramvik.

Den driftige renholdslederen har også gjennom prosjektgruppa laget et forslag til avfallsplan for kommunen, hvor det settes krav til den enkelte ansatt med hensyn til sortering og plassering av avfall.

Sparte et år

Linda Lie har jobbet som renholder i Mandal kommune siden 2000, og var sykmeldt da renholderne ble samlet i en avdeling med Ramvik som ny leder. – Nervene i håndleddet lå i klem og ga store smerter i hånda og fingrene. Da Ramvik inviterte meg til samtale sto jeg i fare for å bli sykemeldt i mer enn et år på grunn av sykehuskø, forteller Lie. Hun innrømmer at hun var redd for at dette sykefraværet ville koste henne jobben.

Resultatet ble i stedet en søknad om å kjøp av helsetjenester. Det tok drøyt to uker før hun fikk operasjon, og etter tre ukers sykmelding var hun tilbake i full jobb.
– Tidligere hadde vi ingen faglig leder som hadde kunnskaper til å kunne tilrettelegge for oss. Både i forhold til utstyr og helse. Nå vet vi at ting blir tatt hånd om, noe som igjen er veldig motiverende. Jeg blir mer engasjert i jobben min, og har fått en slags yrkesstolthet. I tillegg har jeg fått en helt ny livskvalitet uten smerter og uvisshet om framtida, sier en fornøyd Linda Lie.

I januar 2005 er det bare én langtidssykemeldt på renholdsavdelingen. Sykefraværet er nede i 5,5 prosent, og trivselen og samholdet i avdelingen har nådd helt nye høyder.