Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

I et prosjekt har 40 tjenestesteder i pleie- og omsorgstjenesten i Bærum kommune samarbeidet med det lokale trygdekontoret, Arbeidslivssenteret samt personalenheten og HMS-enheten for å få ned langtidsfraværet. Gevinsten er lavere sykefravær og økt kompetanse på oppfølging og forebygging av sykefravær.

1. januar 2003 ble Bærum kommune IA-virksomhet. Det viktigste de ønsket å oppnå, var større fokus på den enkelte arbeidsplass som hovedarena for sykefraværsarbeid. Bærum kommune har i mange år hatt gode rutiner for å følge opp sykmeldte medarbeidere. Men sykefraværet i pleie- og omsorgstjenesten har likevel vært høyt lenge, og i 1.kvartal 2004 var det på 14 prosent. Dette ønsket kommunen å gjøre noe med. Pleie- og omsorgstjenesten i Bærum kommune består av 79 tjenestesteder. Tjenestene omfatter arbeid rettet mot psykisk og fysisk funksjonshemmede, hjemmeboende eldre, sykehjem og seniorsentre.

Samarbeid i pleie og omsorg

I desember 2003 fikk kommunen en forespørsel fra Arbeidslivssenteret i Akershus og Bærum trygdekontor om å delta i et prosjekt hvor den overordnede hensikten var å få til et styrket tverrfaglig samarbeid mellom trygdeetaten og kommunen. Siden sykefraværet i pleie og omsorg hadde vært høyt over tid, var det naturlig å rette fokus i prosjektet mot denne sektoren. Prosjektet ble kalt "Sykefraværsarbeid på arbeidsplassen". Deltakerne i prosjektet var HMS-enheten, personalenheten, Bærum trygdekontor og Arbeidslivssenteret, i tillegg til tjenesteledere i pleie og omsorg. To saksbehandlere fra Bærum trygdekontor ble øremerket dette prosjektet, og tok seg av all oppfølging av saker knyttet til de tjenestestedene som var med i prosjektet. Prosjektet har til nå blitt kjørt i to omganger, og den siste omgangen blir avsluttet våren 2005.

Målsetningen med prosjektet var å halvere antall tjenestesteder i pleie og omsorg med sykefravær over 10 prosent. Det ble poengtert at prosjektet skulle være mest mulig praktisk rettet, og at enkeltsakene i størst mulig grad skulle løses ute på tjenestestedet der de oppstår. Det meldte seg til sammen 40 tjenesteledere til prosjektet. Disse tjenestelederne deltok innledningsvis på et dagsseminar der relevante tema innen sykefræværsarbeid ble tatt opp. Tjenestelederne fikk selv anledning til å spille inn på forhånd hvilke tema de ønsket belyst. I tillegg ble kommunens rutiner for oppfølging av fravær gjennomgått, samt verktøyet "IA funksjonsvurdering – en samtale om arbeidsmuligheter".
– Tjenestelederne meldte så ifra til medlemmene i prosjektgruppa om kompliserte enkeltsaker. Dette kunne være saker der enkeltpersoner hadde et langt og komplisert sykefravær, noen ganger kombinert med personalsaker. Sakene ble beskrevet på egne skjemaer som ble sendt til HMS-enheten seinest en uke før medlemmene i prosjektgruppa møttes hos tjenestelederen, sier Inga Smaaland, leder for helse-, miljø- og sikkerhetsavdelingen i Bærum kommune.

Løste sakene raskt

Noen av sakene kunne løses umiddelbart når deltakerne i prosjektgruppa møttes hos tjenestelederen. Andre saker var mer kompliserte og trengte mer oppfølging. Til sammen ble det meldt inn drøyt 100 saker. Omtrent 50 av dem ble løst, enten ved at medarbeideren ble friskmeldt eller i noen tilfeller ved at de sluttet.

I samme periode gikk sykefraværet for de hjemmebaserte tjenestene i kommunen ned fra 14 prosent i 1. kvartal 2004 til 11,5 prosent 1. kvartal 2005. Nedgangen skjedde til tross for at kommunen samtidig var i gang med en omfattende økonomisk innstramningsprosess.
– Tjenestelederne sa i evalueringen av prosjektet at de opplevde det som veldig positivt. De mente opplæringen og tett oppfølging ga dem økt kompetanse i hvordan de skal arbeide med oppfølging av sykefravær. Tjenestelederne sa også at de trodde den nye kompetansen virket forebyggende på sykefraværet i virksomheten. Den økte dialogen med medarbeidere og støtteapparatet i og utenfor kommunen, ga nemlig både tjenestelederne og medarbeiderne økt selvtillit til å diskutere vanskelige problemstillinger generelt, sier Finn Johnsen, som var prosjektleder.

