Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

"Lars" ble psykotisk da han var soldat på Balkan. Han fikk god hjelp til å komme seg på beina igjen. Etter det har han klart seg selv og det er bare de nærmeste som kjenner historien hans.

I dag er Lars en ansvarsfull medarbeider i omsorgssektoren.

- Jeg har ikke vært borte én dag fra jobben siden jeg begynte for seks år siden. Jeg har samboer på femte året, egen leilighet og katt. Jeg har lagt "episoden" bak meg. Jeg har ikke behov for å fortelle arbeidsgiver eller kolleger om psykosen min, jeg er redd for å bli stigmatisert. Redd for at det skal ødelegge for meg i arbeidslivet.

Nedtur

Lars likte seg godt i militæret. Han var en munter soldat full av liv og pågangsmot, og han fikk godt skussmål da han søkte tjeneste på Balkan for åtte år siden.

- Det begynte som søvnmangel og påfallende uro ganske kort tid etter at tjenesten begynte. Etter hvert følte jeg meg mer og mer sprø, jeg fikk tvangstanker og følte at noen var etter meg.

Psykosen ført til at Lars ble sendt hjem til Norge.

- Det ble en hjemtur i hui og hast, rett til akuttmottaket på Gaustad sykehus. På Gaustad fikk jeg endelig sove. Jeg fikk medisiner og oppfølging av psykiater.

Han var skuffet og følte på nederlaget over ikke å klare tjenesten.

- Det var skikkelig nedtur, særlig fordi jeg var toppmotivert for å gjøre en innsats der nede.

Fikk kunnskap

- Jeg var redd, jeg var 20 og hadde ikke hadde peiling på psykisk sykdom.

Etter noen uker kom Lars over på subakutt avdeling og fikk informasjon og kunnskap om hva han hadde vært igjennom.

- Jeg lærte å kjenne meg selv og forstå hvorfor dette hendte meg. Jeg var i en krigssituasjon, og det kan i seg selv utløse en psykose. I en periode i ungdomstida røykte jeg mye hasj. Det var nok et slags ungdomsopprør etter å ha vært helt streit og mot den skikkelige familien min.

Lars la speiderlivet bak seg og var på jakt etter nye miljøer. Han var nysgjerrig og søkende.

- Hasjen ga meg gode øyeblikksopplevelser. Jeg tenkte ikke på konsekvensene av røykingen før faren min tok meg på fersken og ga meg en lekse. Da sluttet jeg over tvert. Dette skjedde flere år før jeg vervet meg til tjeneste på Balkan, men jeg har forstått at det likevel kan ha vært en medvirkende årsak til psykosen.

- Nå er jeg trygg på meg selv og kjenner mine egne reaksjoner. Jeg vet for eksempel at jeg kan få søvnproblemer av for mye alkohol. Det fikk jeg erfare på en guttetur til Syden som ble litt for fuktig. Jeg kjenner signalene fra kroppen og vet hvordan jeg må innrette meg.

Skaffet seg jobb

Lars var sykmeldt i ett år fra militæret og mener han fikk den hjelpen og oppfølgingen han hadde behov for. Han brukte noen måneder på å finne ut hva han ville gjøre.

- Jeg luktet litt på forskjellige utdanninger og tok noen enkle strøjobber. Gjennom en stillingsannonse fant jeg den jobben jeg har i dag. Jeg har ikke behov for noe spesielt og tar ingen medisin mot psykose. Jeg er frisk og tror ikke at jeg blir psykotisk mer.

Lars synes han får brukt sine egne erfaringer i jobben.

- Jeg har nok et øye for hvordan folk rundt meg har det, jeg har lett for å vurdere psyken til folk og forsøker å skjerme de jeg jobber sammen med når jeg opplever at arbeidspresset blir for stort.

Utarbeidet av Idébanken – inkluderende arbeidsliv