Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

– Å kunne norsk er suksesskriteriet nummer én for å bli inkludert, mener Farshid Ezligini, bioingeniør og seksjonsleder for komponentframstillingen på Blodbanken. Han er med i den interne arbeidsgruppa i lederrekrutteringsprosjektet

– I inkluderingsarbeidet gjelder å være åpen og ærlig, ellers blir man ikke troverdig verken for etniske nordmenn eller blant minoritetene, sier Farshid Ezligini.
 
- Det har vært en spennende prosess å delta i utviklingen av lederutviklingsprogrammene, og veldig morsomt at så mange er interessert.
 
Ingen er garantert en lederjobb etter å ha gjennomført programmet. Den enkelte må selv søke på ledige stillinger. Om man ikke får napp på Ullevål, gir lederutviklingen kompetanse til stillinger utenfor sykehuset.

Må kunne kommunisere

Farshid Ezligini snakker godt norsk.

– Jeg var fast bestemt på å lære meg norsk. For å bli inkludert må du lære språket i det landet du kommer til, det gjelder over alt og er ikke spesielt i Norge. Det er helt elementært; du må gi noe selv for å få noe igjen.
Bioingeniøren poengterer viktigheten av å bruke tid.

– Å inkludere betyr å vise hverandre tillit og respekt, og integreringen skjer ikke over natta. Jeg har opplevd at folk blir reserverte og usikre på det de opplever som fremmed. Vi må tillate oss å bruke tid på å bli kjent.

– På sykehuset går selvsagt driften først, her har vi en jobb å gjøre og vi må kunne kommunisere. Det er mennesker som møtes, ikke bare kulturer.

En tung start

Farshid Ezligini kommer opprinnelig fra Iran. Han er utdannet sykepleier fra hjemlandet.

– Jeg fikk ikke med meg eksamenspapirene mine, de lå hos myndighetene og var umulig å få med seg. Jeg sjekket om det var mulig å ta eksamen i sykepleiefagene her, men Sykepleierforbundet mente det var helt utelukket, forteller han.
Eksamenspapirene fra videregående skole i Iran hadde Farshid Ezligini med seg, men det var ikke så lett å få dem godkjent i Norge.

– Jeg søkte først på ingeniørutdanning og for å komme inn måtte jeg ta flere fag fra videregående som jeg hadde gode karakterer i fra Iran. Det kostet meg ett år, og omsider kom jeg inn. Men helsearbeideren i meg meldte seg etter en stund, og bioingeniørutdanningen fristet mer. Nå har jeg arbeidet på Ullevål i ni år, de fem som leder.

Farshid Ezligini mener det er tungt å måtte starte helt på nytt med utdanning når man faktisk har utdanning fra hjemlandet. Det er mange som ikke har tålmodighet og økonomi til å gå tilbake til start, og de ender opp i jobber som de er overkvalifisert i. Andre bruker flere år før de kan ta i bruk faget sitt.

– Jeg har stor forståelse for at norske myndigheter må hindre juks, men jeg mener at dette må kunne gjøres på en smidigere og mer fleksibel måte.