Kraftig reduksjon i sykefravær

Sykefraværet ved Haugen arbeidslag har falt kraftig i løpet av det siste året, fra 34 prosent i 2. kvartal 2004 til 6,3 prosent i mai 2005. Tjenesteleder Bjørn Torbjørnsen deltok i prosjektet "Sykefraværsarbeid på arbeidsplassen", og er veldig fornøyd med bistanden han fikk. Han mener samarbeidet med prosjektgruppa har vært en viktig årsak til reduksjonen i sykefraværet ved Haugen. Torbjørnsen sier at ett av resultatene av samarbeidet er en mye tettere dialog mellom ledelsen og øvrige medarbeidere. I tillegg til faste medarbeidersamtaler, sørger han også for jevnlig å prate med alle medarbeidere i både en formell og uformell setting. Tidligere var ikke denne kontakten mellom ledelse og øvrige ansatte like hyppig. Torbjørnsen tror også at omleggingen av arbeidslagets oppgaver er en viktig årsak til reduksjonen.

– Medarbeiderne har ikke lenger ansvar for hjemmehjelpoppdrag utenfor institusjonen. Et annet arbeidslag har nå fått det ansvaret. Det betyr at vi har kunnet tydeliggjøre de resterende arbeidsoppgavene våre. Resultatet er at medarbeiderne våre i større grad kan fokusere på de faste rutinene for beboerne ved Tokerudkollen 41, sier Torbjørnsen.

Tillitstid

"Tillitstid" er et annet tiltak som kommunen har innført ved mange av tjenestestedene i pleie- og omsorgstjenesten. Tillitstid går ut på at enkelte ansatte på grunnlag av individuell avtale kan få inntil 20 prosent redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon. Den ansattes funksjonsevne har vært et viktig element i vurderingen av hvem som skal få inngå denne avtalen. Tanken har vært at de som av en eller annen grunn står i fare for å bli sykmeldt skal prioriteres. I alt ble det inngått 30 avtaler om tillitstid i pleie- og omsorgssektoren i 2005. Alle tjenestelederne fikk et budsjettilskudd for hver ansatt som deltok. Tilskuddet skulle delvis dekke lønnstutgiftene.

Det ble ikke lagt noen føringer fra kommunen om hva deltakerne skulle gjøre i tiden de fikk ekstra. Pleie- og omsorgsleder, Turid Lohne Velund, påpeker at deltakerne som fikk tillitstid ofte var fysisk slitne, og derfor brukte den ekstra tiden på å slappe av og hente seg inn igjen.
– Deltakerne opplevde å bli mer uthvilte og ha mindre helseplager. Trivselen og energien deres økte også på jobb. Flere ga uttrykk for at tiltaket gjorde så stor forskjell at deres reelle pensjonsalder kunne bli utsatt med to til tre år. Prosjektet i pleie- og omsorgstjenesten har ikke hatt noen aldersgrense.

Andre prosjekter som pleie og omsorg i Bærum kommune har iverksatt:

  • Ny energi – trening i arbeidstida for ansatte som jobber turnus. Prosjektet består av pausetrening og trening utenfor arbeidsplassen. Pausetreningen skjer på avdelingene og varer i fem til ti minutter hver gang. Treningen utenfor arbeidsplassen skjer til faste tider i forbindelse med vaktskifte.
  • Coaching av ledere – coache med fokus på teambuilding. Prosjektet er et kostnadsfritt samarbeid med HMS Vital, og coacher leies inn for å coache tjenesteledere.
  • Løfteteknikk – kartlegging av eksisterende hjelpemiddel, vurdering av behov for nye, samt gjennomføring av opplæring i hvordan løfte riktig slik at man unngår belastningsskader. Prosjektet var fremdeles i planleggingsfasen 1. juli.
  • 3 + 3 – turnusordning der hver ansatt jobber tre dager og deretter har tre dager fri, gjennom hele året.
  • KID – kurs i mestring av depresjon er igangsatt som et virkemiddel for langtidssykmeldte